I rapporten har vi avgrenset oss til å se klimagassutslipp for den offentlige helse- og omsorgssektoren, med fokus på spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og helseforvaltningen. Rapporten ser f.eks. ikke på utslipp knyttet til tannlegetjenester, private helsetjenester, medikamenter kjøpt "over disk", nærings- og industrivirksomhet knyttet til legemidler og teknisk utstyr, drift av pasient- og brukerforeninger eller fagorganisasjoner, alternativ behandling og velvære m.m.
Avgrensningen innebærer at rapporten kun kan synligjøre deler av potensialet som ligger i en omstilling til en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor. Avgrensningen er gjort av praktiske årsaker, og Helsedirektoratet ser at en rekke aktører utover de vi har satt søkelys på her, kan gi viktige bidrag til omstillingen.
For å få et inntrykk av betydningen av avgrensningen med tanke på størrelsen på utslipp fra helse- og omsorgssektoren, kan man se hen til SSBs oversikter over helseutgifter etter produserende sektor og type tjeneste.
I oversikten framgår det at Statsforvaltningen (som inkluderer spesialisthelsetjenesten) og den kommunale helse- og omsorgstjenesten utgjorde henholdsvis 37,4 % og 31,3 % av de samlede helseutgiftene i Norge i 2019. Markedsrettet sektor utgjorde 24,0 %, ideelle organisasjoner 6,0 % og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten 0,9 % av de samlede helseutgiftene.[27]
Avgrensningen av arbeidet innebærer at denne rapporten ikke kan synligjøre det fulle potensialet som ligger i en omstilling til en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor. Avgrensningen er gjort av praktiske årsaker. Helsedirektoratet ser at en rekke aktører utover de vi har fokusert på her kan gi viktige bidrag til omstillingen.