Sett fra innbyggernes ståsted skal fremtidens lokalsamfunn være et godt sted å bo, som understøtter selvstendighet, mestring og opplevelse av god livskvalitet gjennom hele livsløpet, uavhengig av helse og funksjon.
Disse hovedutfordringene kan ikke løses av helse- og omsorgssektoren alene, men krever en samskapende og tverrsektoriell tilnærming. En vesentlig andel av helse skapes utenfor helse- og omsorgssektoren. En holdning om at det holder å gjøre mer av det samme, bare bedre, er derfor ikke bærekraftig på sikt. Eldre er en svært heterogen sammensatt gruppe, men de aller fleste er aktive og selvstendige og mestrer eget liv uten behov for tjenester fra kommunen. En forutsetning for måloppnåelse i reformen, er derfor å bidra til en samfunnsutvikling der helsefremming og forebygging får større plass, også innenfor tjenestene. Videre at eldre forstår hvordan de selv kan bidra til en god alderdom gjennom gode levevaner og tidlig planlegging. Målet er at eldre får bidratt med sine ressurser, får flere gode leveår, beholder god helse lenger og opplever egenmestring og god livskvalitet.
Det er grunn til å tro at jo mer Leve hele livet er drevet av helse- og omsorgssektoren, i desto større grad vil andre sektorer og andre aktører ikke involvere seg eller bli involvert. Samtidig forutsetter fremtidig bærekraft at de eldre selv tar et større ansvar for å planlegge egen alderdom, selvfølgelig uten at dette skal frata det offentlige deres ansvar for å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester når det er behov for det. Målet må imidlertid være at innsats fra ulike aktører bidrar til å utsette behovet for helse- og omsorgstjenester og samtidig reduserer det samlede behovet for tjenester gjennom hele alderdommen.
Et bredt og langsiktig samfunnsperspektiv i kommunenes planarbeid er en forutsetning for at man også kan opprettholde gode tilbud, tiltak og tjenester til sine eldre. Samtidig viser rapporteringen fra regionene i 2022 at planleggingsoppgaven fortsatt oppleves som en krevende oppgave i flere kommuner. Plankompetansen er en sårbar ressurs i mange kommuner og manglende kapasitet og nedprioritering av den generelle planoppgaven er ofte begrunnelsen for at dette ikke er godt nok ivaretatt. Det vil derfor fortsatt være behov for å støtte kommunene i arbeidet med analyse og langsiktig planlegging i videre arbeid.
Rapporteringene fra de regionale støtteapparatene viser langt på vei det samme bildet som fremgår av underveisrapporten fra OsloMet. Det er en økende bevissthet i kommunene om den demografiske utviklingen og behovet for langsiktig og tverrsektoriell planlegging. Noen har kommet godt i gang, mens andre er i startgropen. Tid er en viktig faktor, sammen med fortsatt systematisk støtte, veiledning og tilbud om gode arenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling.
Det må jobbes videre i 2023 med en økt tverrsektoriell forankring. Grunnleggende tema som f.eks. planarbeid, frivillighet, bolig, transport og kultur ligger under andre sektorer. Det er en viktig forutsetning for at kommunene skal lykkes at vi bidrar til god forankring og tydelig eierskap til reformen på tvers. Dette ble konkretisert og utdypet i vår årsrapport for 2021 og vi ser at disse perspektivene nå legges til grunn i planleggingen av den nye Bo trygt hjemme-reformen, som kommer i 2024.
Gjennom arbeidet med Leve hele livet har systematikk og bred involvering fått økende oppmerksomhet i kommunene, og rapporteringen gir innspill til suksessfaktorer og flaskehalser fra Leve hele livet-arbeidet som vil være nyttige erfaringer å ta med seg i arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen. Helt konkret kan innspillene oppsummeres slik:
- Reformen presenteres som en samfunnsreform ved oppstart
- Bred involvering og forankring i administrativ og politisk ledelse
- Tverrsektorielt samarbeid
- Samskaping med frivillige og lokalt næringsliv
- Kapasitet til å gjennomføre oppgavene
- Flere møteplasser for innbyggerdialog
- Kompetanseheving, rekruttering og å beholde personell er en forutsetning
- God informasjonsflyt og målrettet kommunikasjonsarbeid internt og eksternt
Årets to rapporteringer viser at kommuner i økende grad har fått til en bedre dialog og forankring i kommuneledelsen. De regionale støtteapparatene må fortsette den gode jobben med å forankre i kommunens politiske og administrative ledelse.
De regionale støtteapparatene må fortsatt vurdere om de har de riktige kontaktflatene mot kommunene samlet sett. Herunder vurdere om tilbudte nettverk og de tema som løftes inn på disse arenaene er tilstrekkelig for å ivareta kommunenes behov og de overordnede målene med arbeidet. Helsedirektoratet vil følge opp de regionale støtteapparatene på dette punktet.
Som nevnt i underveisrapporten fra OsloMet er det mange kommuner som opplever det som problematisk å formidle et budskap om at seniorene selv må ta større ansvar for egen alderdom og det etterspørres mer drahjelp fra nasjonalt nivå. Det må unngås at befolkningen og andre aktører sitter igjen med opplevelse av at kommunen vil bygge ned sitt tilbud og overføre mer ansvar og oppgaver til den enkelte. Det er viktig å finne den gode inngangen til en lokal dialog om hvordan man kan opprettholde bærekraftige lokalsamfunn. Her ligger et stort arbeid med å åpne kommunene mot befolkningen gjennom arenaer for dialog med innbyggerne, samskaping gjennom bred inkludering og involvering og aktiv bruk av eldrerådene og andre organisasjoner som representerer viktige målgrupper. "Planlegge litt"-kampanjen er et utgangspunkt og det er allerede tilrettelagt materiale som kan tas i bruk som del av dialogen. Det er et større potensiale i å få regionalt støtteapparat til å kommunisere dette videre til kommunene, og kommunene til å ta det i bruk.
Rapporteringen viser en større deltakelse i relevante nettverk og det løftes frem betydningen av å samarbeide på tvers av sektorer og mellom kommuner. Nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn har blitt nevnt som en viktig arena for erfaringsdeling. Nettverket har stor oppmerksomhet på tverrsektorielt samarbeid og forankring. Denne tilnærmingen med samarbeid på tvers og grundig forankring tilfører gode erfaringer til Leve hele livet og andre satsninger.
Både mai- og novemberrapporteringen fra de regionale støtteapparatene viser at det er en økende bevissthet i kommunene om den demografiske utviklingen og behovet for langsiktig og tverrsektoriell planlegging. Disse temaene har vært sentrale i kommunikasjonsstrategien til Leve hele livet, og vår vurdering er at det viser effekten av tydelig og målrettet kommunikasjonsarbeid. Målrettet kommunikasjonsarbeid bør også prioriteres i det videre arbeidet med reformen og i overgangen til arbeidet med Bo trygt hjemme.
Leve hele livet er et viktig og nødvendig utviklingsarbeid og kommunene har sluttet opp om arbeidet. En viktig suksessfaktor i arbeidet har vært etableringen av regionale støtteapparat i hvert fylke. Statsforvalterne, KS regionalt og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er de sentrale aktørene, men regionalt har man også trukket inn blant annet fylkeskommunen, fylkeseldreråd, helseforetak, Husbanken og regionale utdanningsinstitusjoner i arbeidet. Generelt ligger det et stort potensial i bedre samordning av nasjonale og regionale aktører, både de som bidrar inn i nasjonalt utviklingsarbeid og de som bidrar i spredning og implementering av nasjonale satsinger og initiativ. Det kan gi større kraft i gjennomføringen av nasjonal politikk og det kan ikke minst gi kommunene bedre forutsetninger for å forstå hvordan statlige føringer henger sammen og kan brukes når kommunen skal omsette statlige føringer til lokalt utviklingsarbeid.
For nærmere oversikt over planlagte aktiviteter og tiltak viser vi til vedlegget til rapporten.