Kapittel 4 Metode

Kan3 er i all hovedsak gjennomført i perioden februar 2021 til mai 2022, med unntak av deltagere fra seniorsentre og moskeer i Oslo og omegn som ble rekruttert høsten 2019 og vinteren 2020. Undersøkelsen er sin helhet utført ved Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH i samarbeid med FHI. Kan3 har et blandet design der deler av prosjektet har ett tverrsnitts design, i tillegg har deler av prosjektet ett longitudinelt design der de som deltok i Kan1 og/eller Kan2 ble invitert til å delta i Kan3.

Populasjon og utvalg

For tverrsnittsundersøkelsen ble et tilfeldig utvalg av norske statsborgere i alderen 20-70 år trukket fra Folkeregisteret. Utvelgelsesprosessen søkte å sikre et representativt utvalg med hensyn til alder, kjønn og bosted. Som Kan1 inneholdt Kan3 også en delundersøkelse (Fase 2) som innebar at deltakere som deltok i aktivitetsregistreringen kunne bli invitert til fysisk oppmøte for gjennomføring av tester for å undersøke fysisk form. Fase 2 ble gjennomført i samarbeid med ulike høgskoler/universiteter (Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen på Innlandet). For å sikre god deltakelse i fase 2 ble alle tverrsnittsdeltakere derfor trukket ut basert på kommunenummer, der kommunen måtte ligge inntil 1 time og 40 minutter kjøreavstand fra respektive høgskole/universitetet. I tillegg var det et mål å inkludere en større andel eldre (67+) og deltakere med innvandrerbakgrunn enn ved de to tidligere undersøkelsene (Kan1 og Kan2). Gjennom omfattende pilotering ble det bestemt at disse deltakerne skulle rekrutteres gjennom egne rekrutteringsstrategier og ved bruk av seniorsenter og moskeer. Dette er beskrevet i et eget avsnitt senere. Som en følge av spesifikk rekruttering av deltakere i alderen 67+ fra seniorsenter ble uttrekket av tilfeldig utvalgte deltakere fra Folkeregisteret trunkert til alderen 20-70 år i Kan3. 

Kan3 ble vurdert å falle utenfor Helseforskningslovens virkeområde av Regional komité for medisinsk forskningsetikk og ble følgelig ikke vurdert som fremleggingspliktig. NIHs etiske komite har derfor tilrådd prosjektet. Kan3 er meldt til Norsk senter for forskningsdata AS (i dag kalt Sikt). Signert informert samtykke ble samlet inn fra alle deltakere før de ble inkludert i studien. Kan3 er utført i tråd med bestemmelsene i Helsinki-deklarasjonen.

Prosedyre for datainnsamling

Deltagere ble invitert i puljer på 1000 personer fra februar 2021 og frem til mars 2022. Det ble forsøkt å unngå utsendinger i påske-, sommer- og juleferien. Datainnsamlingen ble gjennomført på følgende måte:

1) Invitasjon

En skriftlig invitasjon om deltakelse ble sendt til potensielle deltakere per post. Invitasjonsbrevet inneholdt utfyllende informasjon om undersøkelsen og et samtykkeskjema som deltakerne kunne signere og returnerte til NIH per post (ferdig frankert konvolutt), MMS eller epost. I tillegg ble det sendt invitasjon per SMS noen dager etter at informasjonsbrevet ble sendt. SMS-en innehold lenke til samtykkeskriv og mulighet for å samtykke gjennom SurveyXact. Hensikten med SMS-en var å tilby et enklere alternativ for samtykke.

2) Purring SMS

Inviterte deltakere som ikke responderte, mottok opptil tre purringer per SMS. Fra første invitasjon gikk det ca. en uke mellom hver SMS. 

3) Utsendelse av undersøkelsesmateriell

Etter mottatt samtykke ble spørreskjema og akselerometer sendt med post til deltakerne (senest innen tre dager). Undersøkelsesmaterialet inneholdt en detaljert og illustrert instruks med informasjon om stegene i undersøkelsen (vedlegg 1) og riktig bruk av akselerometeret (vedlegg 2). To dager etter utsendelsen ble det sendt en SMS til deltaker med informasjon om at materialet var sendt ut og med en lenke til et elektronisk spørreskjema (pc/mobil), via SurveyXact.

4) Retur av undersøkelsesmateriell

Etter en registreringsperiode på syv sammenhengende dager, returnerte deltakerne akselerometer og spørreskjema (dersom det ikke var besvart elektronisk) i en vedlagt frankert boblekonvolutt.

Hver akselerometerfil ble umiddelbart lastet ned og det ble utarbeidet en individuell rapport som inneholdt informasjon om det registrerte aktivitetsnivået. Rapporten ble sendt til deltaker via post sammen med et gavekort på kr 350 NOK. Spørreskjema besvart på papir ble skannet og elektroniske besvarte skjema lastet ned fra SurveyXact.

5) Purring retur av undersøkelsesmateriell

Manglende retur av hovedsending ble purret inntil tre ganger på SMS. Etter det ble deltaker ringt jevnlig til måler var tilbake eller deltaker ga beskjed om at måler var tapt.

6) Kontinuerlig drift av datainnsamling

Parallelt med utsending av invitasjoner, spørreskjema og akselerometer foregikk et kontinuerlig arbeid med oppdatering av deltakerlister, drift av nettside, vedlikehold av akselerometerpark samt oppfølgning av deltakere inkludert utsendelse av tilbakemeldingsrapporter.

Seniorsenter

Tilfeldige seniorsentre i Oslo og omegn, Kristiansand, Bergen, Sogndal, Tromsø, og Lillehammer/Elverum ble  invitert til å delta. Vi kontaktet alle seniorsentre i de utvalgte byene og inkluderte sentre med mer enn 20 daglige besøkende brukere. Når et seniorsenter takket ja til deltakelse avtalte vi et tidspunkt for informasjonog rekruttering av deltakere.  Alle personer over 65 år som var til stede den dagen vi besøkte senteret ble invitert til deltakelse. Vi inkluderte totalt 15 seniorsentre, og totalt 328 personer samtykket til deltakelse. Data fra pilotering av datainnsamling ved seniorsenter fra Oslo høsten 2019 er inkludert i hovedmaterialet.

Moske

Den moskeen med flest medlemmer i heholdsvis Oslo (2 moskeer), Kristiansand, Bergen, Sogndal, Tromsø, og Lillehammer/Elverum ble kontaktet og invitert. Dersom ledelsen ved moskeen takket ja avtalte vi et tidspunkt for informasjon og rekruttering av deltakere. Vi besøkte moskene på fredager i forbindelse med fredagsbønn. Vi inkluderte sju moskeer (alle som ble kontaktet) og totalt 289 peroner ved disse moskeene samtykket til deltakelse.

Objektiv måling av fysisk aktivitet

Vi benyttet akselerometre av typen ActiGraph GT3X+ BT (ActiGraph, LLC, Pensacola, Florida, USA) plassert på deltakernes høyre hofte for å registrere fysisk aktivitet og sedat tid. Akselerometeret viser god overenstemmelse med kriteriemetoder for måling av fysisk aktivitet, samt høy grad av inter- og intrainstrumentreliabilitet (7-9). Deltagerne ble bedt om å bruke akselerometeret i syv påfølgende dager.

I denne rapporten benytter vi følgende variabler for å si noe om deltakernes fysiske aktivitetsnivå:

Totalt fysisk aktivitetsnivå (tellinger/min)

Tellinger/min er en summering av all akselerasjon aktivitetsmåleren har blitt utsatt for, delt på antall minutter måleren har vært i bruk (dvs. summen av all sedat tid, og tid brukt på aktivitet av lett-, moderat- og hard intensitet) og gir et bilde på en persons totale fysiske aktivitetsnivå. Personer med et generelt lavt aktivitetsnivå har lavere antall tellinger/min sammenlignet med personer som har et generelt høyere aktivitetsnivå. Figur 1 viser et tenkt aktivitetsmønster gjennom en dag angitt i tellinger/min hvor det fysiske aktivitetsnivået er relativt lavt i løpet av tiden man vanligvis er på jobb, med noen topper ved transport til arbeid, hjem fra arbeid og en treningsøkt på kvelden.

Sedat tid og intensitetsspesifikk fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet i folkehelsesammenheng kategoriseres som regel etter hvor mye aktivitet (antall minutter) av ulik intensitet (sedat, lett, moderat og høy) som utføres per dag eller uke. Når fysisk aktivitet måles med akselerometre, finner man dette ved at etablerte grenseverdier for de ulike intensitetskategoriene appliseres til akselerometerdataene. Grenseverdiene er tidligere benyttet i Kan1 og Kan2, samt i andre internasjonale undersøkelser (7).

• Sedat tid defineres som antall minutter hvor telling-verdien er mindre enn 100 per minutt, noe som representerer tid der en er mer eller mindre i ro (sittende, liggende eller stående).
• Lett intensitet defineres som all aktivitet med en telling-verdi mellom 100 og 2020 tellinger per minutt og tilsvarer bevegelser som for eksempel å gå med lav hastighet (rusling) eller å utøve aktivitet som ikke fører til at hjertefrekvensen øker betydelig over hvilenivå.
• Moderat intensitet defineres som all aktivitet med en telling-verdi mellom 2020 og 5999 tellinger/min, noe som tilsvarer aktiviteter som medfører noe økt hjertefrekvens, dvs. aktiviteter med en intensitet tilsvarende rask gange, som f.eks. å gå til jobb eller å gå tur.
• Hard intensitet defineres som all aktivitet med en telling-verdi over 6000 tellinger/min og er den typen aktivitet som fører til en vesentlig økning av puls/hjertefrekvens, f.eks. jogging, løping eller ballspill.

Anbefalinger for fysisk aktivitet

Når man vet hvor mye fysisk aktivitet av ulik intensitet deltakerne har gjennomført kan man anslå hvorvidt deltakerne oppfyller gjeldene anbefalinger for fysisk aktivitet. Anbefalingene er under stadig endring og i 2020 ble nye anbefalinger lansert av Verdens helseorganisasjon (WHO) (1) og våren 2022 fulgte Helsedirektoratet etter med nye norske anbefalinger (fysisk aktivitet som forebygging og behandling). Nye anbefalinger kommer som en følge av at kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse stadig forbedres. En av det viktigste forbedringene er knyttet til inkludering av objektiv måling (bevegelsessensorer) i flere store kohortestudier. Anbefalingene omhandler som tidligere fysisk aktivitet av moderat og høy intensitet, men det er en vesentlig endring i de nye anbefalingene: aktiviteten må ikke lenger akkumuleres i sammenhengende bolker av minst 10 minutters varighet. Det generelle rådet nå er at alle voksne og eldre bør være regelmessig fysisk aktive.

*For å beregne en tilsvarende kombinasjon, merk at høy intensitet anses dobbelt så effektivt som moderat intensitet (ett minutt med høy intensitet teller som to minutter med moderat intensitet), og at ganske ulike kombinasjoner av moderat og høy intensitet dermed vil kunne tilfredsstille anbefalt fysisk aktivitetsnivå.

I de reviderte anbefalingene er det imidlertid også spesifisert at personer som har minst 8 – 10 timers daglig stillesitting, bør være i fysisk aktivitet av moderat intensitet minst 300 minutter i uken eller i fysisk aktivitet av høy intensitet minst 150 minutter i uken (eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høy intensitet). For å kunne gi et nyansert bilde av andelen som oppfyller anbefalingene presenteres andelen ut fra tre kategorier i tillegg til et samlet estimat gitt i Tabell 2.

Spørreskjema

Alle spørreskjemadata ble samlet inn enten elektronisk (SurveyXact) eller via ordinær postgang med svar på papir.

Selvrapportert fysisk aktivitet og sedat tid

Spørreskjemaet som ble benyttet i Kan3 inneholder mange av de samme spørsmålene som ble benyttet i Kan1 og Kan2. Spørreskjemaet inkluderer blant annet spørsmål om aktivitetsvaner på fritiden, aktiviteter relatert til arbeid, samt omfang av stillesittende aktiviteter (mediebruk) (vedlegg 5).

Skjemaet inneholder også spørsmål om demografiske variabler samt spørsmål knyttet til korrelater for fysisk aktivitet, holdninger til generell helse, symptomer og plager og spørsmål om kosthold.

Spørreskjemaene som ble fylt ut på papir ble lest elektronisk av Viascan (Oslo). Ved ikke-lesbare avkrysninger/svar, ble skjemaene manuelt sjekket. Kvaliteten på den elektroniske innlesningen er kvalitetssjekket ved at et tilfeldig utvalg av spørreskjema ble trukket ut og korrekturlest. Utover dette ble det kontrollert for logiske feil og ekstreme verdier.

Antropometriske data

Data om høyde og vekt er selvrapportert i spørreskjemaet. Kroppsmasseindeks (KMI) regnes ut ved å dele kroppsvekten på høyden opphøyd i annen potens (kg/m²), og brukes til å klassifisere undervekt (KMI <18.5 kg/m²), normalvekt (KMI 18.5-24.9 kg/m²), overvekt (KMI 25-29.9 kg/m²) og fedme (KMI ≥30 kg/m²).

Sosial posisjon

Deltakernes sosiale posisjon er basert på utdanningsnivå og med følgende inndeling: Grunnskole, videregående skole, universitets-/høgskoleutdannelse i mindre enn 4 år og universitets-/høgskoleutdannelse i 4 år eller mer.

Innvandrere

Vi benyttet Statistisk Sentralbyrås (SSB) definisjon av innvandrere: begge foreldre måtte være født i et av følgende land: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania (unntatt New Zealand og Australia), Europa (unntatt land som er med i EU/EØS). Disse personene omtales i rapporten som personer med ikke-vestlig bakgrunn.

Styrkeberegninger og statistikk

Styrkeberegningene av antallet deltakere ble basert på overveielser over antall personer det var realistisk å innsamle data på, utvelgelsesmetoden som skulle benyttes og hvilke data som skulle benyttes til ulike analyser av forskjeller og sammenhenger, samt tidsfaktorer. I tillegg ble minste relevante forskjell i fysisk aktivitet satt til 7 %. Dette ga oss en utvalgsstørrelse per gruppe på 518 personer (ved teststyrke 80 %). Det er i styrkeberegningen lagt til grunn at det vil være behov for å bryte ned analysene til å inkludere inntil fire grupper (eksempelvis forskjell mellom fire landsdeler eller forskjeller mellom fire utdanningsgrupper). Fire grupper av 518 personer, inkludert en oversampling på 20 prosent gir en total utvalgsstørrelse på 2486 personer for tverrsnittutvalget i Kan3. Deskriptive data blir presentert som gjennomsnitt og standardavvik (SD) eller som prosentandel for kategoriske variabler, med mindre noe annet er oppgitt. Gjennomsnittsverdier for variablene (fysisk aktivitet og sedat tid) presenteres som justerte gjennomsnittlige verdier og standardfeil/konfidensintervall (SE/95 % KI). Alle statistiske analyser ble gjort IBM SPSS Statistics for Windows (Version 29.0. Armonk, NY).