Tiltak 1 i handlingsplanen sier at Regjeringen vil endre og styrke basisfinansieringen av fastlegeordningen. Tiltaket skal bidra til å gjøre det mer attraktivt å bli fastlege, bidra til at færre fastleger velger å slutte, og å senke terskelen for å gå inn i en fastlegevirksomhet.
1.3.1 Kostnader til allmennlegetjenester
Per i dag finnes det ikke tilgjengelig kostnadsinformasjon som viser alle kostnader for hele allmennlegetjenesten, men for fastlegeordningen har Helsedirektoratet oversikt over hoveddelen av kostnadene. For disse kostnadene, var det en betydelig økning i 2020 og 2021, men en utflating i samlede kostnader i 2022. En nærmere beskrivelse av dette finnes i rapportens del 2 Allmennlegetjenesten i tall.
Beregnede utgifter til allmennlegetjenesten utgjorde 14,6 mrd. kroner i 2022. Sammenlignet med 2021 er dette en økning på 0,5 prosent. Utgifter til fastlegeordningen utgjorde 12,7 mrd. kroner i 2022, noe som er en økning på 1,8 prosent fra 2021. Basisfinansieringen økte med 9,3 prosent. Det var en reduksjon i refusjoner fra folketrygden på 4,1 prosent, og en økning i egenandeler og egenbetaling fra pasienter på 9,2 prosent, sammenlignet med 2021. Basisfinansieringens andel av totale utgifter til fastlegeordningen økte med 2 prosentpoeng til 29,3 prosent fra 2021 til 2022
For utgifter til legevakt har det vært en reduksjon i refusjoner og pasientbetaling på 21,7 prosent fra 2021 til 2022.
1.3.2 Økt basistilskudd og innføring av knekkpunkt (2020-2022)
Basistilskuddet ble styrket fra 2020, og knekkpunkt ble innført. Basistilskuddet ble økt ytterligere i 2021 og 2022. Ifølge handlingsplanen er formålet å legge til rette for lavere arbeidsbelastning. Det skal gi legene rom for å gå ned i listelengde, uten å gå ned i inntjening. Tiltaket ble evaluert i Evalueringsrapport 1 fra Oslo Economics og Universitetet i Oslo.
Gjennomsnittlig listelengde har ikke gått mer ned enn før tiltaket ble innført. Listelengden har gått mest ned for legene som har de lengste listene. Det er vanskelig å vurdere effektene av tiltaket, og det er usikkert hvilken effekt økt basistilskudd, økt total inntjening og knekkpunkt har hatt på listelengden og arbeidsbelastningen. Redusert gjennomsnittlig listelengde er avhengig av at antall fastleger øker.
Helsedirektoratets vurdering er at økt basistilskudd kan tenkes å ha effekt på rekruttering og stabilisering, ved at det gir legene økte muligheter for å redusere sin liste og dermed arbeidsmengden. Samtidig er det en risiko for at legene reduserer sine lister før det rekrutteres nye leger, slik at antall innbyggere på lister uten lege øker. Det at antall lister uten lege har økt de siste årene samtidig som legene har redusert sine listetak, kan være signaler om en slik effekt.
1.3.3 Pasienttilpasset basistilskudd
Et alternativ til knekkpunkt, er å gjøre størrelsen på basistilskuddet avhengig av kjennetegn ved den enkelte innbygger på fastlegens liste. Hensikten er å kompensere legen for at ulike grupper av listeinnbyggere har ulikt behov for fastlegetjenester, ved at arbeidskrevende lister skal utløse mer basistilskudd enn gjennomsnittet. Helsedirektoratet fikk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2022 å vurdere dette, og å foreslå mulig modell for risikojustering av basistilskuddet.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 vedtok Stortinget at fastlegenes basistilskudd risikojusteres fra 1. mai 2023. Fra samme dato ble ordningen med knekkpunkt avviklet, og midlene til basistilskudd ble styrket med 720 mill. kroner som helårsvirkning. Risikojusteringen av basistilskuddet har fått betegnelsen pasienttilpasset basistilskudd. Pasienttilpasset basistilskudd tar utgangspunkt i ulike kjennetegn ved listeinnbyggerne, som skal forutse det antatte behovet for fastlegetjenester for innbyggerne på fastlegenes liste:
- Listeinnbyggernes kjønn og alder
- Listeinnbyggerens bruk av fastlegetjenester, ca. ett år bakover i tid
- Innbyggere fra de minst sentrale kommunene (sentralitetsklasse 5 og 6) utløser forhøyet sats
- Innbyggere fra kommuner og bydeler med lavt utdanningsnivå utløser forhøyet sats
Regjeringens mål for en styrket basisfinansiering er å legge til rette for en stabil og fremtidsrettet allmennlegetjeneste med kontinuitet i lege-pasientforholdet. Målet er at fastlegeyrket skal være attraktivt for både yngre og eldre leger og at innbyggerne skal ha en fastlege å gå til som har tid og kapasitet til å følge opp deres ulike behov. Leger med relativt sett mange pasienter med store behov for fastlegetjenester vil få økt basistilskudd.
Pasienttilpasset basistilskudd innebærer at fastlegen får et basistilskudd basert på listeinnbyggernes antatte behov for fastlegetjenester. I tillegg får fastlegen ekstra basistilskudd for listeinnbyggere bosatt i kommuner med lav sentralitet (sentralitetsklasse 5 og 6), og listeinnbyggere i kommuner og bydeler som skårer lavt på sosioøkonomi, målt ved hjelp av utdanningsnivå i kommunen eller bydelen.
1.3.4 Grunntilskudd
Formålet med grunntilskudd er at det skal virke rekrutterende. Det er et tiltak som er rettet mot fastleger med ufrivillig korte lister. Leger som har lister med mindre enn 500 innbyggere og listetak over 500 innbyggere, har krav på basistilskudd tilsvarende 500 listeinnbyggere i inntil to år. Tiltaket ble innført 1.5.2020. Grunntilskudd skal redusere terskelen for å gå inn i en ny praksis i fastlegeordningen, blant annet vil det kunne bidra til at det blir mindre økonomisk risiko knyttet til å starte opp med en null-liste.
Det er fortsatt svært få fastleger som mottar grunntilskudd. Kun 23 næringsdrivende leger mottok grunntilskudd i april 2023. Det at svært få fastleger mottar grunntilskudd kan være et signal om at grunntilskudd ikke har bidratt til økt rekruttering, og at tiltaket dermed har hatt begrenset effekt. På den annen side kan det være andre årsaker til at det utbetales få grunntilskudd, for eksempel at knapphet på listeplasser totalt sett gjør at færre fastleger har ufrivillig kort liste. Helsedirektoratet mener det er behov for mer kunnskap om slike forhold, for å kunne vurdere effekter av tiltaket, og for å foreslå eventuelle justeringer i ordningen med grunntilskudd.
Kommunene er tildelt 50 mill. kroner til å dekke utbetalinger til grunntilskudd. Siden antall grunntilskudd er lavt, utbetaler kommunene langt mindre midler enn det de blir tilført til ordningen.
1.3.5 Gjennomgang av takstsystemet
Arbeidet med gjennomgang av takstsystemet med den hensikt å forenkle, startet opp i oktober 2020. Det meste av dette arbeidet ble ferdigstilt i 2021, men enkelte av forslagene fikk virkning først fra 1. juli 2022.
En del av arbeidet med gjennomgang av takstsystemet inneholdt også en vurdering knyttet til hvilke takster annet personell kan utløse etter delegasjon fra fastlegen. Dersom legen skal benytte medhjelpere, setter helsepersonelloven § 5 rammer for dette; overlatelse av oppgaver skal være faglig forsvarlig, og legen som overlater oppgavene til medhjelpere skal ha kontroll og tilsyn. Helsedirektoratet har i sin utredning pekt på bestemte prosedyrer som annet helsepersonell kan bistå med og som kan avlaste fastlegene.
Mulige nye takster for å honorere oppgaver utført av annet personell ansatt ved fastlegekontoret på mer selvstendig grunnlag ble også omtalt, samt nødvendige regelverksendringer.