Det er ikke entydig hva fødeland har å si for hvordan kvinnene skåret på indikatorene. Men kvinner som er født i Afrika eller Asia og til dels Øst-Europa skiller seg noe fra dem som er født i Norge. Kvinner som er født i Afrika eller Asia oppgir signifikant dårligere erfaringer enn kvinner født i Norge på ni av de 17 indikatorene, mens de oppga signifikant bedre erfaringer på alle indikatorene om informasjon. Kvinner født i Øst-Europa har signifikant bedre erfaringer enn kvinner født i Norge på alle indikatorene for barseloppholdet og informasjonsindikatorene under svangerskap og barselomsorg i kommunen.
Det er heller ikke entydig hva utdanningsnivå har å si for skåren på indikatorene. Kvinner med videregående skole som høyeste utdanningsnivå skåret signifikant høyere på åtte indikatorer og signifikant lavere på fire indikatorer sammenliknet med kvinner med høyere utdanning (høyskole/universitet >4 år). Det var spesielt på indikatorene for informasjon at kvinner med videregående skole som høyeste utdanningsnivå skåret høyere. På fem av indikatorene var det ingen signifikante forskjeller mellom ulike utdanningsnivå.
På indikatorer om tilknytning til arbeidslivet skåret kvinner som var sykmeldte, uføre eller på arbeidsavklaringspenger (AAP) signifikant lavere på tiav de 17 indikatorene sammenliknet med yrkesaktive kvinner. Størst var forskjellen for de fem indikatorene som omhandler erfaringer på sykehus. På de fem indikatorene som omhandler informasjon, skåret kvinner som var arbeidsledige signifikant høyere enn de yrkesaktive.
Førstegangsfødende og de med fire eller flere tidligere fødsler, skilte seg noe fra dem som hadde én til tre fødsler.
Førstegangsfødende skåret gjennomgående dårligere enn dem som hadde født én eller to ganger tidligere, og signifikant dårligere på henholdsvis åtte og ti av indikatorene. Førstegangsfødende skåret imidlertid signifikant bedre enn dem som hadde født én gang tidligere på «informasjon om barnet på barselavdelingen», og signifikant bedre enn dem som hadde født to ganger på «ivaretakelse av partner på barselavdelingen».
Kvinner som hadde født fire eller flere ganger tidligere, skåret gjennomgående dårligere på indikatoren sammenlignet med kvinner med tre eller færre fødsler bak seg. Unntakene er indikatorene:
- informasjon om kvinnens helse på både barselavdeling og på helsestasjonen
- informasjon om barnet på barselavdelingen
- rammer og organisering på barselavdelingen
På disse indikatorene hadde kvinner som har født fire eller fem ganger tidligere høyere indikatorverdi.
Det er gjennomgående at de som oppga å ha utmerket fysisk helse har de høyeste skårene på alle indikatorene, og at skåren synker med dårligere helse. De som oppga å ha dårlig fysisk helse skåret lavest på samtlige indikatorer, unntatt «svangerskapskontroll hos fastlegen». Her oppga de tilnærmet lik skår som de med utmerket helse. I tillegg ga de marginalt bedre skår enn de med nokså god helse på indikatorene om ultralyd.
For psykisk helse gjelder det samme mønsteret som fysisk helse. Kvinner med utmerket psykisk helse skåret best, deretter er tendensen avtagende med dårligere helse. Det varierer en del om de som oppga dårlig eller nokså god psykisk helse ga de dårligste vurderingene.
Kvinner med svangerskap kortere enn 28 uker skåret dårligere enn andre på de fleste indikatorene. Unntakene var
- relasjon til personalet på fødeavdelingen, hvor de skåret best
- ivaretakelse av partner på fødeavdelingen
På disse indikatorene var det ganske små forskjeller mellom beste og dårligste skår, henholdsvis tre og fire poeng, mens det for andre indikatorer var betydelig forskjell. Størst forskjell var det på indikatoren «informasjon under svangerskapet» med 22 poeng. Også på de andre informasjonsindikatorene skårer disse kvinnene betydelig dårligere enn andre kvinner. Forskjellen til beste skårer var 15 til 19 punkter for disse indikatorene. Kvinner som hadde svangerskap over 40 uker, gir gjennomgående en marginalt dårligere skår enn dem som fødte etter 38 til 40 uker.
De fleste kvinnene har en liggetid kortere enn fire døgn. En lang liggetid kan indikere at det har vært komplikasjoner i forbindelse med graviditet og/eller fødsel. Kvinner med liggetid på mer enn 14 dager skåret betydelig lavere enn andre svarere på flere av indikatorene. På indikatoren «ordinær» ultralyd skåret disse elleve poeng dårligere enn den beste gruppa. Kvinner med liggetid lenger enn 14 dager, skåret dårligere enn den beste gruppa på indikatorene «relasjon til personalet» og «rammer og organisering» når de vurderte fødeavdelingen. På indikatoren «informasjon om barnet på barselavdelingen» skåret kvinner med liggetid mer enn 14 døgn 19 punkter dårligere enn den beste gruppa, og på «informasjon om kvinnens helse» ti poeng dårligere.
De som hadde en spontan fødsel skåret gjennomgående bedre enn de som hadde fått fødselen indusert eller startet med keisersnitt. Forskjellene er imidlertid stort sett små, fra null til tre poeng. Størst forskjeller er det på indikatorene «relasjon til personalet» og «rammer og organisering ved fødeavdelingen», hvor forskjellen mellom høyeste og laveste skår er fem poeng.