Kapittel 3.1Demografiske endringer

Den demografiske utviklingen er utførlig gjennomgått og beskrevet i Opptrappingsplan for heltid og god bemanning[21], Helsepersonellkommisjonens Tid for handling[22] og Stortingsmelding 24 (2022-2023) Fellesskap og mestring[23]. I dette kapittelet fremheves derfor elementer som utdyper disse beskrivelsene videre med tanke på denne rapportens fokusområde på status for personell og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. De demografiske endringene vil kreve omstruktureringer som ikke kan vente, og som bør adresseres raskt.

Allerede fra 2030 vil det være flere tjenestemottakere over 65 år, enn barn og unge mellom 0 og 19 år[24]. Flere eldre gir en økt forsørgerbrøk[25]. I dette ligger det at en større andel av befolkningen vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, og det blir færre yrkesaktive per alderspensjonist.

Aldersgruppen 90 år og eldre vil øke drastisk fra 46.558 i dag til om lag 108.200 i 2040. Det tilsvarer en økning på 132,5 prosent[26]. Nesten 50 prosent av alle over 90 år utvikler demenssykdom, noe som er en av hovedårsakene til funksjonsnedsettelse, avhengighet og død blant eldre[27]. Selv om eldre har bedre funksjonsnivå nå enn tidligere, forventer Folkehelseinstituttet en stor økning i antall eldre med behov for kommunale omsorgstjenester[28]. Selv om man får flere friske leveår, trenger de fleste likevel mye tjenester de siste to årene av livet (ibid.).

Antallet mottakere av omsorgstjenester har økt med i underkant av 2,6 prosent fra 381.000 til 392.000 fra 2021 til 2022 (jf. figur A og tabell 43). Med den demografiske utviklingen beskrevet av

Helsepersonellkommisjonen er det all grunn til å anta at antallet og andelen brukere over 80 år vil øke betydelig i årene fremover. Andel av disse som har omfattende bistandsbehov ligger nå stabilt rundt 23 prosent, men har hatt en klar økning fra 2012 for brukere av institusjonstjenester og hjemmebaserte tjenester (jf. figur 10 og 11).

Figur A

Merknad til figur: Figuren viser antall brukere per 31.12.22

I en periode med reduksjon i antall og andel brukere i aldersgruppen 80-89 år og en lav vekst i antall 90 år og over, har antall mottakere av omsorgstjenester under 50 år økt betydelig (jf. figur A og tabell 43). Andelen i brukergruppen mellom 0-49 år har økt til over en fjerdedel av totalt antall brukere, jf. figur 13. Antall brukere 0-49 år krysset gruppen 80-89 år i 2018.

Pasientpopulasjonen er dermed under endring med stadig flere brukere, også yngre tjenestemottakere, med komplekse tilstander og økt behov for helsefaglig kompetanse. Årsakene bak utviklingen i antall og andel yngre tjenestemottakere er uklart. Mulige forklaringer er belyst, jf. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning[29]. Opptrappingsplanen peker på at nesten alle nye ressurser som er satt inn i omsorgstjenesten de siste 20 årene har gått til å dekke tjenestebehov til det voksende antallet yngre brukergrupper. Det er særlig nevrologiske tilstander som MS, hjerneslag, hode- og ryggskader, psykiske lidelser, utviklingshemming og rusproblemer som er utfordringene blant de yngre tjenestemottakerne (ibid.).

Andelen under 67 år utgjør i underkant av 50 prosent av brukerne i hjemmetjenesten i 2022[30].

Rapport fra tilsyn med tilskuddsordningen Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i 2022 viser at antallet brukere under 67 år som faller inn under ordningen ressurskrevende brukere økte fra 3.398 i 2004 til 7.948 mottakere i 2022[31]. Antallet mottakere i 2022 var imidlertid noe mindre enn antallet mottakere i 2020 som var på 8.140 (ibid.).