Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.2. Status for målområde 3

Siden fastlegeordningen ble innført har kravene til allmennlegetjenesten og fastlegene endret seg. Det blir stadig flere brukere med omfattende behov og innbyggerne lever lengre med sine sykdommer.

Brukerne har behov for at tjenestene deler informasjon og samhandler mer og bedre. For å lykkes må organisering tilpasses, tjenestene integreres bedre og samhandlingen med pasientene må nyttiggjøre seg av muligheter i nye verktøy og digitale samhandlingsplattformer. Det er iverksatt flere tiltak under målområdet.

En rekke prosjekter og piloter er igangsatt, noen pågår og noen er avsluttet. Mange av prosjektene vil ha innvirkning på flere av målområdets effektmål. Erfaringer og gjennomførte evalueringer gir sammen med evalueringsrapporten fra Oslo Economics og Universitetet i Oslo rom for å omtale effekter av tiltakene. Samtidig er arbeidet innenfor målområdet komplekst og sammensatt, og det vil ta tid før samlede effekter kan sees. Helsedirektoratet har derfor per nå begrenset med data for målområde 3.

Mer teambasert arbeid og tverrfaglighet

Tiltakene i målområde 3 skal gjøre allmennlegetjenesten mer teambasert. Oslo Econimics og Universitetet i Oslo peker i sin evalueringsrapport på at antall legekontor over lang tid har vist nedadgående trend mens antallet fastleger ved hvert kontor har økt. At fastlegekontor vokser i størrelse er en ønsket utvikling som kan understøtte målet om teambasert arbeid og tverrfaglighet.

Evalueringen av utprøvingen av primærhelseteam som gjennomføres av Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin, viser at 14 prosent av listeinnbyggerne har hatt kontakt med primærhelseteam frem til 30.06.21. Dette er i samsvar med beregninger i forkant av prosjektet. Kontakt med sykepleier i teamet kommer i tillegg til kontakt med fastlege. Fastlegene vurderer at pasienter med KOLS og diabetes så langt har hatt mest utbytte av den nye arbeidsformen. Pasienter opplever en betydelig forandring i oppfølgingen konkretisert til mer tid, mer helhet og mer tilgjengelighet. Sykepleieren oppleves som et bindeledd som styrker relasjonen til fastlegen og styrker pasient og pårørendes posisjon overfor hjemmetjenesten. Dette erstatter imidlertid ikke en-til-en relasjon mellom lege og pasient, som er en forutsetning for at primærhelseteamet fungerer[33].

Erfaringene fra pilotkontorene viser så langt at de fleste opplever å jobbe som et team og at legene trives med lederrollen. Legekontorene har en mer proaktiv arbeidsform enn før. Primærhelseteam har bidratt positivt til arbeidstilfredsheten, og gjør legekontorene mer tilgjengelig for andre kommunale tjenester. Primærhelseteam oppleves nyttig for pasientene bl.a. ved at de med omfattende behov får raskere tilgang til fastlegen og får ofte mer omfattende tjenester enn før.  

Piloten for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam har pågått siden 2018. Piloten er kompleks med mange aktører og bred brukergruppe. Krevende kommunesammenslåinger og pandemi har skapt ytterligere utfordringer for piloten. Det er besluttet at både pilot og evaluering forlenges.

Tilstedeværende og tydelig ledelse av fastlegekontoret

Gjennom tiltakene i handlingsplanen legges det til rette for bedre ledelse ved fastlegekontor og i allmennlegetjenesten i kommunene. Den nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten er styrket og antall plasser øremerket leger i kommunale helse- og omsorgstjeneste er økt. Evalueringen viser at utdanningen har hatt stor positiv betydning for deltakernes lederrolle.

Ny nettbasert lederutdanning for allmennleger er etablert og skal bidra til at flere leger gis mulighet til lederutdanning. Erfaringene så langt tyder på at flere av deltakerne, velger å søke seg videre til Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten.

Velfungerende digitale plattformer, og verktøy i kommunikasjon og pasientoppfølging

Bruken av kjernejournal, elektronisk meldingsutveksling, e-resept og nettsiden Helsenorge.no er stadig økende, og er nå godt etablert i helsesektoren. Samtidig fortsetter arbeidet med digitalisering og integrering av journalløsninger og samhandlingsplattformer i regi av direktoratet for e-helse og NHN.

Antall og andel e-konsultasjoner hos fastleger (inklusive telefonkonsultasjoner) har, antagelig godt hjulpet av pandemien, økt kraftig. I tråd med handlingsplanens intensjon kan det synes som om det er en dreining mot mer elektronisk kontakt med fastlegen enn tidligere.

Triagering ved legekontor er ment å være et verktøy som skal bidra til å sortere og prioritere henvendelsene til fastlegekontoret. Erfaringene så langt tyder på at en triageringsløsning kan være et verktøy som kan bidra til tidsbesparelser for fastleger og som ved riktig bruk også vil kunne øke kvaliteten for pasientene. Basert på erfaringene så langt er samlet tidsbesparelse for hver fastlege estimert til 8,5% stillingsressurs, tilsvarende dvs. 147 timer per år, men det er for tidlig å si noe om realiseringen av forventede effekter.

Det knytter seg også store forventninger til utprøvningen av digitale behandlings og egenbehandlingsplaner som skal skje i 2022/2023. Det er for tidlig å si noe om hvilke gevinster verktøyet vil gi.

Tettere integrasjon og samarbeid med andre deler av helsetjenesten, kommunale omsorgstjenester og øvrige sektorer

Flere initiativer og prosjekter forventes å bidra til å bedre samarbeidet på tvers av tjenester. I evalueringen av det nasjonale prosjektet Digital hjemmeoppfølging gjennomført i mars 2021 rapporterer helsepersonell at samhandling mellom aktørene er blitt bedre. Digital hjemmeoppfølging og pilot primærhelseteam planlegges videre utbredt i 2022. Det jobbes i parallell videre med å kartlegge hvilken informasjon fastleger og spesialisthelsetjenesten har behov for ved samhandling om felles pasienter, og hvordan informasjonen kan tilgjengeliggjøres digitalt.

I 2021 samarbeidet legeforeningen og KS om anbefalinger for fastlegenes oppnevning, rolle og honorering i helsefellesskapene. Det er utarbeidet en veileder og det er etablert et nettverk for erfaringsdeling for helsefellesskapene.

Helseplattformen, som har oppstart i Trondheim kommune i mai 2022 skal bidra til bedre kvalitet i pasientbehandlingen, ved at helsepersonell gjennom bruk av nasjonale løsninger enklere kan samhandle digitalt.

Sist faglig oppdatert: 02. juni 2022