3.1. Innsatsområde 1: Reduksjon av salt ved Saltpartnerskapet

Innsatsområdet omfatter reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat og reduksjon av saltinntaket i befolkningen gjennom Saltpartnerskapet. Avtalen legger til grunn at gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen var estimert til 10 g pr. dag i 2010. Partene har som mål at saltinntaket i befolkningen er redusert til 8 g pr. dag innen 2021. Målet er 7 g pr. dag innen 2025. Det langsiktige målet er 5 g salt pr. dag. Arbeidet i Saltpartnerskapet ledes av Helsedirektoratet.

Målet om et redusert saltinntak til 8 g pr. dag innen 2021 tilsvarer en 20 % reduksjon fra utgangspunktet om 10 g.

Det er utarbeidet veiledende mål for saltinnhold i ca. 100 matvarekategorier, såkalte saltlister. Målene representerer gjennomsnittlig saltinnhold i kategoriene. De første målene ble satt for 2018. Det er utarbeidet nye veiledende saltmål for 2021.

3.1.1 Gjennomførte tiltak i perioden 2016–2019

Det er i perioden 2015–2019 gjennomført fire seminarer med stor deltakelse. Det første seminaret markerte starten på Saltpartnerskapet i 2015, mens resultater og erfaringer etter tre år var tema for seminaret i 2019. Fokus på alle seminarene har vært å hente og dele konkrete erfaringer om saltreduksjon i matvarer og retter og inspirere til videre innsats. Mange ulike aktører både fra inn- og utland har bidratt med innlegg, og mellom 60 og 110 deltakere har deltatt på seminarene.

Lansering av Saltpartnerskapet, 05.10.15, Radisson Blu Plaza

  • Lansering av saltpartnerskapsavtalen, appeller fra partene og avtalesignering
  • Innlegg fra WHO om betydningen av og policy for arbeid med saltreduksjon
  • Erfaringer med partnerskap for saltreduksjon i Danmark
  • Status fra forskningen om saltreduksjon i produktutvikling og reformulering

Er salte vaner vonde å vende? 16.11.16, Gamle Museet

  • WHO anbefalinger for arbeid med saltreduksjon – «Shake the salt habit»
  • Innlegg om måling av salt i matvarer og merking, samt forbrukertrender
  • Produktutvikling og erfaringer fra saltreduksjon i forskningsprosjektet «En sunnere matpakke»

Industriens- og serveringsbransjens arbeid med saltreduksjon, 10.01.18, Nofima

  • Status og erfaringer med saltreduksjon i Norge og i øvrige nordiske land
  • Innlegg om smakssensitivitet, preferanser for salt smak hos barn og bruk av salterstattere
  • Diskusjon og innspill om behov, barrierer og muligheter i det videre arbeidet med saltreduksjon

Saltpartnerskapet – Sammen for folkehelsen. Hvor står vi – hvor går vi? 11.06.19, Helsedirektoratet

  • Resultater fra analyser av natrium i urin i Tromsøundersøkelsen 2015
  • Presentasjon av rapporten Saltpartnerskapet Fremdrift og måloppnåelse 2015-2015
  • Saltreduksjon i praksis ved partnerne
  • Resignering av saltpartnerskapsavtalen 2019-21

Ifølge Fafos kartlegging av erfaringer med Saltpartnerskapet 2015–2018 er de to viktigste tiltakene produsentene har gjennomført i perioden å endre eksisterende produkter, såkalt reseptoptimalisering, og utvikle nye produkter. Innenfor begge disse tiltakene har de aller fleste benyttet seg av saltlistene. Blant de øvrige aktørene er de fleste tiltakene knyttet til ulike former for informasjonsarbeid. Mange av disse har også benyttet seg av saltlistene i forbindelse med sine tiltak.

Metoden for monitorering av arbeidet med saltreduksjonen har vært en viktig leveranse i Saltpartnerskapet. Det har pågått et kontinuerlig arbeid i partnerskapet siden 2015 for å få fram best mulig metodikk for å monitorere saltinnholdet i definerte matvarekategorier med veiledende saltmål gjennom data fra Tradesolution (TS). På grunn av forskjeller i varegruppeinndeling mellom saltlistene og TS databasen, kan TS-dataene bare benyttes til å vurdere i hvilken grad målene i saltlisten er nådd for 26 kategorier med ett eller to saltmål, og til å følge utviklingen i saltinnhold over tid. 

SaltNett under Saltpartnerskapet fikk i 2016 fikk innvilget nettverksmidler av Forskningsrådet til utredning om bruk av salterstattere, erfaringsutveksling og kompetanseheving om saltreduksjon i matvarer. Saltnett har utarbeidet et notat til Helsedirektoratet som grunnlag for en bestilling om oppdatering av nytte- og risikovurdering ved bruk av kaliumklorid som salterstatter. Helsedirektoratet har årlig presentert arbeidet i Saltpartnerskapet på WHOs europeiske nettverksmøter om saltreduksjon.

3.1.2 Grad av måloppnåelse i perioden

I rapporten Saltpartnerskapet 2015–2018 – Fremdrift og måloppnåelse er saltarbeidet og grad av måloppnåelse for perioden beskrevet.

Data fra TS er brukt for å vurdere grad av måloppnåelse for saltmålene. Kort oppsummert viser resultatene:

  • Innholdet av salt er lavere i 50 % av kategoriene i 2018 sammenlignet med 2016
  • Gjennomsnittlig saltinnhold var innenfor saltmålet i 40 % av kategoriene i 2018
  • Vektet gjennomsnittlig saltinnhold var innenfor saltmålet i 60 % av kategoriene i 2018

Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet gjennomført analyseprosjektet «Analyser av saltinnhold i utvalgte matvarer i Norge 2014–2018» (Havforskningsinstituttet, 2019). Dette analyseprosjektet inngår ikke som en del av monitoreringen i Saltpartnerskapet og vurdering av måloppnåelsen, men er et supplement for å beskrive utviklingen i saltinnhold over tid i matvaregrupper.

Forbrukernes kunnskap om salt og helse er kartlagt gjennom årlige forbrukerunderundersøkelser gjennomført av Opinion for Helsedirektoratet, se kapittel 3.5.

3.1.3 Muligheter og utfordringer

Fafos kartlegging av aktørenes erfaringer i partnerskapet 2015-2018 viser at arbeidet har vært drevet av partenes ønske om i fellesskap å bidra til bedre folkehelse og at partene ønsker å fortsette samarbeidet gjennom en ny partnerskapsperiode for 2019–2021. Nær alle partnere i saltpartnerskapet 2015–2018 har resignert avtalen og det er satt nye veiledende saltmål for 2021 for å nå målet. Dette viser at det er en positiv innstilling til arbeidet med saltreduksjon blant aktørene i matbransjen og er et godt grunnlag i det videre samarbeidet om å nå målet.

Dataene på saltinnhold på kategorinivå fra Tradesolution 2016–2018 indikerer at volumprodukter ligger noe foran i arbeidet med saltreduksjon enn produkter med lavere salgsvolum. For å motivere aktører som ikke er kommet like langt i arbeidet, er det derfor viktig fremover å synliggjøre de positive resultatene og erfaringene og legge til rette for kompetanseoverføring.

Salt er viktig både for smak, teknologiske egenskaper og mattrygghet. Preferansen for saltsmak henger sammen med saltinntaket. For å redusere preferansen for salt, er det viktig med en gradvis reduksjon av saltinnholdet i alle matvarer. Saltpartnerskapet inkluderer hovedsakelig norske leverandører og produsenter. Fremover vil det derfor være viktig å jobbe med å involvere flere utenlandske aktører i arbeidet med saltreduksjon i tråd med saltmålene slik at norske produkter ikke taper marked på grunn av mindre saltsmak.

I Fafos kartlegging påpeker produsentene utfordringene knyttet til saltreduksjon og ivaretakelse av produktenes smak og konsistens. Det etterspørres forskning om bruk av salterstattere for ytterligere reduksjon i enkelte kategorier. En delvis erstatning av NaCl med kaliumklorid (KCl) har vist seg å være et godt alternativ ved natriumreduksjon, både med hensyn til produktenes smak, holdbarhet og teknologiske egenskaper som vannbinding.

Rapporten «Vurdering av nytte og risiko ved å bruke kaliumklorid som salterstatter i produksjon av matvarer» fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i 2014, konkluderte med at det ikke var helsemessig trygt å bytte ut natrium med kalium. Dette har medført at kaliumklorid er lite brukt som salterstatter i Norge i dag. I 2018 publiserte Scientific Advisory Committee on Nutrition og Committee on Toxicity i England 2018 en ny rapport som konkluderer med at gevinstene ved bruk av kaliumbaserte salterstattere for å redusere natrium i matvarer, overstiger de potensielle farene på populasjonsbasis. Basert på denne rapporten og ny kunnskap om erstatningsmengder, er det behov for en oppdatert risiko- nyttevurdering fra VKM hvor positive helseeffekter av å redusere natriuminnholdet veies opp mot potensielle negative effekter av økt kaliuminnhold i kostholdet. Matbransjen ønsker ikke å benytte kaliumklorid som salterstatter uten en vurdering fra myndighetene om dette er trygt. Å få gjennomført en ny risiko- nyttevurdering er derfor av stor betydning for det videre arbeidet med saltreduksjon i intensjonsavtalen.

Forbrukerundersøkelser viser at det er høy kunnskap i befolkningen om sammenheng mellom salt og helse, men lite er endret i løpet av perioden. Ni av ti tror at befolkningen spiser mer salt enn anbefalt, men kun 2 av 5 tror at dette gjelder dem selv. Holdningsarbeidet rundt salt er avhengig av langsiktighet, da det tar tid å endre holdninger og adferd. Kun halvparten av befolkningen er opptatt av å redusere eget saltinntak. Det er ikke salt forbrukerne er mest opptatt av når de handler. Det er behov for å styrke kommunikasjonen om salt for å øke forbrukernes bevissthet om eget saltinntak, betydning av dette og hvordan man selv kan bidra til å redusere inntaket. Mengde salt kan være vanskelig å forstå for forbruker. Dette må hensyntas i hvordan vi velger å kommunisere om salt.

Sist faglig oppdatert: 23. april 2020