Dette utkastet til program er ment kun som et første steg i en lengre prosess. Faggruppen anbefaler noen aktivitetsområder som kan iverksettes raskt og med relativt små ekstra ressurser. Med dette utgangspunktet foreslår vi noen aktiviteter som vi mener kan bidra til at aktører i større grad iverksetter evidensbaserte tiltak:
Identifisering av effektive tiltak med god evidens og relevans
Faggruppens gjennomgang av tiltak med god evidens for effekt er, som nevnt, basert på en del nyere litteraturgjennomganger, noen egne litteratursøk samt anbefalingene i UNODC’s International Standards on Drug Use Prevention og EMCDDA’s European Prevention Curriculum, men dette er ikke tilstrekkelig. Faggruppen anbefaler at det gjøres en ny litteraturgjennomgang med tydelige kriterier for hva som er god evidens for effekt, identifisering av tiltak som har vesentlig effekt på rusmiddelbruk og skaderisiko både på befolkningsnivå og for sårbare grupper, samt en vurdering av relevans og egnethet/implementerbarhet i en norsk kontekst. Den nye litteraturgjennomgangen må selvsagt også gjengis i en popularisert form på norsk.
Identifisering av essensielle kunnskapshull
Vår kunnskap om og forståelse av hvordan vi best kan forebygge rusmiddelbruk og relaterte problemer, kan illustreres som et volum med pyramideform. Vi har en stor (om enn ikke tilstrekkelig) kunnskapsmengde om rusmiddelbruk og relaterte problemer og hva som er risikofaktorer og beskyttende faktorer. Dette utgjør den nederste delen av pyramiden og står for størstedelen av volumet. Vi vet også en del (men langt nær nok) om effekt av noen tiltak for å forebygge rusmiddelbruk og relaterte problemer, men for mange tiltak og på mange tiltaksområder har vi ingen, lite eller/og usikker kunnskap. Dette utgjør den midtre delen av pyramiden og står for en mindre del av kunnskapsvolumet. På toppen av pyramiden, som bare utgjør en svært liten del av hele volumet, er kunnskapen om hvordan vi best iverksetter, opprettholder, monitorer og eventuelt håndhever tiltak med god evidens for effekt (Figur 5).
Et viktig utgangspunkt for å bedre implementeringskunnskapen på vårt felt, vil være å identifisere kunnskapskull som framstår som særlig relevante for aktørene med ansvar for rusforebygging. En slik identifisering bør skje i samråd og samarbeid mellom forskergruppe og ulike aktører på forebyggingsfeltet.
Kunnskapsformidling og motivering
I samråd og samarbeid med aktører i det rusforebyggende arbeidet bør det etableres, styrkes eller tilpasses kanaler og fora for formidling av kunnskap om hvilke tiltak som har god evidens for forebyggende effekt, øke forståelse for hva som er god evidens og øke motivasjon for – og begrunne viktighet og nødvendighet av – å ta i bruk/forsterke tiltak med god evidens. Både behovet for god og riktig informasjon til barn og unge og til barns foresatte og medvirkning fra målgruppen er påpekt av flere i målgruppen og blant aktørene. Noen ideer om hvordan dette kan gjøres, er kort skissert her:
- Eksisterende nettsider kan tilpasses bedre eller gjøres enklere tilgjengelige og i langt større grad gi en god oversikt over hva som er effektive tiltak med god evidens. Eksempler er forebygging.no (som er en kunnskapsbase og et tidsskrift for helsefremmende og rusforebyggende arbeid), samt RUSinfo, Folkehelseinstituttets og Helsedirektoratets hjemmesider.
- Utvikle digitale kurs (Massive Open On-line Courses: MOOCs) som et tilbud til aktører med ansvar for rusforebyggende arbeid. Slike digitale kurs kan tilpasses ulike brukergrupper og i noen grad være interaktive.
- Øke bruk av tradisjonelle og sosiale medier for kunnskapsformidling og motivering.
Utrede mulighet for å innføre aldersgrense og/eller andre regulatoriske virkemidler for kjøp av lystgass, løsemidler og liknende.
Faggruppen anbefaler at det innhentes systematisk kunnskap om hvilke reguleringstiltak som er tatt i bruk, og kunnskap om effekter av slike reguleringer og implementerbarhet og håndheving av reguleringer.
Utvikling og gjennomføring av noen prøveprosjekt på lokalt nivå
Faggruppen anbefaler at det utvikles og gjennomføres noen prøveprosjekter hvor man søker å styrke aktørenes motivasjon og kompetanse for implementering av kunnskapsbaserte verktøy, sikre legitimitet for evidensbaserte tiltak og samtidig tilpasse dette til en kompleks kommunal virkelighet, med koordinering og kommunikasjon på tvers av fag, og mellom fag og politikk. Det kan være hensiktsmessig å utforme prøveprosjektene som multikomponent-tiltak og flerpartssamarbeid mellom kunnskapsforvaltning/forskning og ulike relevante aktører og representanter for målgruppen.
Evaluering av disse prøveprosjektene vil være essensielt.
Kunnskap om håndheving av reklameforbudet
Vi har liten eller ingen systematisk informasjon om hvordan kommunene håndhever reklameforbudet på lokalt nivå (se også Vedlegg E). Helsedirektoratet, som har ansvar for håndheving på nasjonalt nivå, vurderer at håndheving av regelverket generelt bør forsterkes (se Vedlegg E).
Faggruppen anbefaler at det innhentes mer kunnskap om hvordan reklameforbudet håndheves lokalt og hvordan håndhevingen kan bedres, både lokalt og nasjonalt.