Kapittel 3.6Om udekkede behov for digitale helsetjenester

I dette kapitlet ser vi nærmere på om innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, eller om de har tjenestene de trenger. Hvilke tjenester ønsker innbyggerne med eventuelle udekkede behov for digitale helsetjenester seg? Hva kjennetegner gruppen som opplever udekkede behov for digitale helsetjenester? Samlet utgjør spørsmålene sentrale indikatorer for innbyggernes behov og forventninger til de digitale helsetjenestene.

 Andelen innbyggere som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, økte med 5 prosentpoeng fra 2022 (30 %) til 2023 (35 %) (figur 3.23). 38 % opplever at de har tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger i 2023, noe som er uendret fra 2022. Flere innbyggere tar stilling til spørsmålet i 2023 (1 av 5 svarer «vet ikke») sammenlignet med 2022 (1 av 4 svarer «vet ikke»). Stabilt 7 % oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester i 2023. Ifølge Kantars Helsepolitisk barometer 2021 mener 66 % av innbyggerne at utviklingen av det digitale helsetilbudet bør prioriteres høyere i norsk helsetjeneste.[43],[44] Merk at dette spørsmålet handler om generell prioritering og ikke den enkelte innbyggers behov.

Hva kjennetegner innbyggerne som opplever å ha tilgang til de digitale helsetjenestene de trenger (38 %)?

• Hos disse innbyggerne finner vi en større andel personer over 60 år (51 %) sammenlignet med gjennomsnittet (38 %).

I denne innbyggergruppen spenner resultater om holdninger til digitale helsetjenester fra å være gjennomsnittlige til mer positive enn gjennomsnittet. Det er mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. Samtidig er det flere som foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt. Videre er innbyggerne betydelig oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge (46 %) sammenlignet med gjennomsnittet (38 %). Tilfredshet gjenspeiler forventningene til tjenesten, og denne innbyggergruppen er tilfreds og «mettet» på det digitale helsetjenestetilbudet.   

Hva kjennetegner innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester (35 %)?

• I denne innbyggergruppen inngår oftere personer i alderen 30 til 44 år (41 %) og personer med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) (44 %) og personer med et langvarig helseproblem (41 %) sammenlignet med gjennomsnittet (30 %).

Gruppen er sammensatt. Den har mer erfaring med digitale helsetjenester enn gjennomsnittet. Samtidig har nærmere halvparten ikke mulighet for digital kontakt med fastlege / privat allmennlege via video eller skriftlig digital kontakt. På holdningsspørsmål varierer resultatene for denne innbyggergruppen fra mer utbredte positive oppfatninger, som å oppleve at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med helsepersonell, til mindre utbredte positive opplevelser av selv å ha tilgang til enkle digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet. Videre er innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester oftere misfornøyd med tilgang til helseopplysninger og mulighet for digital kontakt med helsepersonell. Gruppen er også hyppigere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge alt i alt (50 %) sammenlignet med gjennomsnittet (35 %). Resultatet tyder på at disse innbyggerne har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva tjenestene kan levere i dag. 

Hva kjennetegner innbyggerne som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester (7 %)?

• Innbyggergruppen som oppgir at de ikke bruker digitale helsetjenester (7 %) består sjeldnere av personer med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) (3 %) sammenlignet med gjennomsnittet (7 %). Holdningene til digitale helsetjenester er oftere mindre positive / mer negative sammenlignet med gjennomsnittet.

Innbyggerne som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag er stilt et spørsmål om hvilke helsetjenester dette kan være (figur 3.24).

Prøvesvar og tilgang til journal fra fastlegen er helsetjenester innbyggerne oftest ønsker seg digital tilgang til. Resultatet om prøvesvar er relevant opp mot «pasientens prøvesvar», en nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar som gjør det mulig å dele prøvesvar på tvers av helsetjenestene. Dette skal gi helsepersonell enklere tilgang på pasientenes prøvesvar når de gir helsehjelp, i stedet for at de må ta nye prøver.[45] Pasientens prøvesvar er en ny tjeneste i utprøvingsfase. Det er mer utbredt å ønske seg oversikt over egen informasjon, timebestilling/avbestilling og digital kommunikasjon blant innbyggere med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) sammenlignet med gjennomsnittet. Innbyggere mellom 45 og 49 år ønsker seg oftere tilgang til journal fra fastlegen, mens innbyggere mellom 30 og 44 år ønsker seg oftere informasjon / opplysninger om barn / andre man har omsorgsansvar for og informasjon om behandling knyttet til psykisk helse sammenlignet med gjennomsnittet.

I 2021 ble tilsvarende spørsmål stilt helt åpent, dvs. innbyggerne svarte i fritekst om hvilke helsetjenester de ønsket seg digital tilgang til. Journal, prøvesvar og oversikt over egen informasjon var helsetjenester innbyggerne hyppigst ønsket seg digital tilgang til i 2021. Det er med andre ord relativt stor stabilitet i hvilke helsetjenester innbyggerne ønsker seg digital tilgang til over tid.

I figur 3.25 sammenholder vi resultater for innbyggere med resultater for helsepersonell fra Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2023.[46]

Figur 3.25 Resultater for innbyggere og helsepersonell