Kapittel 2 Metode og beskrivelse av gjennomføring

Metodisk fremgangsmåte for spørreundersøkelsen

Datainnsamlingen er gjennomført blant 2806 respondenter i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 16 år (tabell 2.1). Utvalget er trukket fra Folkeregisteret, og e‑postadresser og mobilnumre er koblet til fra Kontakt- og reservasjonsregisteret. Undersøkelsen ble distribuert elektronisk som en lenke i en e-post. Inviterte deltakere ble påminnet via e‑post, og yngre aldersgrupper fikk i tillegg påminnelse via SMS.

Dataene er samlet inn i perioden fra 19. mai til 2. juni 2026. Invitasjonsbrev og spørreskjema har vært tilgjengelig på norsk og engelsk.[1] Analyseinstituttet Verian har utført datainnsamlingen på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Fra og med 2026-undersøkelsen er det brudd i utvalgsmetode og endret gjennomføringstidspunkt sammenlignet med tidligere år:

• Fra 2019 til 2025 ble innbyggerundersøkelsene gjennomført årlig som webundersøkelser i GallupPanelet i perioden fra august til september.
• Fra 2026 er undersøkelsen basert på uttrekk fra Folkeregisteret, og invitasjon er sendt ut som e-post i perioden fra mai til juni, dvs.  feltperioden er fremskyndet sammenlignet med tidligere år.

Undersøkelsen er gjennomført ved selvutfylling via elektronisk svarlenke både før og nå. Betydning av brudd i utvalgsmetode og endret feltperiode beskrives nærmere i avsnittet om metodiske betraktninger.

Alt i alt har spørsmålssettet i undersøkelsen forholdt seg relativt stabilt fra år til år, og tidsserier er tilgjengelig for mange av spørsmålene. Seneste spørreskjema ligger i vedlegg 4.

^{Note. 426 av undersøkelsens 2806 respondenter jobber i helse- og omsorgssektoren i 2026 (uvektet).}

Undersøkelsen ble utarbeidet av Helsedirektoratet (daværende Direktoratet for e-helse) med innspill fra følgende aktører ved første gjennomføring i 2019 (nullpunktsmåling): Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund, Folkehelseinstituttet, Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL), Helsedirektoratet, Nordic eHealth Research Network (NeRN), Nasjonalt senter for e-helseforskning, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Norsk Helsenett SF. Høsten 2022 ble det gjennomført ny innspillsrunde med aktører fra forvaltningen, helseforetak og organisasjoner/foreninger.[2]

Metodiske betraktninger

Endret utvalgsmetode

Undersøkelsen ble gjennomført i et webpanel (GallupPanelet) i perioden 2019–2025, mens den fra 2026 baseres på et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Gjennom uttrekk fra Folkeregisteret har hele befolkningen en kjent sannsynlighet for å bli trukket ut. Dette gir grunnlag for generalisering til befolkningen, bedre kontroll med utvalgsskjevhet og styrker det metodiske grunnlaget sammenlignet med webpanel. 

Samtidig innebærer endret utvalgsmetode et metodisk brudd som kan påvirke sammenlignbarheten mellom resultater over tid. Selv om GallupPanelet er rekruttert gjennom sannsynlighetsbaserte undersøkelser og er sammensatt for å være mest mulig representativt, skiller panelutvalg seg metodisk fra direkte befolkningsuttrekk. Forskjeller i resultater etter metodebyttet kan være et uttrykk for endret utvalgsmetode og endret respondentgrunnlag.

Erfaringer og metodiske føringer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsier at endringer i utvalgsdesign kan påvirke sammenlignbarheten over tid, blant annet gjennom forskjeller i seleksjon, frafall og dekning.[3] Overgang fra webpanel til sannsynlighetsutvalg trukket fra Folkeregisteret innebærer derfor et metodebrudd, og endringer i resultater kan ikke uten videre tolkes som reelle endringer i befolkningen.

I vedlegg 1 har vi gjort en frafallsanalyse av utvalget for 2026 (uvektet), og i vedlegg 2 har vi sammenlignet utvalg ved webpanel (2025) med folkeregistertrekk (2026) (uvektet). Oppsummert finner vi følgende:

• Frafall og justering av utvalg i 2026 (uvektet): Undersøkelsen er basert på et tilfeldig utvalg fra Folkeregisteret, med en svarprosent på 8,7 %. Det er skjevheter i datamaterialet, særlig ved at eldre og kvinner i større grad har svart. For å redusere overrepresentasjon av svar fra aldersgruppen 60 år og over, er utvalget i denne aldersgruppen tilfeldig justert ned i analysegrunnlaget. Analysene bygger med dette på 2806 respondenter (nettoutvalg). Justeringen er gjort for å bedre sammenlignbarheten mellom 2025 og 2026 og redusere usikkerhet knyttet til metodeendringer.
• Sammenligning av utvalg i 2025 og 2026 (uvektet): Fordelingen av respondenter i 2025 (webpanel) og 2026 (folkeregistertrekk) er sammenlignet etter kjønn, alder, geografi og utdanningsnivå. Sammenligningen viser at utvalgene i stor grad er sammenlignbare, til tross for endret utvalgsmetode. Det er likevel enkelte mindre forskjeller, særlig en noe høyere andel kvinner, forskyvninger i alderssammensetningen i 2026 (lavere andel 30–44-åringer og høyere andel 45–59-åringer) i tillegg til noe lavere representasjon fra Trøndelag og Nord-Norge. Disse forskjellene er vurdert som moderate.

Det tas hensyn til at endringen i utvalgsmetode kan gi nivåforskjeller i resultatene. Alle figurer med tidsserie i rapporten markeres med brudd i tidsserien f.o.m. 2026. Direkte sammenligning av nivåer i tidsserier før og etter metodeendringen må derfor gjøres med varsomhet.

Endret datainnsamlingsperiode

Feltperioden er endret fra august–september til mai–juni. Selv om behov for helsehjelp i liten grad er sesongavhengig, kan tidspunkt for datainnsamling ha betydning for hva respondentene rapporterer og hvilke erfaringer som trekkes inn i svarene. Endret feltperiode kan påvirke hvor nylige erfaringene er, hvordan bruken huskes, og om vurderingene i større grad er basert på konkrete hendelser eller mer generelle inntrykk. Figurer med tidsserie i rapporten markeres med brudd i tidsserien. Det referer tilbake til både endret datainnsamlingsperiode og utvalgsmetode.

Øvrig om vekting og usikkerhet

Ved resultatberegning er det foretatt vekting av data. Det vil si at hvert intervju har fått den vekten i totalen det representerer i befolkningen. Dataene er vektet mot kjønn, alder og region i henhold til SSBs offisielle befolkningsstatistikk. Vekting er nærmere kommentert i vedlegg 2.

Sammenligning med befolkningsstatistikk fra SSB viser at utvalget i både 2025 og 2026 har en høyere andel personer med universitets- og høgskoleutdanning, og en lavere andel med kun grunnskole, enn det som er tilfelle i befolkningen 16 år og eldre. Utdanningsnivå inngår ikke i vektingen, og denne skjevheten blir derfor ikke korrigert i analysegrunnlaget. Gitt at utdanningsnivå ofte henger sammen med sentrale analysevariabler (som erfaring og holdninger), representerer dette en mulig kilde til systematisk skjevhet i resultatene. Tiltak som post-stratifisering og vekting forbedrer representativiteten på utvalgte demografiske variabler, men kompenserer ikke for skjevheter i utdanningssammensetningen. Det er viktig at dette hensyntas i tolkningene av resultatene fra undersøkelsen.

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet (statistiske feilmarginer) i resultatene, se vedlegg 5 for feilmarginstabell. Signifikanstesting benyttes for å avgjøre om forskjeller i et datamateriale er så store at vi med en gitt sannsynlighet kan utelukke at forskjellene skyldes tilfeldigheter. I denne rapporten er resultatene testet på et 5 %-signifikansnivå, noe som innebærer at vi med 95 % sannsynlighet kan slå fast at de forskjellene vi finner ikke skyldes tilfeldige variasjoner. Feilmarginen varierer med antall intervjuer og svarfordelingen på det enkelte spørsmål. Jo flere intervjuer man har, jo mindre blir feilmarginen. Feilmarginen er også størst når svarfordelingen ligger nær 50–50. Det benyttes ulike matematiske tilnærminger for å teste for signifikans, avhengig av om man sammenlikner frekvensfordelinger, prosentandeler eller gjennomsnitt.

Det har ikke vært krav om at besvarelser skal være komplette for å bli inkludert. Det innebærer at spørsmål som er stilt til hele utvalget, ikke nødvendigvis er besvart av hele utvalget. Merk at det fra og med 2026-undersøkelsen er lagt til krav til svar på enkelte spørsmålstyper, dvs. spørsmål stilt i matrise der respondentene får fremsatt flere utsagn under ett spørsmål.