Kapittel 3 Tilgjengelighet

3.1 Andel kommuner/bydeler med frisklivssentral 2011-2023

Andelen kommuner/bydeler [4],[5] med frisklivssentral har økt fra 26 prosent i 2011 til 66 prosent i 2023. Mens det var en stor økning i perioden 2011-2014 (fra 26 til 57 prosent) har utviklingen flatet noe mer ut i resten av perioden. I perioden 2015-2023 har andelen økt fra 59 til 66 prosent.

Selv om andelen kommuner med frisklivssentral er relativt stabil i perioden 2015 til 2023 (rundt 60 prosent), viser en gjennomgang i SSB-rapporten om frisklivssentraler fra 2020 [6] at det er nokså stor gjennomstrømning i hvilke kommuner som har hatt frisklivssentral. Samlet er det mange flere kommuner som på et eller annet tidspunkt har hatt frisklivssentral. Det kan tilsi at flere kommuner enn de som har frisklivssentral i 2022 opplever behov for slike helsetjenester, men at de av ulike årsaker ikke velger å prioritere denne tjenesten i sine budsjetter, blant annet svak forankring i politisk og administrativ ledelse, svak kommuneøkonomi, manglende tilgang på personell og spredt bosetning i kommunen[7].

Andelen kommuner (inkludert 15 bydeler i Oslo) der innbyggerne har tilgang til frisklivssentral øker med stigende sentralitet. Mens 45 prosent av de minst sentrale kommunene oppgir at innbyggerne har tilgang frisklivssentral, så oppgir 100 prosent av de mest sentrale kommunene det samme.

Andelen kommuner der innbyggerne har tilgang til frisklivssentral øker med stigende kommunestørrelse både i 2016, 2019 og 2022. Mens 40 prosent av kommunene med under 2000 innbyggere oppgir at innbyggerne har tilgang til frisklivssentral i 2022, så er tilsvarende tall 92 prosent blant kommunene med 50 000 eller flere innbyggere. Utviklingen mellom 2016 og 2022 viser at andelen kommuner med egen frisklivssentral har økt blant de største kommunene og gått ned blant de aller minste kommunene. 

3.2 Andel av befolkningen som bor i kommuner/bydeler med frisklivssentral 2013-2023

Majoriteten av befolkningen har tilgang til frisklivssentral, det vil si til helsetjenester som gir støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer når de trenger det. I 2013 hadde 62 prosent av befolkningen tilgang til frisklivssentral. I 2023 var andelen 87 prosent. Dette er en økning på 15 prosentpoeng eller 1,6 millioner innbyggere.

I perioden 2011-2019 ble det i KOSTRA-skjema 1 spurt om kommunen har frisklivssentral. F.o.m. 2020 ble det spurt om innbyggerne har tilgang til frisklivssentral i egen kommune og om innbyggerne har tilgang i annen kommune. I perioden før 2020 kan noen kommuner som har svart ja på at de har frisklivssentral, ment at de har tilbudet i en annen kommune, mens andre kommuner kan ha svart nei på spørsmålet om de har frisklivssentral selv om de har tilgang i en annen kommune. SSB vurderer derfor at tallene i perioden 2011-2019 er mest sammenlignbare med tallene for "Andel kommuner med egen frisklivssentral f.o.m. 2020-2023 som er hhv. 65 % (2020), 64 % (2021), 61 % og 62 % (2023). Det betyr at årene 2013, 2016 og 2019 ikke er direkte sammenlignbare med 2022 og 2023 i figurene 3.1 og 3.2. Dersom spørsmålet hadde blitt stilt på samme måte i 2013, 2016 og 2019 ville andelen innbyggere som bor i kommuner der innbyggerne har tilgang trolig vært høyere for disse årene.

3.3 Andel kommuner/bydeler med frisklivssentral etter fylker 2020-2023

Alle bydeler i Oslo har frisklivssentraler i perioden 2020–2023. Foruten Oslo er fylkene Vestfold og Telemark og Agder de to fylkene med flest kommuner der innbyggeren har tilgang til frisklivssentral, mens Møre og Romsdal og Nordland er fylkene med minst andel kommuner med frisklivssentral. Mens 6 fylker har hatt en økning eller har uendret andel kommuner med tilgang til frisklivssentral mellom 2020 og 2023, så har fem fylker hatt en nedgang i andelen kommuner med tilgang til frisklivssentral.

3.4 Antall kommuner med etablering og nedlegging av frisklivssentraler i perioden 2015-2024

I perioden 2015–2024 har kommunestrukturen endret seg betydelig. Det gjelder særlig for perioden 2019–2020 der flere kommuner ble slått sammen (kommunereformen). For å få et best mulige tall for gjennomstrømningen av antall kommuner der innbyggerne har tilgang til frisklivssentral, er det gjort opptellinger mellom to og to årganger (2015–2016, 2016–2017 osv.). Grunnlagstallene er hentet fra statistikkbanktabellen 13533: Kommunehelse - supplerende grunnlagstall og nøkkeltall.

For hver opptelling mellom to årganger, er det kommunestrukturen for den første årgangen det er tatt utgangspunkt i. Dersom en kommune med frisklivssentral i 2015 har blitt slått sammen og inngår i en større kommunene i 2016, så vil det være hvor vidt den nye kommunen i 2016 har frisklivssentral eller ikke som blir avgjørende for om denne kommunen blir talt som en kommune som har lagt ned, etablert eller er uendra mellom 2015 og 2016. 

Tall for nedleggelser og etableringer mellom 2019 og 2020 må tolkes med varsomhet på grunn av kommunereformen f.o.m. 1.1.2020.

Antall kommuner med etablering var særlig høyt mellom 2019–2020. Det skyldes i all hovedsak at små kommuner uten FLS i 2019 har blitt innlemmet i større kommuner som hadde FLS i 2020. Utviklingen førte til at en høyere andel av befolkningen fikk tilgang til frisklivssentral, selv om alle tallene ikke nødvendigvis innebar nyetablering av nye fysiske frisklivssentraler.

Basert på kommunestruktur for 2023 er det totalt i hele landet 173 kommuner med etableringer og nedleggelser av frisklivssentral i perioden 2015–2024. Totalt antall etableringer i perioden er totalt 141. Totalt antall nedlegginger i samme periode er 102 (KOSTRA-skjema 1, Statistisk sentralbyrå (ssb.no)). I gjennomsnitt er det elleve nedleggelser og 16 etableringer mellom to årganger i perioden 2015-2024.