Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Innledning

Om denne rapporten

Helsedirektoratets årsrapport 2021 for oppfølging av Handlingsplan allmennlegetjenesten 2020 – 2024, består av en innledende del, to delrapporter og ett vedlegg.

Helt først i den innledende delen finnes en liste med begrepsavklaringer. Videre inneholder den innledende delen bakgrunnen for arbeidet med handlingsplanen, Helsedirektoratets oppdrag og en overordnet status for arbeidet med handlingsplanen. Deretter presenteres våre hovedfunn og vurderinger.

Rapportens del 1, 'Tiltak, status og effekter' presenterer Helsedirektoratets arbeid med gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen, status for arbeidet og beskrivelse av effekter der hvor vi har det. Planens tre målområder gjennomgås i hvert sitt kapittel. Her trekkes også inn arbeid som ikke sorterer direkte inn under handlingsplanen, men som vi likevel anser å være særlig viktig i arbeidet for en styrket allmennlegetjeneste.

Rapportens del 2, 'Allmennlegetjenesten 2021 i Tall' sammenstiller statistikk og nasjonale kvalitetsindikatorer basert på eksisterende datakilder for å gi et bilde av utviklingen i tjenesten. Det er tatt med oppdaterte tall per 1. kvartal 2022. Del 2 av rapporten underbygger i stor grad vurderingene som Helsedirektoratet gjør i rapportens del 1. For å dekke helheten i Helsedirektoratets følge-med- ansvar for allmennlegetjenesten favner del 2 noe bredere enn handlingsplanens effektmål.

Årsrapportens vedlegg til del 2 inneholder mer detaljert statistikk og tallmateriale, også på fylkes- og kommunenivå.

Oslo Economics og Universitetet i Oslo, som følgeevaluerer arbeidet med handlingsplanen og vurderer tiltakenes effekt, har utarbeidet den første av sine årlige evalueringsrapporter. Denne ble publisert samtidig med Helsedirektoratets rapport.

Den eksterne følgeevalueringen av handlingsplanen gir viktige bidrag til et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag gjennom innhenting av ny informasjon, kvalitative beskrivelser og analyser av tiltakenes effekt. Evalueringsrapporten fra Oslo Economics[1] inngår som et viktig underlag for Helsedirektoratets vurderinger i denne rapporten.

Bakgrunn

Fastlegeordningen ble innført i 2001. Hensikten med ordningen er først og fremst å gi den enkelte innbygger én fast lege over tid. Kontinuitet og stabilitet i lege-pasientforholdet trekkes frem som den viktigste enkeltfaktoren for høy kvalitet i allmennlegetjenesten. Fastlegeordningen har ved tidligere innbyggerundersøkelser jevnt over fått gode skår. De siste årene har det imidlertid blitt tydelig at fastlegeordningen ikke i tilstrekkelig grad er rustet for å møte utfordringene. Forventningene til tjenesten har økt, og en økning i antall brukere med komplekse og sammensatte behov har tydeliggjort nødvendigheten for endring.

Det etterspørres, og det er behov for mer kunnskap om kvaliteten i tjenestene. Folkehelseinstituttets undersøkelse Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2018-2019 viser at mange brukere er fornøyde med fastlegen, men at det er et forbedringsbehov særlig knyttet til at fastlegen ikke har nok tid[2]. Samtidig viser Evaluering av fastlegeordningen fra 2019 at fastlegene har opplevd en vesentlig økning i arbeidsbelastning de siste årene. Årsakene til økningen i arbeidsbelastning er sammensatte. Både tilførsel av nye oppgaver og volumøkning på etablerte oppgaver synes å være utslagsgivende. Fra at rekrutteringsvanskene i fastlegeordningen tidligere rammet distriktskommuner, er de nå også synlige i flere av de store byene og i nesten alle landets kommuner[3]

Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 ble lagt frem av Regjeringen Solberg i mai 2020. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten følger opp resultatene fra evalueringen i 2019. Samtidig skal den bidra til å realisere de overordnede politiske føringene for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten. Disse er beskrevet i en rekke meldinger, fremfor alt i Primærhelsetjenestemeldingen, i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 Meld. St. 7 (2019–2020) og i Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, Meld. St. 15 (2017–2018). I arbeidet med handlingsplanen har departementet samarbeidet med partene gjennom trepartssamarbeidet. Partene har sammen bestilt flere utredninger som har bidratt til å belyse både utfordringsbildet og som peker på mulige tiltak. Summen av dette arbeidet har bidratt til å forme en handlingsplan som skal skape en fremtidsrettet allmennlegetjeneste, herunder å styrke, utvikle og bevare en fastlegeordning som gir pasientene allmennlegetjenester av høy kvalitet[4]

Handlingsplanen presenterer 17 tiltak innenfor tre målområder: 

  • En trygg og attraktiv karrierevei
  • God kvalitet til alle 
  • Fremtiden er teambasert 

Regjeringsbyttet høsten 2021 har satt sitt preg på det videre arbeidet med handlingsplanen. Ny regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt til grunn at en styrking av allmennlegetjenesten inkludert legevakt fortsatt har høy prioritet. Regjeringen vil jobbe for en stabil legedekning og sikre en god legevakttjeneste i hele landet, herunder utrede løsninger som hensyntar fastlegenes arbeidsbelastning både på kontoret og på legevakt. De vil forbedre samhandlingsreformen og utvikle en kommunehelsetjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Det skal legges til rette for at helsetjenesten kan samarbeide bedre om pasienter som trenger hjelp fra ulike deler av helsetjenesten[5].

Arbeidet med Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 favner bredt og har grenseflate mot en rekke interne og eksterne aktører, aktiviteter og prosjekter. Det ble igangsatt et betydelig arbeid i 2020, som er videreført og til dels sluttført i 2021.  

Nærmere beskrivelse av målområder med tiltak og effektmål vil danne innledning til hvert av målområdene i rapportens del 1.

Helsedirektoratets arbeid med planen, tiltak og effektmåling

Helsedirektoratet har i oppdrag å bistå Helse- og omsorgsdepartementet med forberedelser til, oppfølging av og gjennomføring av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Helsedirektoratet skal i tillegg følge med på effekten av iverksatte tiltak, rapportere status på måloppnåelsen og gi råd til departementet når det er behov for endring av tiltak.

Arbeidet med handlingsplanen er i 2021 videreført og intensivert. Flere av tiltakene er ferdig utredet og gjennomført eller nærmer seg iverksetting. Basistilskuddet er økt. Takstsystemet er gjennomgått med formål om å understøtte faglig riktig praksis. ALIS-kontorene er styrket og det lanseres ny tilskuddsordning for allmennleger i spesialisering. Arbeidet med å redusere fastlegenes arbeidsoppgaver knyttet til attester og erklæringer, både innenfor og utenfor NAV- området er igangsatt. Anbefalinger for fastlegerepresentasjonen i helsefellesskapene er utarbeidet, og det er gjennomført en utredning som ser på innretningen av og forutsetningene for et nasjonalt system som understøtter systematisk arbeid med kvalitetsforbedring i allmennlegetjenesten.

Det er satt i gang en rekke tiltak for å utvikle og tilgjengeliggjøre kunnskap om kvalitet i tjenestene, heriblant forbedring av statistikk og nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Rapport med kartlegging av det medisinskfaglige tilbudet i heldøgns omsorgsboliger er publisert. Videre arbeid for å forbedre tilgangen til data på til brukere på ulike nivåer i tjenesten pågår.

På legevaktsfeltet har rapporten fra det nedsatte ekspertutvalget bidratt til økt kunnskap, det er etablert en ny tilskuddsordning for å styrke legevakttjenesten i distriktskommuner og videre arbeid for en styrket legevakttjeneste er igangsatt. Introduksjonsavtaler er lyst ut og antallet LIS1 stillinger er økt.

Gjennom ny nettbasert lederutdanning og som følge av økt opptak av allmennleger til den nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten gis flere leger mulighet til lederutdanning. Nye arbeidsverktøy og digitale løsninger tas i bruk. Utprøvingen av triagering ved legekontor fortsetter og pilot primærhelseteam utvides. I regi av direktoratet for e-helse og NHN fortsetter arbeidet med digitalisering av journalløsninger, og utprøving av nye verktøy og samhandlingsplattformer.

Effektmålene for hvert målområde i planen danner grunnlag for Helsedirektoratets følge med arbeid. Effektmålene er også førende for den eksterne evalueringen som skal sikre bredde i vurderingen av måloppnåelse gjennom planperioden. Ekstern evaluator har utviklet og komplettert informasjon på områder som er dårlig dekket av eksisterende statistikk.

Helsedirektoratet skal følge med på status og utvikling i allmennlegetjenesten og tilgjengeliggjøre relevant informasjon om tjenesten til ulike brukergrupper. Gjennom oppfølgingen av Handlingsplan for allmennlegetjenesten er arbeidet med å få fram relevant statistikk og kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten intensivert. Siden lansering av handlingsplanen har direktoratet publisert 3 kvartalsrapporter og årsrapport fra 2020. Rapportene er lett tilgjengelig på direktoratets temaside for handlingsplanen[6]. Videre i planperioden vil direktoratet fortsette å utgi kvartalsvise rapporter, herunder en noe mer omfattende rapport i mai hvert år.

Helsedirektoratet har inngått avtale med Oslo Economics og Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn (i samarbeid med tilknyttede fageksperter) om å gjennomføre en følgeevaluering av handlings­planen. Hovedformålet med følgeevalueringen er å undersøke i hvilken grad målene i handlingsplanen nås, og hvilke effekter tiltakene gir. Samarbeidet med evaluator er godt i gang, og kvalitative undersøkelser rettet mot studenter, unge leger, fastleger og kommuner beriker og styrker datagrunnlaget for vurderingene som er gjort i årsrapporten. Den første evalueringsrapporten fra Oslo Economics publiseres samtidig med Helsedirektoratets årsrapport for 2021. Hensikten er at de to rapportene skal utfylle og komplettere hverandre. Ekstern evaluator vil i det videre levere årlige rapporter i planperioden, og en sluttrapport i 2025.

Fortsatt mangler vi data for å kunne beskrive status og utvikling innenfor alle handlingsplanens målområder. Gjennom pågående utviklingsarbeid i Helsedirektoratet, samarbeid med SSB og sentrale kompetansemiljøer, og ikke minst gjennom ekstern evaluator sin datainnsamling, er arbeidet med å få fram bedre og bredere informasjon om tjenesten godt i gang.

For å styrke direktoratets analyser og vurderinger er handlingsplanens eksterne referansegruppe et viktig forum. Referansegruppen bidrar med innspill og vurderinger som kompletterer de kvantitative funnene. Det er også etablert møteserie med statsforvaltere og ALIS-kontor som har gitt berikende innspill knyttet til datagrunnlaget. Utover de fast oppsatte møtene er det dialog med Legeforeningen, KS, Statsforvaltere, kommuner og andre når det er hensiktsmessig og nødvendig.

Hovedfunn og vurderinger

En betydelig vekst i antall fastleger er nødvendig for å realisere målene i Handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det er igangsatt arbeid med en rekke tiltak som til sammen skal gjøre allmennlegetjenesten til en trygg og attraktiv karrierevei. Tiltakene skal bidra til at flere ønsker å bli allmennleger og at de starter opp med, og fullfører spesialistutdanning i allmennmedisin. De skal også legge til rette for at de etablerte fastlegene blir værende, slik at kontinuiteten i forholdet mellom pasient og lege bevares. De siste to årene har vært spesielle på grunn av covid-19 pandemien og en del av utviklingstrekkene i allmennlegetjenesten må ses i lys av dette.

Rekrutteringen går for sakte

Den begrensede veksten i antall fastleger kombinert med redusert gjennomsnittlig listelengde og befolkningsvekst, får konsekvenser for innbyggerne. Statsforvaltere, kommuner og fastlegene selv uttrykker fortsatt bekymring for fastlegeordningen og varsler om den alvorlige situasjonen i både by- og distriktskommuner. Flere steder rammer bemanningsutfordringene andre kommunale legetjenester som legevakt, helsestasjon og sykehjem, og påvirker helsetilbudet til befolkningen.

Styrking av kommunale allmennlegetjenester i forbindelse med pandemien bidro sannsynligvis til at veksten i legeårsverk ble større i andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjeneste enn i fastlegetjenesten i 2021. Den nylig publiserte evalueringen av handlingsplanen fra Oslo Economics og Universitetet i Oslo[7] påpeker at netto tilvekst i fastlegetjenesten har sunket i perioden 2014-2021, og nådde sitt laveste nivå i 2021.

I første kvartal 2022 kom den største kvartalsvise veksten i antall fastleger de siste to årene med en netto tilvekst på 28 flere leger. Dette kan gi grunn til forsiktig optimisme, men veksten i antall fastleger er totalt sett for svak til å dekke behovet. Det er tidligere dokumentert at arbeidsbelastningen i allmennlegetjenesten oppleves altfor høy og dette bekreftes i en ny spørreundersøkelse blant fastlegene. Dette understreker betydningen av å få inn flere leger i ordningen.

Stadig færre ledige plasser i fastlegeordningen reduserer tilgjengelighet og fleksibilitet

For at fastlegeordningen skal fungere godt må det være nok ledige plasser til at alle kan ha fastlege i den kommunen de er bosatt. I tillegg skal innbyggerne ha mulighet til å bytte lege om de ønsker det, eller velge å ha fastlege i en annen kommune. Antall og andel listeplasser på liste med fast lege har gått ned hvert kvartal i årene 2019 til 2022. De to siste årene har det blitt mer enn 130 000 færre ledige plasser på lister med fast lege. Per mars 2022 sto 2,8 prosent av listeinnbyggerne, tilsvarende 149 651 personer, på en liste uten fast lege. Per 1. mai 2022 har antallet økt til 153 179. Utviklingen viser at kapasiteten i fastlegetjenesten er betydelig redusert, og at det er svært stor variasjon mellom kommuner i tilgjengelige plasser hos fast lege. Det er fortsatt slik at andelen ubesatte lister er størst i små kommuner. Samtidig viser tallene en markant reduksjon i ledige plasser hos fast lege også i større kommuner og i flere av de store byene. Det er ikke store endringer i andel av fastlegene som har hatt vikar, men det er som forventet økende vikarbruk knyttet til ubesatte lister.

Alderssammensetningen blant fastlegene har vært relativt stabil de siste årene. 6,5 prosent av fastlegene var 67 år eller mer per 1. kvartal 2022. Kvinneandelen øker jevnt over tid og er per i dag på 47 prosent. Blant fastleger under 40 år er kvinner i flertall. Over 40 prosent av legene har sitt virke i større bykommuner med over 50 000 innbyggere. De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende, men antallet fastleger med fastlønnsavtaler er økende. Evalueringsrapporten gir utdypende informasjon om både studenters og legers preferanser knyttet til jobb som fastlege. Denne informasjonen er uvurderlig i arbeidet med å følge godt med på utviklingen, justere og målrette tiltak for å rekruttere og stabilisere.

Iverksatte tiltak skal øke forutsigbarhet og trygghet under spesialistutdanningen

Det er et mål at allmennlegene skal være spesialister i allmennmedisin eller i spesialisering. Antall og andel leger som er spesialister fortsetter å øke i 2021. Evalueringsrapporten viser at tiltak som bidrar til forutsigbarhet og trygghet under spesialistutdanningen er svært viktig for unge leger. Antall utbetalte tilskudd til ALIS-avtaler økte fra 71 i 2020 til 564 i 2021[8]. Dette er en betydelig og gledelig vekst. Det at flere kommuner engasjerer seg i og tilrettelegger for allmennleger i spesialisering, kan sammen med andre tiltak bidra til at flere unge leger velger allmennmedisin som karrierevei.

Kunnskap om kvaliteten i allmennlegetjenesten er fortsatt mangelfull

For på en bedre måte å kunne følge opp at alle innbyggere opplever en allmennlegetjeneste av god kvalitet, må vi ha kunnskap om kvaliteten, både på individnivå og systemnivå. Det er satt i gang en rekke tiltak for å utvikle og tilgjengeliggjøre kunnskap om kvalitet både på nasjonalt, kommunalt og på tjenestenivå. Nasjonale kvalitetsindikatorer kan vise status og variasjon i praksis, men kun et fåtall av de eksisterende 188 nasjonale indikatorene gjelder allmennlegetjenesten. Det er utviklet tre nye kvalitetsindikatorer om allmennlegetjenesten, og det er behov for å utvikle flere. 

Manglende tid til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring

Et viktig ledd i å oppnå god kvalitet til alle er å styrke satsningen på det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Evalueringsrapporten viser at fastleger fortsatt opplever at det ikke er tid til å jobbe med kvalitetsforbedring[9]. Tiltak iverksatt for å bedre rekrutteringen og redusere arbeidsbelastningen vil få betydning for legenes mulighet til å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring. Samtidig vil en allmennlegetjeneste av god kvalitet med mulighet for faglig utvikling øke fagets status, og dermed igjen kunne virke rekrutterende og stabiliserende.

Kontakten med allmennlegetjenesten øker, mens fysiske konsultasjoner reduseres

Kunnskap om befolkningens bruk av allmennlegetjenester gir informasjon om utvikling og variasjon i kontakten med tjenesten. Dette har betydning for hvordan allmennlegetjenesten bør bevares og videreutvikles. Antall konsultasjoner hos fastlege målt per innbygger var høyere i 2021 enn i 2020. Konsultasjonsraten var høyere for alle aldersgrupper så nær som hos de over 80 år, hvor bruken gått noe ned. Bruken av fysiske konsultasjoner reduseres samtidig med at vi har en kraftig vekst i e-konsultasjoner (inklusive telefonkonsultasjoner). Mer bruk av e-konsultasjoner er i tråd med handlingsplanens intensjoner. Konsultasjonsraten hos legevakt var samlet sett uforandret siste år.

Fastlegene deltar i tverrfaglige samarbeidsmøter og har kontakter med ulike instanser på vegne av eller sammen med pasienten. Denne typen kontakt, samt bruken av takst for samhandling mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten har vært relativt stabil siste år målt per innbygger. Bruk av takst for tverrfaglige møter var imidlertid lavere knyttet til innbyggere over 80 år i 2021 sammenlignet med 2019 og 2020. Det er som tidligere år mer bruk av denne taksten i små enn i store kommuner samlet sett.  

Kostnader for allmennlegetjenesten

Kostnader for fastlegeordningen utgjorde 12,5 mrd. kroner i 2021, som er en økning på 10,3 prosent fra 2020 til 2021 målt i løpende priser. Justert for prisvekst var veksten på fem prosent. Basisfinansieringens andel av totale kostnader for fastlegeordningen har ligget stabilt på 27 prosent fra 2019 til 2021. Samtidig er andelen folketrygdrefusjoner økt og andelen som kommer fra pasientbetaling redusert i perioden. Stadig færre fastleger omfattes av grunntilskuddsordningen. Folketrygdrefusjoner knyttet til legevakt har økt med nærmere 40 prosent fra 2020 til 2021. Dette er en stor vekst, som trolig kan forklares av økte kontakter og mindre pasientbetaling som følge av covid-19 pandemien.

Overordnet vurdering av handlingsplanens effekter

Evalueringen av handlingsplanen fra Oslo Economics og Universitetet i Oslo konkluderer med at det foreløpig ikke er tegn til ønskede effekter og måloppnåelse knyttet til økt rekruttering og stabilitet, og da særlig for rekruttering. Situasjonen uten iverksatte tiltak er ukjent, og kunne ha vært enda vanskeligere. Evalueringsrapporten påpeker videre at tiltak knyttet til ALIS-avtaler og ALIS-kontor legger til rette for økte muligheter for kompetanseutvikling gjennom spesialistutdanningen, men at det foreløpig ikke er observerbar effekt på muligheter for kompetanseheving og kvalitetsutvikling for etablerte fastleger med fullført spesialistutdanning. Evaluator beskriver også at flere av utviklingstrekkene peker i retning av en mindre tilgjengelig allmennlegetjeneste når det gjelder tilgang til plass på fastlegeliste. På de andre effektmålene er konklusjonen at det foreløpig er for lite grunnlag eller for tidlig å vurdere. Konklusjonene fra evalueringen er i tråd med og forsterker Helsedirektoratets vurdering av status og måloppnåelse.

Fastlegeordningen skal være en nasjonal ordning som sikrer gode og likeverdige legetjenester til hele befolkningen, uavhengig av bosted. Norge er blant landene i Europa med høyest antall leger per innbygger. Med innføring av samhandlingsreformen ble flere oppgaver lagt til kommunene og allmennlegene. Et uttrykt helsepolitisk mål etter innføringen var at veksten i legetjenester i hovedsak skulle komme i kommunene. Dette for å gi rom for økt innsats til prioriterte grupper på fastlegens liste i tillegg til å styrke allmennmedisinske offentlige oppgaver[10]. Tilgjengelig statistikk tilbake til 2011[11] indikerer at den prosentvise veksten i kommunene ikke har vært større enn i spesialisthelsetjenesten. De siste syv årene har i overkant av 70 prosent av rapporterte legeårsverk vært tilknyttet spesialisthelsetjenesten. Av en antatt samlet vekst på 3 559 legeårsverk i perioden 2015 til 2021, kom 2 647 i spesialisthelsetjenesten og 912 i den kommunale helse og omsorgstjenesten, omtrent 18 prosent vekst på begge nivå. Fortsatt velger de aller fleste nyutdannede leger å jobbe i spesialisthelsetjenesten. Dette er en bekymringsfull utvikling sett i lys av intensjonene med samhandlingsreformen og behovet for allmennleger i kommunene.

Det pågår et omfattende arbeid for å styrke allmennlegetjenesten, både lokalt i kommunene og nasjonalt. Flere tiltak iverksettes i 2022. Det er forventninger til at nytt legevaktstilskudd, introduksjonsavtaler og ny nasjonal ALIS-ordning vil bidra til bedring både for nyutdannede og etablerte allmennleger. Likevel er handlingsplanens tiltak per i dag ikke tilstrekkelig til å løse utfordringene eller få realisert sine mål.

Den lave rekrutteringsveksten og tiltakende reduksjon i totalkapasitet i fastlegeordningen understreker alvoret i situasjonen. På samme tid som det må legges til rette for at de etablerte fastlegene blir værende, må arbeidet med å gjøre fastlegeyrket attraktivt for de unge fortsette for fullt. For å nå målene i handlingsplanen er det behov for tiltak med umiddelbar effekt og forsterket innsats også på lengre sikt. Kostnaden ved ikke å tilføre allmennlegetjenesten tilstrekkelige kraftfulle tiltak, kan over tid vise seg å bli stor både for samfunnet, og for den enkelte pasient. Det er helt nødvendig at arbeidet med å bevare og videreutvikle allmennlegetjenesten lykkes.

 

Fotnoter

[1] Oslo Economics: Evaluering av handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024, Evalueringsrapport 1, 2022

[2] Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2018/19 - FHI

[3] EY og Vista Analyse (2019). Evaluering av fastlegeordningen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/7cd212bf5f0642c1a5d0d480f0923e6d/evaluering-av-fastlegeordningen---sluttrapportfra-ey-og-vista-analyse.pdfhttps://www.regjeringen.no/contentassets/7cd212bf5f0642c1a5d0d480f0923e6d/evaluering-avfastlegeordningen---sluttrapport-fra-ey-og-vista-analyse.pdf

[4] Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024; Attraktiv, kvalitetssikker og teambasert

[5] Hurdalsplattformen - regjeringen.no

[6]Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 - Helsedirektoratet

[8] Tallene er eksklusive tilskudd gitt via prosjektene ALIS-Vest og ALIS-Nord.

[9] Oslo Economics og Universitetet i Oslo: Evaluering av handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024, Evalueringsrapport 1, 2022

[10] St.melding nr 47, 2008-2009 Samhandlingsreformen.

[11] Se kapittel 5 og tidligere rapporter fra Helsedirektoratet basert på statistikk fra SSB. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten - Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 19. mai 2022