Helsedirektoratet har ansvar for å føre tilsyn med at reklamebestemmelsene i alkoholloven overholdes. Direktoratet står fritt etter lovteksten til å organisere og utføre tilsynet, men det legges til grunn at direktoratet skal informere, veilede og følge opp henvendelser fra enkeltpersoner, Statsforvalteren, kommuner og andre. Helsedirektoratet kan foreta gransking og besiktigelse som det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven, og enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet. Finner direktoratet at reklameforbudet er overtrådt, kan det pålegges retting av forholdet innen en nærmere angitt frist. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes.
Kommunene har selvstendig ansvar for å håndheve reklameforbudet for kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Ved brudd kan kommunen be om retting og fatte vedtak om inndragning av bevillingen, oftest aktuelt i sammenheng med andre brudd på alkoholregelverket. Helsedirektoratet har også myndighet til å føre tilsyn med og gripe inn overfor salgs- og skjenkesteder som bryter reklameforbudet i form av krav om retting og tvangsmulkt. Kommunen kan varsle direktoratet dersom de avdekker graverende brudd. Det finnes lite dokumentasjon på hvordan kommunene følger opp tilsynsansvaret. Helsedirektoratet erfarer at manglende kunnskap og kompetanse i kommunene om reklameforbudet kan være en barriere i sammenhengen.
Tilsynsvirksomhet er tid- og ressurskrevende, og Helsedirektoratet har prioritert arbeidet i varierende grad etter kapasitet. I slutten av 2022 startet direktoratet opp et nasjonalt tilsyn med hjemmesider og profiler i sosiale medier for tilvirkere, importører og grossister av alkohol. Resultatene fra tilsynet er foreløpig ikke systematisert eller analysert, men tilsynet avdekket et stort omfang brudd på reklameforbudet i sosiale medier. Direktoratet mottar og behandler også løpende tips om mulige brudd på reklameforbudet. Et økende antall tips de senere årene retter seg mot innhold fra influensere i sosiale medier, noe som er bekymringsfullt da mange barn og unge eksponeres for dette innholdet. Når det gjelder influensere er det en utfordring at utenlandske aktører ikke omfattes av regelverket, samt at norske influenseres ytringer som privatpersoner er unntatt forbudet. Direktoratet har i begrenset grad mulighet til å følge opp tips, og vurderer at håndheving av regelverket generelt burde forsterkes. Tiltak for bedre håndheving kan være flere personellressurser på området, og økt oppmerksomhet, bevisstgjøring og kunnskap om reklameforbudet blant relevante aktører som influensere.