3.3. Innsatsområde 3: Reduksjon av mettet fett

Innsatsområde 3 har fokus på reduksjon av mettet fett i næringsmidler og reduksjon av inntaket av mettet fett i befolkningen. Innsatsområdet koordineres av NHO Mat og Drikke.

Avtalen legger til grunn at gjennomsnittlig inntak av mettet fett i befolkningen var på 14 energiprosent målt ved matforsyningsstatistikk i 2015 og 15 energiprosent i SSBs forbrukerundersøkelser i 2012.

Partene har som mål at inntaket av mettet fett er redusert til 13 energiprosent innen 2021 målt ved matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Det langsiktige målet er 10 energiprosent.

På tidspunktet da avtalen ble inngått, i desember 2016, spesifiserte avtalen et mål om reduksjon av mettet fett til 13 energiprosent innen 2018. Basert på felles gjennomgang av de tilgjengelige datagrunnlagene, herunder matforsyningsstatistikk, tall for deklarert innhold av mettet fett i Tradesolution og nye resultater fra NorgesGruppen, var aktørene i innsatsområdet vinteren 2019 samstemte i at det var lite sannsynlig at målet for 2018 var oppnådd. Inntaket av mettet fett i befolkningen gikk nedover, men ikke med den hastighet som var forutsatt ved tidspunktet for avtaleinngåelse. I koordineringsgruppens møte i februar 2019 ble det derfor lagt frem anbefaling om å videreføre målet for 2018 frem til 2021.

3.3.1 Gjennomførte tiltak i perioden 20162019

Det er i perioden gjennomført tre felles workshops i innsatsområdet med et tyvetalls aktører til stede hver gang.

Workshop 1, 27.06.2017, Næringslivets hus

  • Innlegg fra flere aktører i innsatsområdet – deling av status, utfordringer og muligheter

Workshop 2, 16.11.2017, Næringslivets hus

  • Innlegg fra aktører – deling av erfaringer fra reformulering, produktutvikling og lansering av produkter med mindre mettet fett
  • Monitorering og følgeevaluering som tema

Workshop 3, 30.01.2019, Næringslivets hus

  • Drøfting av måloppnåelse per 2018 og nytt mål for arbeidet med reduksjon av mettet fett i 2021
  • Innlegg fra aktør – deling av erfaring
  • Presentasjon av forskning innen mettet fett, kolesterol og risiko for hjertekarsykdom ved Karianne Svendsen, UiO.
  • Innlegg fra Intensjonsavtalens referansegruppe, ved Lars Erling Olsen, Handelshøyskolen BI, om på hva som skal til for å lykkes med å få forbrukere til og endre levevaner i sunnere retning.

For samtlige samlinger er det også et viktig formål å inspirere og motivere til felles innsats for å oppnå innsatsområdets mål. Planlegging av en ny workshop i innsatsområdet pågår for gjennomføring i andre kvartal 2020.

Ifølge egenrapportering fra aktørene, oppgir Fafos årsrapport for 2018 at optimalisering av eksisterende produkter og utvikling av nye produkter var de viktigste tiltakene når det gjelder å redusere mengden mettet fett. I årsrapporten for 2017 var markedsføringstiltak det mest rapporterte tiltaket.

Reseptoptimalisering trekkes av de fleste fram som det mest effektive tiltaket. Særlig gjelder dette endringer i store volumprodukter, samtidig som det tilbys alternativer med mindre mettet fett. Flere aktører kommenterer imidlertid at redusert fettinnhold kan påvirke egenskapene til produktet, og flere nevner også at hvis råvarer av animalsk opprinnelse i seg selv har høyt innhold av mettet fett, kan det gi utfordringer med hensyn til reduksjon av total mengde mettet fett i et videreforedlet produkt.

Av andre tiltak som nevnes, er kompetansebyggende tiltak, koordinering av innsatsområdet og overvåkningsmekanismer for å kunne overvåke næringsinnhold både i enkeltprodukter og i hele porteføljen samtidig.

3.3.2 Grad av måloppnåelse i perioden

Grad av måloppnåelse for innsatsområdet, gjennom historisk utvikling av kostens innhold av mettet fett til og med 2018, er vist i figur 2, og kan oppsummeres i følgende hovedfunn:

  • På engrosnivå er mettet fett som andel av kostens energiinnhold (energiprosent) økt fra 14 til 15
  • Mengden mettet fett per person per dag på engrosnivå har vært uendret i perioden (45 gram)

Ifølge Utviklingen i norsk kosthold har mengden mettet fett per person per dag på engrosnivå vært uendret på 45 gram for perioden 2015 til 2018. Endring i energiprosent mettet fett fra 14 til 15 kan derfor skyldes at inntaket andre næringsstoffer har gått ned i perioden, f.eks. andel karbohydrater i kostholdet som er redusert fra 47 til 45 E %.

Anbefalt inntak av mettet fett er under 10 energiprosent, som vist i figuren.

Figur 2. Fettsyrer som andel av kostens energiinnhold (energiprosent) ifølge matforsyningsstatistikk (Mf) og forbruksundersøkelser (Fbu). Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2019.
Figur 2. Fettsyrer som andel av kostens energiinnhold (energiprosent) ifølge matforsyningsstatistikk (Mf) og forbruksundersøkelser (Fbu). Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2019.

Det er for vurdering av måloppnåelsen en svakhet at det ikke foreligger nyere tall for inntak av mettet fett gjennom forbruksundersøkelser. Det vil kunne forventes at forbrukstallene er noe lavere enn engrostallene da førstnevnte tallgrunnlag også hensyntar tilberedning av ferdig matvare. Dette er særlig relevant ved tilberedning av kjøttråvarer.

3.3.3 Muligheter og utfordringer

Norske Spisefakta for 2018 viser at 7 av 10 nordmenn er bevisste på fett, men tendensen siden 2013 er synkende. 57 % ønsket i 2017 å begrense inntaket av mettet fett. Basert på data fra spisefakta, sammen med erfaringer fra aktørene i Intensjonsavtalen, er det grunn til å hevde at forbrukerne generelt har manglende bevissthet og kunnskap om hvilke produkter som bidrar mest med mettet fett, hva som er forskjellen mellom mettet og umettet fett og hvordan det mettede fettet påvirker helsen.

Norske Spisefakta 2018 viser også til en fortsatt sterk naturlighetstrend knyttet til oppfattelse av sunnhet selv om trenden er fallende fra forrige datagrunnlag fra 2015 (Norske spisefakta 2018, Ipsos). 48 % vektlegger i 2017 naturlige råvarer som faktor ved kjøp av matvarer, og tar ikke alltid med i vurderingen at de ubearbeidede råvarene også kan være betydelige kilder til mettet fett. Dette fokuset kan igjen bidra til lavere aksept og kjøpssannsynlighet for mer bearbeidet mat og drikke der andelen mettet fett kan være redusert.

Til sist er det også knyttet usikkerhet til hvordan kjøp av fete matvarer via grensehandelen bidrar til kostens totale, samlede innhold av mettet fett, og hvor bevisst kjøperen på handleturen er på å vurdere andelen mettet fett i varen før kjøpet.

Samlet gjør disse momentene det utfordrende å få forbrukeren til å ta de sunnere valgene i hverdagen, og som igjen gjør det krevende å arbeide med optimalisering av sortimentene for aktørene i intensjonsavtalen. Et vesentlig tilleggsmoment er at regelverket for merking og markedsføring med helse- og ernæringspåstander er svært restriktivt og setter begrensninger (mattilsynet.no). I likhet med reduksjon av salt og sukker er det viktig å redusere det mettede fettet stegvis og over tid for å få med forbrukeren på laget. I praksis har derfor mat- og drikkebransjen små muligheter til å fortelle om det viktige optimaliseringsarbeidet som gjøres gjennom sammenlignende ernæringspåstander, jfr. kap. 3.5.3.

For det videre samarbeidet vil derfor kommunikasjon om mettet fett i regi av Helsedirektoratet være et sentralt virkemiddel. Kommunikasjonen kan gjerne støttes via kommunikasjon av sunnere valg gjennom Nøkkelhullet, men i tillegg er det behov for spissede budskap for økt kompetanse om mettet fett og de tilhørende kostrådene.

Nøkkelhullet er et egnet verktøy i arbeidet med å redusere inntaket av mettet fett. Universitet i Oslo gjorde i 2015 en effektberegning basert på kostholdsundersøkelsen Norkost3, som viste at dersom en gjennomsnittlig voksen person valgte nøkkelhullsprodukter der slike fantes på markedet i 2015, ville vedkommende ha et inntak av mettet fett som var innenfor anbefalt mengde. Antall produkter merket med Nøkkelhullet er redusert med rundt 20 % i perioden 2016-2018. En forbrukerundersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag for Helsedirektoratet i 2019, viser at 7 av 10 forbrukere opplever Nøkkelhullet som en god merkeordning. Et godt utvalg av nøkkelhullsprodukter innen alle kategorier er viktig for å gjøre det enkelt for forbrukerne å velge sunnere.

De matvarekategoriene som fortsatt bidrar mest til inntak av mettet fett er kjøtt og kjøttvarer, melk og meieriprodukter samt spisefett, jf. Utviklingen i norsk kosthold. I tillegg inngår disse råvarene i andre, sammensatte retter. Felles for melk og kjøtt er at fettet er en del av råvaren. Arbeidet med å redusere andelen mettet fett herfra krever lang tid og er særlig utfordrende. Det vil være nødvendig med endringer både i avl og fôring, i tillegg til forskning og utvikling av nye teknologiske løsninger og økt kunnskap om helseeffekter av mettet fett. Utfordringene er komplekse og må løses gjennom involvering av hele verdikjeden, ikke bare de partene som samarbeider gjennom intensjonsavtalen i dag. Det må også tas nødvendige hensyn til miljø og bærekraftig utnyttelse av råvarene, eksempelvis i grensesnittet mot det pågående samarbeidet gjennom Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn (regjeringen.no).

Sist faglig oppdatert: 04. mai 2020