I arbeidet med veikartet skal helseforvaltningen legge til rette for at helsearbeidere kan utføre sine oppgaver på best mulig måte frem mot en lavutslippssektor i 2050. Det er viktig at helseforvaltningen skaffer seg oversikt over, og reduserer eget klimafotavtrykk, slik at de kravene de setter til helse- og omsorgstjenesten også gjelder dem selv. Ved å endre driften i en miljøvennlig retning kan statlige virksomheter bli en viktig drivkraft både i utviklingen av et samfunn som ikke forringer miljø- og naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner, og også være forbilde for de sektorene og de tjenestene helseforvaltningen er ment å være en støtte for.
6.4.1 Overordnet
Den statlige helseforvaltningen må utarbeide tiltak først og fremst knyttet til Scope 2 og Scope 3 (Det er svært få utslipp i Scope 1). Tiltakene må settes i system med målsettinger og indikatorer, synliggjøres og følges opp. Hver etat må se på egen drift og virksomhet for å finne de riktige tiltakene for utslippskutt. [88]
Det bør et jobbes med kulturbygging og kunnskapsformidling til ansatte da utslippskutt også vil medføre endring av adferd, blant annet med tanke på antall reiser og hvordan man reiser. I tillegg vil (mest sannsynlig) økt bevissthet være med på at ansatte foretrekker det "grønneste" alternativet i ulike valg og prosesser.
6.4.2 Mulige tiltak for etatene i helseforvaltningen
Innføre miljøledelse
Ved å innføre miljøledelse gjennom å tydeliggjøre forventninger til klimaarbeidet i tildelingsbrevene, styringsdialog og instruks, vil arbeidet med å redusere miljøpåvirkningen satt på agendaen. Det vil i denne sammenheng være viktig å utarbeide mål, utarbeide indikatorer og følge opp arbeidet.
Prioriter områder for tiltak
Relevante forbedringsområder for helseforvaltningen kan være:
- Anskaffelser
- Norsk helsenett vil i 2023 utarbeide konkrete tiltak for hvordan organisasjonen skal sette bærekraftskrav til leverandører for sine egne anskaffelser og for felles anskaffelser med helseforvaltningen
- Virksomhetene i helseforvaltningen bør være kjent med og følge offentlige føringer og ambisjoner for klimaansvarlige anskaffelser. Prosesser for anskaffelser bør sees på og videreutvikles med tanke på dette.
- Sørge for at miljøhensyn vurderes ved innkjøp av varer og tjenester.
- Energiforbruk
- Jevnlig gjennomgang av forbruk
- Velge energi fra fornybare kilder
- Avfall
- Redusere avfallet
- Kildesortere
- Tenke sirkulært
- Reisevirksomhet
- Miljøhensyn skal vurderes ved reiser, om mulig (økonomisk, praktisk og tidsmessig) skal den “grønneste” reisen benyttes.
Vurdere miljøsertifisering eller miljøstrategi
Miljøsertifisering betyr at virksomheter følger definerte standarder for miljøstyringen i virksomheten. Miljøsertifisering hjelper til med å kartlegge hvordan virksomheten presterer og hvor avtrykket er størst. Sertifiseringene gis for en begrenset tidsperiode før re-sertifisering må til.
Hvis det av ulike årsaker blir for omfattende med en hel sertifisering, er en miljøstrategi med handlingsplan en god start. Miljøstrategien bør inneholde visjon, formål og mål for de prioriterte områdene. I tillegg bør en handlingsplan inneholde oversikt over virksomhetens langsiktige behov og anskaffelsesplaner.
Involvere interessenter/nøkkelpersonell
Relevante nøkkelpersoner fra topp til bunn i organisasjonen bør involveres.
Bruke samfunnsoppdraget til å påvirke utenfor egen virksomhet
Etatene i helseforvaltningen har både hver for seg og samlet sett mulighet til å påvirke sine målgrupper i en grønn omstilling. For Helsedirektoratet innebærer det f.eks. hvordan vi arbeider med nasjonal normering (anestesigasser, astmainhalatorer, kostholdsråd, folkehelsearbeid) etc.