Kapittel 4 Styring og kontroll i virksomheten

Basert på kravene som kommer frem av økonomireglementet, er det etablert et helhetlig system for styring og kontroll i Helsedirektoratet. Det gjennomføres faste, årlige prosesser som danner grunnlaget for styringen.

Rapporteringen er basert på føringer i instruks, årlige tildelingsbrev, samt tilleggsoppdrag gjennom året og faste møter med etatsstyrer. 

Effektiv drift og produktivitetsutvikling

Til tross for strammere økonomiske rammer, økt oppdragsmengde, flere bestillinger med korte frister og høyere kompleksitet i kravene til forvaltningen, har Helsedirektoratet opprettholdt og innen flere områder styrket leveranseevnen i 2025. Mange av de faste forvaltningsoppgavene opplever økt omfang, som for eksempel flere søknader om autorisasjoner og juristvurderinger.

Direktoratet leverer et betydelig og bredt sett av tjenester innen folkehelse, tjenesteutvikling, regelverksutvikling, digitalisering, personellområdet, finansieringsordninger og styrings-informasjon, samtidig som interne prosesser effektiviseres gjennom digitalisering og standardisering. Effektivisering av blant annet spesialistgodkjenning, nye digitale arbeids-prosesser og bedre intern styring har bidratt til økt produktivitet. Samtidig er kapasitetsmangel og enkelte forsinkelser indikasjoner på at direktoratet har begrenset mulighet til å øke produktiviteten under dagens forutsetninger. 

Den samlede vurderingen er at produktiviteten har økt, men at videre effektivisering og tydelige prioriteringer er viktig for å holde produktivitetsnivået fremover.

_{*Lønnskostnader inkluderer arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, sykepenger og andre refusjoner, samt andre ytelser}

_{**Kvadratmeter per ansatt for Oslo, Trondheim og Ålesund, inkludert innleide.}

_{*** Husleiekostnader per kvadratmeter for Oslo, Trondheim og Ålesund, inkludert husleie, felleskostnader, enøk og parkering.}

Internkontroll og risikostyring                           

Internkontrollen er integrert i virksomhetens styringsprosesser og skal bidra til måloppnåelse og effektiv ressursbruk, samt forebygge styringssvikt, feil og mangler.

Direktoratets overordnede vurdering er at internkontrollen i 2025 har et etablert rammeverk og systemstøtte, men at praktisk etterlevelse og modenhet varierer mellom ulike deler av organisasjonen. Det er særlig variasjon i hvordan internkontroll og kvalitetsstyring brukes som aktive styringsverktøy i linjen.

Utarbeidelse og bruk av internt styrende dokumenter varierer, og ikke alle deler av organisasjonen gjør dette i tilstrekkelig grad. Det er forbedringspotensialer knyttet til etterlevelse, informasjons-deling og læring på tvers av virksomheten.

Direktoratet jobber med å innarbeide risikostyring i øvrig virksomhetsstyring, og har i 2025 videreutviklet overordnede risikovurdering. Risikostyringen vil videreutvikles i 2026, slik at direktoratet får styrket kontroll over operasjonell risiko i virksomheten.

I 2025 har Helsedirektoratet videreutviklet mottak og oppfølging av internrevisjonsrapporter, med mål om mer systematisk og effektiv oppfølging og bedre læring og forbedring som en følge av internrevisjonens arbeid.

Internrevisjon

Internrevisjonen inngår som en del av direktoratets system for styring og kontroll. Internrevisjonens ansvarsområder omfatter Helsedirektoratet, Helfo og pasient- og brukerombudene. Videre har internrevisjonen revisjonsrett overfor NHN og andre leverandører i henhold til avtale. Internrevisjonen består av et internt årsverk og en fast samarbeidsavtale med ekstern leverandør for bistand til internrevisjonsfunksjonen.

Mål for internrevisjonen i 2025 har vært å:

1. styrke grunnleggende systemer for å fremme styring og kontroll.
2. øke bevisstheten om ulike typer risiko som omdømmerisiko, lovbrudd, lav effektivitet, manglende leveranser og materielle tap.
3. bidra med å gi ledelsen innsikt i risikobildet til virksomheten og at organisasjonen kan være proaktive i håndtering av risiko.  
4. bidra til at det etableres formalisert internkontroll tilpasset risiko og vesentlighet.
5. Fremme læring og forbedring på tvers i organisasjonen.

I 2025 har internrevisjonen jobbet med revisjoner knyttet til følgende temaer: 

1. Autorisasjon og godkjenning av helsepersonell
2. Sikkerhet i Helsepersonellregisteret
3. Reiseregninger, utlegg og honorarer
4. Beredskap i Helsedirektoratet
5. Habilitet og interessekonflikter i Helsedirektoratet.  

I tillegg har internrevisjonen levert flere bistandsoppdrag/ rådgivningsoppdrag, der hensikten er å styrke linjens internkontroll og bistå med relevant kompetanse.

Sikkerhet og beredskap

Helsedirektoratet har intensivert arbeidet med beredskap, gitt den anspente geopolitiske situasjonen. Fokuset har særlig vært på intensivering av sivilt-militært samarbeid, både som en del av øvelser og gjennom utvalget for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid. I 2025 inngikk Helsedirektoratet en samarbeidsavtale med Forsvarets Sanitet for å forbedre informasjonsdeling og samarbeid mellom sivile og militære helseaktører. I 2025 forpliktet Norge seg til å fungere som «lead nation» for utvikling av NATOs ikke-bindene retningslinjer for pasientevakuering og departementet har delegert prosjektansvar til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet leder utvalg for digital sikkerhet og beredskap og utvalg for smittevern og beredskap i tillegg til utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid. Utvalgsarbeidet bidrar til felles forståelse, felles planforutsetninger, felles scenarioutvikling og bedre samordning på tvers av alle aktørene i utvalgene. Utvalgsarbeidet er i god utvikling. Helsedirektoratet har også ledet en prosess med å bedre koordinering av arbeidet i beredskapsutvalgene som er nedsatt innen helseområdet. I 2025 ble det gjennomført et første møte på tvers av sekretariatene til alle de seks beredskapsutvalgene, for å identifisere felles problemstillinger og for å vurdere behov for informasjonsdeling.

Som en del av totalforsvarsårets aktiviteter deltok Helsedirektoratet i øvelsen Digital 2025, den nasjonale helseberedskapsøvelsen innen digital sikkerhet. I tillegg organiserte Direktoratet helseberedskapskonferansen med over 300 deltakere med fokus på samarbeid med frivillige, og var vert for Norges responscelle for øvelsen Casualty Move 2025.

I tillegg til tiltak rettet mot aktører i den sentrale helseforvaltningen har Helsedirektoratet levert en rapport om kompetanseutviklende aktiviteter innen beredskap og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Som en del av evaluerings- og oppfølgingsprosessen av ECDCs (European Centre for Disease Prevention and Control) Public Health Emergency Preparedness Assessment (PHEPA), er det beskrevet tiltak for å ytterlige styrke nasjonal helseberedskap.

Helsedirektoratet vurderer at eget arbeid med beredskap er godt, men at det finnes konkrete forbedringspunkter som oppfølging av en internrevisjonsrapport om beredskap og lærdommer fra den nasjonale helseøvelsen i 2025 (Øvelse Digital). Direktoratet har identifisert konkrete forbedringspunkter, særlig innenfor intern kriseorganisasjon og samordning med andre aktører i sektoren. Direktoratet vil derfor prioritere utvikling av en handlingsplan for å systematisk lukke eksisterende gap innen beredskapsfeltet. Arbeidet ble påbegynt i 2025 og vil bli videreført i 2026.

Intern sikkerhet

Helsedirektoratet har et risikobasert sikkerhetsarbeid, som kontinuerlig tilpasses det gjeldende trusselbildet. Arbeidet er forankret i en overordnet sikkerhetspolicy og følges systematisk opp gjennom ledelsessystem for sikkerhet. Ledelsessystemet bygger på anerkjente standarder og er integrert i direktoratets internkontroll. Status innen sikkerhetsområdet rapporteres årlig til ledelsen gjennom ledelsens gjennomgang. Risiko rapporteres med en hyppigere frekvens. 

Risikostyring og kontinuitetsplaner og interne beredskapsplaner tar utgangspunkt i Helsedirektoratets verdivurdering. Verdivurderingen inneholder de mest kritiske virksomhets-funksjonene i direktoratet. 

I 2025 har direktoratet arbeidet med å styrke kontinuitetsplaner og interne beredskapsplaner, gjennomføre verdikartlegging og skadevurdering, samt integrere sikkerhet i ugraderte og graderte anskaffelser. Direktoratet har hatt fokus på sikkerhetskultur og sikkerhetsopplæring gjennom året, blant annet gjennom aktiviteter i sikkerhetsmåneden. Interne sikkerhetsforhold har vært del av øvelsen Digital 2025. Videre er det gjort justeringer for å tilpasse innføring av digitalsikkerhetsloven. 

Grunnet at trusselbildet innen sikkerhetsområdet stadig tilspisses, økes innsatsfaktoren innen dette området overfor POBO og Helfo.  For direktoratet er det viktig å fortsette videreutviklingen og forbedringen av intern sikkerhetsstyring for å imøtekomme endringer i trusselbildet og nytt lovverk som forventes innført. 

Personvern

Personvern er viktig å ivareta i direktoratets prosesser og systemer for å sikre tillit i befolkningen. Personvern er et linjeansvar og ivaretas i praksis av alle ansatte, men støttes av personvernombud og ressurspersoner i et tverrfaglig team (lag for personvern). Noen miljøer har dedikerte personer som jobber med personvernspørsmål i det daglige som ledd i oppgaveutførelsen. Personvernombud er også ombud for Helfo og POBO, og det er tett dialog om aktiviteter og problemstillinger med POBO og Helfo.

Direktoratet arbeider kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig kompetanse innen personvern i organisasjonen. I 2025 er etablerte opplæringstiltak videreført, som for eksempel digital opplæring for alle nyansatte (nanokurs) og tilgjengelig skriftlig informasjon om personvern for alle ansatte. Samtlige rutiner, retningslinjer og personvernerklæringen er gjennomgått. Arbeidet vil fortsette med en gjennomgang av intern informasjon slik at informasjonen til de ansatte forbedres. I tillegg har det vært gjennomført månedlige møter med Helfo og POBO, og Lag for personvern har startet et opplæringsløp.

Det har vært noen avvik i 2025 som har medført behov for avklaringer om roller og ansvar mellom Helsedirektoratet som behandlingsansvarlig/dataansvarlig og Norsk helsenett som databehandler. Det har også vært avdekket mangler knyttet til personvernkonsekvenser. Tiltak er anbefalt og vil begrense risiko for personvernkonsekvenser, og bidra til at organisasjonen fremover etterlever regelverket på en bedre måte. 

Oppfølging av saker fra Riksrevisjonen

Resultater fra Riksrevisjonens finansielle kontroll for 2025 foreligger ikke på tidspunktet årsrapporten utarbeides. Revisjonsberetningen for 2025 blir offentliggjort på www.helsedirektoratet.no når den er mottatt i løpet av annet kvartal 2026.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, publisert i oktober 2024, viste at direktoratet manglet tilstrekkelig system for kontroll for å forebygge, avdekke og korrigere feil i refusjonskrav fra kommunene og at det ikke ble gjort nok for å sikre lik praksis og forståelse av regelverk for ordningen. Helsedirektoratet arbeider systematisk med å forbedre forvaltningen av tilskudd til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Det er iverksatt en rekke tiltak for å styrke oppfølgingen og veiledning av kommunene og kommunenes revisorer for å bidra til likere praksis og forståelse av regelverket for ordningen.

Tilskuddsforvaltning og evalueringer av tilskuddsordninger

Tilskudd er et sentralt virkemiddel for å nå regjeringens helsepolitiske mål. I 2025 hadde Helsedirektoratet ansvar for forvaltningen av 166 tilskuddsordninger. Det samlede budsjettet for 2025 for tilskuddsordningene var 22,1 mrd. kroner. Sammenlignet med 2024 er dette en økning fra 20,2 mrd. kroner, det vil si cirka. 9 prosent. 

Tilskuddsordningen «Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester» hadde i 2025 et budsjett på 14,6 mrd. kroner og sto for 66 prosent av tilskuddsbudsjettet. Andre kapitler med en betydelig andel av budsjettet er «Psykisk helse, rus og vold» med 12 prosent, «Omsorgstjenester» med 8 prosent og «Primærhelsetjenester» med 8 prosent. Målt i prosent, er det mindre endringer fra 2024.

Kommunesektoren er den største mottakeren av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet, og kommunene mottok nær 18 mrd. kroner, eller 86 prosent av tilskuddsbudsjettet, i 2025.  Det er også en stor andel tilskudd rettet mot ideell og frivillig sektor. I 2025 ble det utbetalt 1,5 mrd. kroner til denne sektoren, mens det ble søkt om nesten 2,45 mrd. Kroner.

Helsedirektoratet har i de siste årene arbeidet for å styrke internkontrollen innen tilskuddsområdet for å øke etterlevelsen av gjeldende lov- og regelverk. Tilskuddsprosessen fra regelverk til rapportering ble risikovurdert våren 2025. I tillegg ble tilskuddsporteføljen risikovurdert 2023/2024. De nevnte analysene har vært en del av kunnskapsgrunnlaget i 2025 for å prioritere og beslutte tiltak som bidrar til å forbedre tilskuddsforvaltningen.

I 2025 ble det gjennomført flere stedlige kontroller av tilskuddsordninger og mottakere, både ut fra vurderinger av risiko og vesentlighet eller etter vurderinger av innkomne varsler. Tilskudd som ikke var benyttet i tråd med regelverket ble vurdert tilbakekrevd. Det ble blant annet gjennomført kontroll av en delegert ordning hos seks statsforvaltere våren 2025, samt kontroll av seks tilskuddsmottakere innen frivillig og ideell sektor høsten 2025. Videre ble det, etter oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, gjennomført stedlig kontroll hos elleve kommuner av tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene.

I 2024 og 2025 har innføring av nytt fagsystem (eApply) og tilskuddsportal for Helsedirektoratet vært prioritert. Hensikten med den nye portalen er å gi forbedret informasjon og forenklede søknads- og rapporteringsprosesser for søkerne. Internkontroll er bygget inn i ny tilskuddsportal for å etablere funksjonalitet og veiledning i systemet som gjør det enklere å saksbehandle korrekt.

Bestemmelsene om økonomistyring i staten slår fast at departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer. Evalueringene skal bidra til læring og forbedring, og de undersøker hovedsakelig om tilskuddet har hatt effekt for målgruppen, om tilskuddsordningen har den mest hensiktsmessige utformingen og/eller om ordningen er forvaltet på en forsvarlig måte. I løpet av de siste fem årene (2021–2025) er det utført 15 evalueringer av 15 tilskuddsordninger, hvorav to ble gjennomført i 2025 Tilskuddsordningene som ble evaluert er Signo Conrad Svendsen senter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Fellesføringer for 2025

Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk

Helsedirektoratet arbeider systematisk for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk gjennom flere tiltak. Direktoratet holder til i moderne bygg med energieffektive løsninger som sensorstyrt LED-belysning, god isolasjon, solskjerming og HVAC-systemer som regulerer oppvarming etter behov. Skjerpede krav om å vektlegge klima- og miljøhensyn er integrert i anskaffelser, der minimum 30 prosent vekting gjelder, og det prioriteres klimavennlige løsninger. Innkjøpsavtalene inkluderer returordninger for elektroniske produkter og møbler, samt krav til avfallssortering for ulike fraksjoner.

I tillegg satses det på digitale løsninger og infrastruktur som reduserer behovet for reiser og tilrettelegger for fjernarbeid og mindre pendling. Direktoratet oppmuntrer ansatte til bruk av kollektivtransport, sykling og gange, og har tilrettelagt for sykkelparkering ved alle lokasjoner.

Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring

I 2025 ble det engasjert fire personer som hadde «hull i CV» eller funksjonsnedsettelse. Dette tilsvarer 3,5 prosent av alle ansettelser i Helsedirektoratet. Dette er en nedgang fra 2024, der tallet var 7,3 prosent. Tilsvarende snitt for årene 2020 og 2021 var 5,25 prosent. Helsedirektoratet tilstreber å være en inkluderende arbeidsplass, og tilbyr praksisplasser og kan legge til rette for medarbeidere som f.eks. har midlertidig lønnstilskudd. Dette bidrar til at det likevel er mulig å oppnå en positiv utvikling på dette området til tross for at vi ser at denne gruppen i liten grad har nådd opp i de ordinære søknadsprosessene.

Redusere konsulentbruken

Det er et mål at statlige virksomheter skal redusere kjøp av konsulenttjenester, og der det er hensiktsmessig, heller benytte egne ressurser og deres kompetanse.

Tabellen viser regnskapsførte utgifter i fire kategorier i 2025. Regnskapsførte utgifter til kommunikasjonsrådgivning utgjorde i 2025 13,9 millioner kroner, en oppgang på 4,5 millioner kroner fra 2024. Økningen fra 2024 til 2025 skyldes i hovedsak kostnader knyttet til piloten for en integrert ungdomshelsetjeneste og ekstra kampanjekostnader knyttet til folkehelse. Direktoratet benytter kommunikasjonsrådgivningstjenester til informasjons- og holdningskampanjer, der konsulentene samarbeider med ansatte i direktoratet.

Bemanning og personalforvaltning

Helsedirektoratet har som ett av utviklingsområdene i sin strategi at direktoratet skal utvikle en effektiv og utadrettet organisasjon der de ansatte trives. Direktoratet har satt søkelyset på intern mobilitet for å sikre god kompetanseutnyttelse. Det er innført helhetlig styring av ansettelser og turnover blir ikke automatisk fornyet. Dette har vært nødvendig for å sikre rett fart inn i et år med redusert budsjett. Det jobbes med å forbedre tverrfaglig samarbeid og samhandling på tvers av hele organisasjonen samtidig som det er fokus på fornying og forbedring av arbeidsprosesser.

[1] Økning i antall ansatte skyldes sammenslåingen av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse

Avtalte årsverk utgjør 832,1 fordelt på 785,3 faste og 45,8 midlertidig ansatte og ett åremål. I tillegg hadde Helsedirektoratet 14 timelønnede, syv på pensjonistavlønning og ni lærlinger som ikke er inkludert i de avtalte årsverkene i tabellen over. 

Pasient- og brukerombudet (POBO) er administrativ tilknyttet Helsedirektoratet og er en del av direktoratets juridiske organisasjon. Ved årsslutt hadde de 63 faste og fem midlertidige ansatte. Fordelt på avtalte årsverk tilsvarer dette 61,5 faste årsverk og fem midlertidige årsverk.

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) er en del av Helsedirektoratet, men defineres som en ytre etat, og vi henviser derfor til deres egen årsrapport.

Sykefravær

Det totale sykefraværet i 2025 var på 4,82 prosent. Sykefraværet er fortsatt noe over Helsedirektoratets mål på 4,2 prosent, men fortsatt på et lavt nivå. Vi vurderer at et sykefravær på 4,82 prosent er akseptabelt, og på nivå med sykefraværet blant statsansatte generelt. Direktoratet vil ha oppmerksomhet på oppfølging og sette inn relevante tiltak for å redusere sykefraværet.

POBO endte på et sykefravær på 6,48 prosent, en nedgang fra 8,73 prosent i 2024.

Turnover

I 2025 sluttet 57 fast ansatte i Helsedirektoratet. Dette ga en total turnover på 7,1 prosent. Turnover i Helsedirektoratet har ligget på i underkant av syv prosent siden 2023. Vi klarer å beholde viktig kompetanse på de fleste fagområder og vurderer derfor at turnover i 2025 er på et akseptabelt nivå.

I POBO sluttet totalt syv fast ansatte i 2025. Dette ga en total turnover på 10,8 prosent.

Tilgang på kompetanse

I løpet av 2025 tiltrådte totalt 125 personer til stillinger i Helsedirektoratet. Dette er inkludert alle som startet, ansatte på kortere engasjementer, timelønnede, rekrutteringer på utlyste stillinger og lærlinger, og ansatte i Helsedirektoratet.  Helsedirektoratet opplever godt tilfang av kvalifisert arbeidskraft på mange områder, men det er stadig utfordrende å rekruttere til enkelte fagområder, som for eksempel IT, jus, prosjektledelse og anskaffelser.

Likestilling og mangfold

I følge likestillings- og diskrimineringsloven §24 og §26a skal offentlige myndigheter redegjøre for aktivitets- og redegjørelsesplikten som arbeidsgiver, og som offentlig myndighet. 

Rapportering aktivitets- og redegjørelsesplikt, som arbeidsgiver

Helsedirektoratet besto ved utgangen av 2025 av 852 ordinære faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen var 70,2 prosent kvinner, og 29,8 prosent menn. I ledende stillinger var kjønnsbalansen 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Pasient- og brukerombudet hadde totalt 68 faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen i POBO var på 90 prosent kvinner og 10 prosent menn.

Kjønnsfordelingen i Helsedirektoratet inkl. POBO var 89,7 prosent kvinner og 10,3 prosent menn. Tabellen under viser kjønnsfordeling mellom faste og midlertidige stillinger i Helsedirektoratet og POBO.

Gjennomsnittlig årslønn ved utgangen av året var kr 937 000. For kvinner utgjorde gjennomsnittlig årslønn kr. 920 000, og for menn kr. 977 000. Topplederlønningene (9160 Direktør, 1061 Assisterende direktør og 1062 Direktør) er holdt utenfor beregningen av gjennomsnittlig årslønn. Kjønnsfordeling og lønn på ulike stillingsnivåer/-grupper er gjengitt i tabellene under.

Helsedirektoratets lønnspolitikk skal bidra til at alle medarbeidere har likeverdige muligheter for lønnsutvikling, og at lønnsdannelsen oppleves som rettferdig, saklig og forutsigbar. Den har også til hensikt å bidra til å utjevne utilsiktede lønnsmessige skjevheter, og lønnsmessig likestilling mellom kjønnene skal ha en særlig prioritet. Før de lokale lønnsforhandlingene i 2025 ble det gjort lønnsanalyser som blant annet så på avlønning for alderskategorier, kjønn og stillingskategorier på tvers av organisasjonen. Analysene ble drøftet med tillitsvalgte.

Pr 31.12.25 var det 36 ansatte Helsedirektoratet som jobbet deltid. Av disse var 81 prosent kvinner og 19 prosent menn. I POBO var det 4 som jobbet deltid, og alle var kvinner. Deltidsbruken er knyttet til ansatte som har behov for redusert stilling pga. helse- og/eller velferdsmessige behov. Vi har noen få ansatte som har sin hovedstilling hos en annen arbeidsgiver og jobber deltid hos oss. Helsedirektoratets vurdering er at ufrivillig deltid, uavhengig av kjønn, ikke er å anse som en utfordring hos oss.

Aktivitetsplikt

Helsedirektoratet anser inkludering og mangfold som en styrke for organisasjonen. Medarbeiderne i direktoratet skal representere hele Norges befolkning, og vi vil ha ansatte med blant annet forskjellig alder, kjønn og bakgrunn. Helsedirektoratet har utviklet interne retningslinjer, veiledere og maler som blant annet benyttes i rekrutteringsprosessene våre og som skal bidra til økt mangfold og inkludering.

I 2025 hadde Helsedirektoratet inkludert POBO totalt 97 utlysninger for til sammen 101 ordinære stillinger. På bakgrunn av disse ble det foretatt 89 ansettelser, fordelt på 73 prosent kvinner og 27 prosent menn. Det var totalt 4 348 søkere til stillingene, hvorav 66 prosent var kvinner, 34 prosent var menn. Det ble ansatt tre av totalt 450 søkere som oppga at de hadde innvandrerbakgrunn. Det ble ansatt null av totalt 64 søkere som oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne. Det ble ansatt én av totalt 64 søkere som oppga at de hadde «hull i CV». I 2025 engasjerte Helsedirektoratet imidlertid fire personer med nedsatt funksjonsevne og/eller med hull i CV. Disse engasjementene ble foretatt utenom vanlige ansettelser, og ble arrangert i samarbeid med Nav og/eller foretatt som administrative ansettelser.

Rapportering aktivitets- og redegjørelsesplikt, som offentlig myndighet

Alle offentlige myndigheter er lovpålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sin virksomhet. Det aktive og forebyggende arbeidet bør integreres i det ordinære arbeidet som gjøres ved at det i alle handlinger vurderes og tas hensyn til mulige konsekvenser for likestilling og risiko for diskriminering. Helsedirektoratet jobber for dette både på overordnet nivå og i konkrete prosesser.

I Helsedirektoratets strategi beskriver direktoratet at vi skal være pådrivere for bærekraftige, sammenhengende og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Direktoratet jobber også mot flere mål gitt av departementet som bidrar til likestilling og mangfold. I 2025 har direktoratet jobbet mot overordnet mål om at finansieringsordningene skal bidra til likeverdige og effektive helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, og at Helsedirektoratet skal bidra til å redusere uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenestene. Flere av Helsedirektoratets aktiviteter støtter opp under disse målene, for mer om dette, se kapittel 3.

Helsedirektoratet utfører også andre aktiviteter for å understøtte dette. Det er etablert et uformelt nettverk som videreformidler likestillingsinformasjon internt, og direktoratet deltar i Forum for likestillingsdata som Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet holder i. Brukerrådet bidrar til likeverdige tjenester ved å gi Helsedirektoratet råd og brukerperspektiver i saker som påvirker tjenestenes innretning og kvalitet. Ved å utvikle og styrke brukermedvirkning sikrer rådet at behov og erfaringer fra ulike grupper blir integrert i direktoratets arbeid. I 2025 har Brukerrådet blant annet behandlet sak om forebygging og diskriminering i helsevesenet.

Helsedirektoratet ivaretar likestillingsperspektivet i sitt faglige arbeid gjennom systematiske metoder som sikrer at risiko for variasjoner mellom kjønn blir identifisert og håndtert. I arbeidet med kunnskapsbaserte retningslinjer følger direktoratet metodebeskrivelsen basert på IS‑1870, som krever vurdering av kjønnsperspektiver og mulige kjønnsforskjeller i behandlingseffekt der dette er relevant. Retningslinjearbeidet gjennomføres i arbeidsgrupper med fagpersoner og pasientrepresentanter, og inkluderer vurderinger av gjennomførbarhet, etikk, sosioøkonomiske forhold, preferanser og andre faktorer som kan påvirke risiko for diskriminering eller ulik tilgang til helsetjenester.

Direktoratet følger utredningsinstruksen, som forplikter statlige utredninger til å vurdere konsekvenser for likestilling og diskriminering knyttet til kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse og andre diskrimineringsgrunnlag. Gjennom disse metodene sikres det at forslag, tiltak og anbefalinger vurderes opp mot mål om likeverd, like muligheter og tilgjengelige tjenester for alle grupper i befolkningen.