Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

. Oppsummering

I 2012 startet Helsedirektoratet en forsøksordning med orale helsetjenester organisert i tverrfaglig miljø ved Universitetssykehuset i Nord -Norge (Tromsø) og St.Olavs hospital (Trondheim), mens Oslo Universitetssykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus (Oslo) startet i 2014 og Haukeland Universitetssykehus i 2015. Det overordnede målet med forsøksordningen var å skaffe mer kunnskap om behovet for oral helsehjelp i den norske befolkningen, og bidra til å sikre et forsvarlig helsetilbud i spesialisthelsetjenesten som inkluderer oral helse.

Forsøksordningen skulle i utgangspunktet vare i fem år, dvs. til 2017, men ble forlenget ut 2021. I mai 2019 igangsatte Helsedirektoratet en systematisk kartlegging på de fem forsøkssykehusene som en del av videreutviklingen av den sykehusodontologiske forsøksordningen. Målet med kartleggingen var å opparbeide seg mer kunnskap om behovet for sykehusodontologiske helsetjenester.

Kartleggingen på forsøkssykehusene pågikk fra januar til desember 2020, men som følge av covid -19 ble datainnsamlingen midlertidig stoppet på flere avdelinger og redusert på andre avdelinger mellom april og august. Totalt ble det samlet inn data fra 2 664 pasienter på alle forsøkssykehusene. På grunn av begrensninger i muligheten til å undersøke pasientene, samt feilregistreringer og manglende registreringer i sentrale variabler, ble utvalget redusert til 1 996 pasienter.

Resultatene fra kartleggingen viser at det er et behov for orale helsetjenester blant pasientene som deltok i kartleggingen. Sykehusene angir at om lag 70 pst. av pasientene har samlet sett behov eller omfattende behov for tannbehandling. Resultatene viser at det ikke er tydelige forskjeller i behandlingsbehov mellom mannlige og kvinnelige pasienter, og at behovet for tannbehandling øker med alder, hvor behovet er størst blant pasientene over 70 år. Andelen pasienter som har behov for tannbehandling, er relativt lik for de fleste diagnosegruppene i utvalget. Pasienter med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (kap. V) skiller seg litt ut ved at de har størst tannbehandlingsbehov blant diagnosegruppene.

Kartleggingen viser at sykehusene har vurdert at 32 pst. av pasientene i utvalget som har behov eller omfattende behov for tannbehandling, må behandles helt eller delvis på sykehus. Resultatene er relativt likt for flere av diagnosegruppene. Diagnosegruppen som skiller seg mest ut er pasienter med svulster (kap. II), hvor behovet for behandling på sykehus er markant større enn i de andre diagnosegruppene. Vedrørende alder har sykehusene vurdert at behovet for å utføre behandlingen på sykehuset er størst blant barn under 18 år og minst blant pasienter over 70 år.

Kartleggingen viser at det er behov for ulike typer tannbehandling blant pasientene. Sykehusene har vurdert at om lag halvparten av pasientene i utvalget har behov for hygieneinstruksjon og profylaktiske tiltak, samt scaling og puss, mens i overkant av ⅓ av pasientene har behov for infeksjonsforebyggende behandling. Pasienter med svulster (kap. II) har større behov for infeksjonsforebyggende tiltak, munnstell og lindrende behandling i munnhulen enn pasientene i de andre diagnosegruppene.

Resultatene fra kartleggingen støtter oppunder og delvis nyanserer de kvalitative funnene i evalueringen av forsøksordningen fra 2019, som avdekket at det er et behov for orale helsetjenester på sykehus. I evalueringen fra 2019 var analysene i hovedsak basert på sykehusenes behandling av henviste pasienter til forsøksordningen, mens i denne kartleggingen har odontologisk personell gått bredere ut og oppsøkt pasienter på avdelinger og sengeposter på sykehusene. Kartleggingen supplerer derfor de kvalitative funnene fra evalueringen og viser at det er stort behov for odontologiske helsetjenester blant de kartlagte pasientgruppene.

I evalueringen i 2019 ble det drøftet hvem som kan få tilbud om oral behandling på sykehus. Disse pasientene gikk under paraplyen «Den sykehusodontologiske pasienten». Vår vurdering er at denne definisjonen står seg som et godt utgangspunkt i det videre arbeidet med å utvikle de sykehusodontologiske helsetjenestene. Evalueringen pekte også på andre temaer og problemstillinger som bør adresseres, herunder at grenseskillene mellom aktørene i den odontologiske sektoren burde gjennomgås grundig og at mulighetene for et forsvarlig og velfungerende finansieringssystem burde utredes. Vår vurdering er at arbeidet med disse temaene/problemstillingene bør igangsettes, hvor det er særskilt viktig at grenseskillene mellom aktørene i den odontologiske sektoren gjennomgås. Parallelt med dette arbeidet, anbefales det at Helsedirektoratet tar initiativ til å starte en utredning om hvordan sykehusodontologiske tjenester kan innrettes. En slik utredning bør følge utredningsinstruksen for statlige tiltak, som har som formål å sikre gode beslutningsgrunnlag før statlige tiltak iverksettes.


PWC

Kartleggingen er foretatt av PwC på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2021