Risikoene er i hovedsak knyttet til datakvalitet, regelverksbehov og avhengighet til felles nasjonale tjenester.
En viktig risiko er knyttet til datakvalitet og egnethet i de underliggende kildene. Særlig gjelder dette bruk av registerdata, som ikke i utgangspunktet er etablert for direkte klinisk bruk. Variasjon i kvalitet, forsinkelser i oppdatering og ulik bruk av kodeverk kan påvirke relevans og tillit til pasientoppsummeringen. Dette forutsetter tiltak for strukturering, kvalitetssikring og løpende forbedring av kildene.
Konseptet er videre avhengig av nødvendige regelverksendringer. Dette gjelder både selve helsedataforordningen i norsk lovverk, men også en rekke berørte norske forskrifter. Særlig viktig blir reguleringen for å muliggjøre bruk av registerdata til helsehjelp, og etableringen av et implantatregister. Videre må man regulere ansvar, tilgang og bruk av opplysningene. Forsinkelser i regelverksarbeidet kan påvirke fremdrift og realisering.
Det er også en avhengighet til videre utvikling og avklaringer i europeisk samarbeid, herunder spesifikasjoner for innhold og semantikk i pasientoppsummering (EEHRxF). Endringer eller nye krav kan medføre behov for tilpasninger i nasjonale løsninger og kilder.
Konseptet forutsetter etablering og drift av felles nasjonale tjenester og infrastruktur, inkludert mekanismer for identitetshåndtering, tilgangsstyring og samhandling. Dette innebærer at flere aktører blir avhengige av samme tjenester, noe som stiller høye krav til tilgjengelighet, ytelse og robusthet. Videre er konseptet avhengig av at pasientjournalsystemer og andre aktører tar i bruk nødvendige standarder og grensesnitt for å kunne konsumere og vise pasientoppsummeringen. Selv om belastningen på disse systemene er redusert sammenlignet med en desentralisert modell, vil det fortsatt være behov for tilpasninger. Det er også en avhengighet til en etablering av en nasjonal løsning for identitetshåndtering, som muliggjør entydig identifikasjon av pasienter på tvers av land og systemer. Dette er en forutsetning for både nasjonal samhandling og grensekryssende deling av helseopplysninger.
Som i alle digitaliseringstiltak er løsningen og tilgjengeliggjøringen av denne liten del av selve tiltaket. Opplæring, informasjon, innføring, organisasjonsutvikling, standardisering, regelverksarbeid, myndighetsoppgaver og løpende forvaltning av tiltaket over år, gir store kostnader totalt sett. Det er svært viktig at tiltaket og løsningen er behovsbasert, til tross for at utgangspunktet for dette prosjektet er et sett lover og regler. Videre at man har klare mål og vet hva man vil oppnå med tiltak og ikke minst det gir verdi for aktørene.