Se tallgrunnlag og figurer på nettsiden for Nasjonale kvalitetsindikatorer.[91]
10.7.1 Samtrening
I akuttmedisinforskriften § 4 heter det; «Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden». Det er altså lovpålagt for de akuttmedisinske tjenestene å gjennomføre samtrening. Det er ønskelig at samtrening gjennomføres årlig, men det er ikke et lovkrav.
Systematisk trening i samhandling er viktig i alle deler i den akuttmedisinske kjeden. Måten treningen organiseres på må tilpasses lokale forhold. Treningen er i første rekke beregnet på personell i legevakt og ambulansetjenesten, men bør omfatte alle aktører i den akuttmedisinske kjeden som involveres i håndteringen av akuttmedisinske hendelser lokalt.
Den viktigste grunnen til å ha samtrening er å bedre pasientsikkerheten. Flere forskergrupper har nylig evaluert forholdet mellom teamtrening og pasientsikkerhet. Forhold ved teamarbeid, som situasjonsforståelse, kommunikasjon, lederskap og tillit henger sammen med kliniske resultater.
På landsbasis deltok 13,3 prosent av legene i akuttmedisinsk samtrening i 2021. Ved ti legevakter hadde alle leger deltatt i akuttmedisinsk samtrening siste år. Seks legevakter bevarte ikke undersøkelsen. På fylkesnivå varierte andel leger som hadde deltatt i samtrening fra 29,1 i Troms og Finnmark til ingen i Oslo. Samtreningsaktiviteten kan i 2021 være påvirket av arbeidet med covid-19. Fedje legevakt hadde oppstart 1.1.2022 og har derfor ikke andeler/antall.
På landsbasis deltok 18,5 prosent av sykepleiere/annet helsepersonell (utenom leger) i akuttmedisinsk samtrening med ambulanse i 2021. 50 legevakter oppga at de ikke hadde sykepleiere/annet helsepersonell enn leger ved legevakten (29,8 prosent). 2 legevakter hadde sykepleier/annet helsepersonell, men har oppga ikke antall. På fylkesnivå var andelen høyest i Troms og Finnmark med 36,6 prosent. Lavest andel samtrening hadde Oslo med 0 prosent i 2021.
Samtreningsaktiviteten kan i 2021 være påvirket av arbeidet med covid-19.
Andelen som har hatt samtrening kan variere mellom år, avhengig av når legevakten gjennomfører samtrening. Noen legevakter kan gjennomføre samtrening for alle ett år og ingen året etter, mens andre kan gjennomføre samtrening for noen ett år og andre året etter. For å få et bilde av omfanget av samtrening i legevaktene bør denne indikatoren derfor følges over tid.
På aggregert nivå, både fylkes- og nasjonalt nivå, kan legevaktpersonell som har deltatt i samtrening ved flere legevakter telles flere ganger. Det vil eventuelt utgjøre en svært liten andel.
10.7.2 Tolketjeneste
Målet er at helsepersonell på legevakt har døgnkontinuerlig tilgang til kvalifisert tolketjeneste når de opplever språkbarrierer i kommunikasjon med pasienter og brukere av legevakten. Legevakten bør ha rutiner og prosedyrer for bruk av kvalifisert tolk.
Kommunen skal sørge for at det gis informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2, jf. helse og omsorgstjenesteloven § 4-2 a.
Ved språkbarrierer har helse- og omsorgspersonell plikt til å vurdere behovet for, og eventuelt skaffe tolk med nødvendige kvalifikasjoner. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Dette medfører at legevakten må benytte tolk, for eksempel til minoritetsspråklige, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5.
Tilgang til: Om kommunen, legevakten eller legevaktene som inngår i den interkommunale legevakten har tilgang til en leverandør/flere leverandører om døgnkontinuerlig tolketjenester.
Døgnkontinuerlig: Tjenesten tilbys 24/7, innen få timer, og kan ikke vente til neste dag.
Tolketjeneste kan tilbys via telefon eller digital løsning.
Tolketjeneste for døve, hørselhemmede og døvblinde er ikke inkludert i beregningen av denne indikatoren, da tolketjenester for disse gruppene er tilgjengelige for alle legevaktene via NAV.
Av alle 168 legevaktene i landet hadde 87 prosent tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste på flere språk i 2021. I Oslo, Vestfold og Telemark og Agder fylker hadde alle legevaktene denne tjenesten. I resterende syv fylkene varierte andelen mellom 82-92 prosent i 2021.
Legevakter som ikke besvarte kartleggingen er ikke inkludert i beregningene på aggregert nivå, fylkes- eller nasjonalt nivå, det vil si at de ikke inngå som nevner.
10.7.3 Triagering
Legevaktordningen skal vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp, jf. akuttmedisin-forskriften § 6 a1. Med triage menes å bestemme prioriteringsrekkefølgen av pasienter basert på grad alvorlighet og hastegraden av deres medisinske tilstand, når ressurssituasjonen er utilstrekkelig til å kunne behandle alle på samme tid.
Legevakter som dekker en stor populasjon (storbylegevakter) kan oppleve stor pågang til legevaktens lokaler. Det gjelder både pasienter som møter direkte uten å ha vært i kontakt med legevaktsentralen (LVS), og pasienter som først kontakter LVS og blir bedt om å komme til legevakten. Store legevakter kan dermed ha mange pasienter som oppholder seg på et venterom over lengre tid før de får tilsyn av lege. Triagering skal sikre at de mest kritiske pasientene sikres hjelp først.
I veilederen for legevakt anbefales det at legevaktene med samtidighetskonflikter har et standardisert verktøy for triagering av pasienter som møter på legevakten.
77,3 prosent av legevaktene, hvor triagering er aktuelt, hadde i 2021 et triageringsverktøy. I Oslo og i Vestfold og Telemark hadde alle de aktuelle legevaktene et triageringsverktøy. Møre og Romsdal hadde de færrest legevakter et triageringsverktøy (57,1 prosent).
36 av landets 168 legevakter, 21,4 prosent, oppga at det ikke var aktuelt med triagering fordi legevakten sjelden eller aldri har samtidighetskonflikter.