Kapittel 3 Datagrunnlag og definisjoner

Datagrunnlag

Kostnader til legemidler i helseforetak er hentet fra Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk (SLS-databasen). Grunnlaget er begrenset til human ATC, og det er helseforetakenes innkjøpspris, inklusive eller eksklusive merverdiavgift, som legges til grunn for beregningene. Salgsdata for årene før 2012 var ikke tilgjengelig i databasen per 13. november 2025. 

I løpet av perioden som rapporten omfatter, er det gjort endringer i definisjonene av enkelte bruksområder. Ved endringer vil historikken bli kodet om. Blant annet er det tidligere bruksområdet HIV splittet i de to bruksområdene HIV-forebygging og HIV-infeksjon. Også for bruksområdet Sjeldne sykdommer er det gjort endringer. Immunglobuliner er tatt ut av bruksområdet og opprettet som et eget, og enkelte legemidler er reklassifisert fra bruksområdet Sjeldne sykdommer til Kronisk nyresykdom.

Ettersom SLS-databasen er dynamisk vil korreksjoner medføre at datagrunnlaget kan variere mellom ulike tidspunkt. Datagrunnlaget for denne rapporten er tatt ut 13. november 2025. Kostnader for spesialisthelsetjenesten er hentet fra Helsedirektoratets SAMDATA-publiseringer.

Korreksjon for prisvekst

Til korrigering av prisvekst benyttes prisindeks for legemidler og indeks for lønns- og prisvekst i statlige helsetjenester. Prisindeksen [4] for legemidler er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikkbank. Prisindeks for statlige helsetjenester, som benyttes til priskorrigering av kostnadene i spesialisthelsetjenesten, utarbeides av Statistisk sentralbyrå og leveres årlig til Helsedirektoratet. Tabell 5 viser årlig prisvekst og akkumulert prisindeks for legemidler og for spesialisthelsetjenesten.

Korreksjon for budsjettoverføring h-reseptordningen

I perioden 2012—2024 har ansvaret for flere legemiddelområder blitt overført fra folketrygden til h-reseptordningen i spesialisthelsetjenesten og dermed økt kostnadsnivået. Kapittel 1.1 viser kostnadsutvikling for h-reseptordningen og legemidler i helseforetak dersom det korrigeres for budsjettoverføringene.

Følgende budsjettoverføringer [5] i perioden 2012 til 2024 korrigeres det for:

• 300 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for kreftlegemidler i 2014.
• 1169 mill. kroner til overføring av ansvar for legemidler knyttet til anemi, blodkoagulasjon, hepatitt C, kolonstimulerende midler og veksthormoner i 2016.
• 730 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for PAH-legemidler per 01.07.2017 og flere kreftlegemidler per 01.05.2017.
• 1058 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for legemiddelgrupper til behandling av alvorlig astma, mastocytose, HIV, hepatitt B og C i 2018.
• 1283 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser, samt reversering til folketrygden av 145 mill. kroner for legemiddelet Xolair. Netto budsjettoverføring utgjorde 1138 mil kroner i 2019.
• 265 mill. kroner knyttet til legemidler til behandling av sjeldne tilstander og veksthormonforstyrrelser i 2020 (helårsvirkning av overføringen i 2019).
• 365 mill. kroner for legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler brukt i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor terapiområdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner (helårsvirkning fra overføring i 2020), samt for legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer.
• 7 mill. kroner i 2022 for helårsvirkning for enkelte legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer som ble overført i 2021