Kapittel 3Punktvis oppsummering av måloppnåelse og status på tiltak

Her gis en kortfattet oppsummering av status for alle handlingsplanens mål og tiltak. Handlingsplanen inneholdt en rekke frister, som ikke var oppnåelige (eller hensiktsmessige) pga. covid-19-pandemien. Vi har valgt å vurdere fremgangen utfra status ved utløpet av 2023, og ikke utfra de opprinnelige fristene fastsatt i planen.

Hovedmål 1: Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) i helseinstitusjoner (delmål 1-5)

• Delmål 1 gikk ut på å redusere forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner i helseinstitusjoner i 2023 sammenlignet med 2017. Resultater fra punktprevalensundersøkelsene og insidensovervåkingen i Norsk overvåkningssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) tyder på at det ikke har vært noen økning i forekomst av vanlige helsetjenesteassosierte infeksjoner. Om det har vært en reell nedgang, er mer usikkert.
• Delmål 2 handlet om å redusere forekomst av kateterassosierte blodbaneinfeksjoner i 2023 sammenlignet med 2021. Målet forutsatte etablering av et automatisert insidensovervåkningssystem eller at denne type infeksjoner ble meldingspliktig, men dette er så langt ikke er kommet på plass. Det er derfor uvisst om målet er nådd.
• Delmål 3 går ut på at det ikke skal være noen økning i andelen blodbaneinfeksjoner for utvalgte resistente mikrober i handlingsplanperioden - MRSA og E. coli resistent mot 3. generasjons cefalosporiner. Dette målet var innfridd per 2022 (data fra 2023 er så langt ikke tilgjengelig).
• Delmål 4 går ut på at forekomst av sekundærsmitte i helseinstitusjoner for hver enkelt av mikrobene MRSA, VRE, KPB (CPO) og C. difficile skal reduseres sammenlignet med basisåret 2020. Det er ukjent i hvilken grad målet er oppnådd, og det er uansett problematisk å sammenligne med et pandemiår.
• Delmål 5 går ut på at antall varslede utbrudd i helseinstitusjoner skal reduseres sammenlignet med 2020, men det er ikke hensiktsmessig å vurdere antall varslede utbrudd opp mot et pandemiår. Indikatoren kan imidlertid være nyttig i en mer normal situasjon.

Hovedmål 2: Bedre organisering og struktur av smittevernet i Norge (delmål 6-8)

• Delmål 6 innebærer at nasjonale, aggregerte tall i indikatorundersøkelsen ved utgangen av 2023 i gjennomsnitt skal være 20 % bedre enn i 2020. Indikatorundersøkelsen er så langt ikke gjentatt, men en slik sammenligning kan være en nyttig indikator under neste strategi.
• Delmål 7 går ut på å øke influensavaksinasjonsdekning hos helsepersonell i sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste til 75 %. Per mai 2023 var den registrerte dekningen 55 % i spesialisthelsetjenesten og 31 % i primærhelsetjenesten. På tross av en jevn, årlig økning i dekningsgrad frem mot sesongen 2021/2022, er det langt igjen til målet er oppnådd.
• Delmål 8 handlet om implementering av et system for fortløpende elektronisk overvåkning og rapportering av etterlevelse av håndhygiene i helseforetak og kommunale helseinstitusjoner innen 2021. Tiltaket ble forsinket pga. pandemien, men ved starten av 2023 har systemet NOST blitt rullet ut i sykehusene. I primærhelsetjenesten er det startet opplæring. Systemet er tatt i bruk i enkelte sykehjem fra våren 2023, og det planlegges økt initiativ mot primærhelsetjenesten fra februar 2024. Se tiltak 4-6 for nærmere detaljer.

Sammendrag av status for de ulike tiltakene

Handlingsplanen inneholdt en rekke frister, som ikke var oppnåelige (eller hensiktsmessige) pga. pandemien. Vi har i stedet valgt å vurdere status for de ulike tiltakene iht. forventet fremdrift ved handlingsplanperiodens utløp.

Bedre organisering av infeksjonskontroll og oversikt over infeksjonskontrollprogram

• Tiltak 1 handlet om at kommunene skal ha oppdaterte og ledelsesforankrete infeksjonskontrollprogram i sine helseinstitusjoner, og ha lokale mål for smittevern og pasientsikkerhetsarbeid som gjennomgås regelmessig. De fleste sykehjemmene som besvarte indikatorundersøkelsen hadde et infeksjonskontrollprogram, men det var ikke alltid oppdatert. Status hos den betydelige andelen av sykehjemmene som ikke svarte, er ukjent.
• Tiltak 2 gikk ut på at statsforvalteren skulle få oppdrag om å holde oversikt over kommunenes infeksjonskontrollprogram og lokale målsetninger. Oppdraget ble aldri gitt, men informasjon fra indikatorundersøkelsen kan tilgjengeliggjøres for statsforvalterne.
• Tiltak 3 innebar at RHF-ene skulle få oppdrag om å rapportere om infeksjonskontrollprogram og lokale målsetninger for sykehusene i sine regioner. Oppdraget ble ikke gitt, men indikatorundersøkelsen viste at alle sykehusene hadde infeksjonskontrollprogram, og at mye er på plass.

Basale smittevernrutiner, inkludert håndhygiene

• Tiltak 4 gikk ut på å etablere felles nasjonal standard for overvåkning av håndhygiene hos helsepersonell, samt elektronisk registreringsverktøy for å kartlegge håndhygieneetterlevelse. Nasjonalt verktøy for observasjon av smitteforebyggende tiltak i helsetjenesten (NOST) er etablert og lansert.
• Tiltak 5 går ut på at helseforetakene skal ta i bruk NOST, samt gjennomgå og evaluere håndhygienefasiliteter. Nær alle (eller alle) sykehus har representanter som har fullført opplæringen i NOST. Per juli 2023 er løsningen tatt systematisk i bruk ved 15 av 55+ geografiske enheter. Ifm. den globale håndhygienedagen oppga ca. 50 % av respondentene (14 av 27) at de hadde kartlagt håndhygienefasiliteter ifm. markeringen.
• Tiltak 6 går ut på at kommunene bør ta i bruk NOST, samt gjennomgå og evaluere håndhygienefasiliteter. Utrulling av NOST i primærhelsetjenesten startet våren 2023. Opplæring tilpasset primærhelsetjenesten tilbys fra høsten 2023 og noen sykehjem har tatt systemet i bruk. Det planlegges økt initiativ mot kommunehelsetjenesten fra februar 2024. En del sykehjem har evaluert håndhygienefasiliteter ifm. den globale håndhygienedagen.
• Tiltak 7 handler om å sikre deltakelse i kampanjer for å bedre etterlevelse av basale smittevernrutiner i helseinstitusjoner. Deltakelse i markeringen av den internasjonale håndhygienedagen er god i sykehus, men at det er rom for høyere deltakelse spesielt i primærhelsetjenesten. FHI har spilt inn at det er behov for å etablere bedre kanaler for å nå ut til den enkelte enhet i primærhelsetjenesten ifm. slike kampanjer.

Smittevernveiledere, undervisnings- og informasjonsmateriale

• Tiltak 8 omhandler utarbeidelse av en rekke prioriterte smittevernveiledere. Noen av disse veilederne er fullført, men mye av arbeidet har blitt forsinket eller stoppet opp av ressursmessige hensyn.

Bedre infeksjonsovervåkning i sykehus og kommunale helseinstitusjoner

• Tiltak 9 innebar et prosjekt med formål å utvikle en elektronisk modell for løpende automatisert overvåkning av helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nytteverdien av automatisert overvåking ble bekreftet under pandemien, da det var mulig å identifisere helsetjenesteassosiert covid-19 ved å sammenstille data samlet inn for andre formål i andre registre. Høsten 2023 vil det bli gjennomført et prosjekt som vil undersøke muligheten for på tilsvarende måte å identifisere helsetjenesteassosierte C. difficile- og blodbaneinfeksjoner. Før systemet kan utvikles må juridiske avklaringer og endringer på plass, samt ressurser.
• Tiltak 10 handler om elektronisk rapportering til helseregistre, samt at spesifikt kodeverk for helsetjenesteassosierte infeksjoner skulle tas i bruk. Spesifikt kodeverk for helsetjenesteassosierte infeksjoner er forsinket. Meldinger til MSIS[6] og SYSVAK[7] kan nå mottas elektronisk. Systemet rundt legenes meldeplikt (klinikermelding) kan forbedres, bl.a. kan klinikermelding fortsatt ikke sendes direkte fra journalsystemene, og meldingen til kommunelege må fortsatt sendes gjennom papirpost. FHI har tidligere løftet behov for å vurdere dagens meldeplikt fra leger.
• Tiltak 11 handlet om at Helse- og omsorgsdepartementet skulle vurdere å pålegge helseinstitusjoner å rapportere elektronisk til MSIS og SYSVAK, samt ta i bruk spesifikt kodeverk for helsetjenesteassosierte infeksjoner. Så langt er ikke alle tekniske forutsetninger på plass, og tiltaket er ikke gjennomført.

Sikre nødvendig beredskap for utbrudd av infeksjoner i helseinstitusjoner

• Tiltak 12 går ut på at helseforetak skal gjennomføre rotårsaksanalyser for definerte alvorlige helsetjenesteassosierte infeksjoner. Det synes som om implementering av metoden har vært noe begrenset, og pandemien kan ha bidratt til dette. Muligens bør tiltaket promoteres ytterligere. Ved en eventuell revisjon av malen for rotårsaksanalyse, bør man vurdere å endre betegnelsen til hendelsesanalyse.
• Tiltak 13 innebar styrking av feltepidemiologisk gruppe ved FHI, utvikling av mal for rotårsaksanalyse, samt å styrke kompetansetiltak og bistand ifm. utbruddshåndtering. Malen for rotårsaksanalyse ble utviklet, men implementeringstiltakene ble noe begrenset pga. pandemi og ressurssituasjonen. Feltepidemiologisk gruppe ved FHI ble styrket under covid-19-pandemien, men i stor grad av midlertidige ressurser. Infeksjonsbyrden fryktes å øke fremover i takt med økende klimaendringer og naturtap. Erfaringene fra pandemien og andre nylige utbrudd (f.eks. mpox, pseudomonas, serratia), tyder på at det kan være behov for vedvarende styrking av denne kapasiteten.
• Tiltak 14 og 15 gikk ut på at helseinstitusjoner skulle gjennomføre nullrapportering av utbrudd, og at det skulle vurderes pålegg om nullrapportering. Det er kartlagt muligheter, men tiltaket er ikke iverksatt. Et automatisert overvåkningssystem (tiltak 9) vil kunne tjene noe av den samme nytten.
• Tiltak 16 innebærer at det skal gis egnet informasjon til befolkningen om risiko for å bli smittet med resistente bakterier i utlandet. Det er publisert råd knyttet til antibiotikaresistens og reiser på FHIs nettsider.

Vaksinasjon

• Tiltak 17 handlet om at FHI skulle gjøre en analyse av risiko og sårbarhet som grunnlag for å sikre høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet. Rapport er publisert og oppslutningen om barnevaksinasjonsprogrammet er vedvarende høy.
• Tiltak 18 handler om at kommuner og helseforetak skal ha oversikt over vaksinasjonsstatus blant eget helsepersonell. Slike oversikter kan fremskaffes på flere måter og nivåer, og under pandemien har det vært midlertidig mulighet til å følge vaksinasjonsdekning hos helsepersonell gjennom registerkoblinger. Dette har gitt nye muligheter for å tilpasse og målrette smitteverntiltak. Oversikt over vaksinasjonsstatus på individuelt nivå er kun tillatt etter en konkret nødvendighetsvurdering.
• Tiltak 19 og 20 går ut på at helseforetak og kommuner skal bidra til influensavaksinasjonsdekning hos helsepersonell på minst 75 %. Per våren 2023 er det dessverre langt igjen til ønsket dekning er nådd, selv om dekningsgraden har økt gjennom handlingsplanperioden. Per mai 2023 var den registrerte vaksinasjonsdekningen ca. 55 % i spesialisthelsetjenesten og 31 % i primærhelsetjenesten.

God infrastruktur

• Tiltak 21 omhandler videreutvikling av byggveileder for smittevern i sykehus. Den største faglige endringen i handlingsplanperioden er utvikling av en kravmatrise for ulike sykehusarealer. Videreutvikling og revisjon av veilederen er fortsatt pågående.
• Tiltak 22 innebærer at RHF-ene skal sikre at smittevernpersonell involveres i nybygg- og renoveringsprosjekter. Tiltaket er viktig, men er utfordrende å implementere og vanskelig å måle.
• Tiltak 23 og 24 handlet om at det skulle føres nasjonal oversikt ulike typer godkjente isolater i helseregionene. Tiltaket er ikke gjennomført. Det er viktig at det holdes oversikt over isoleringskapasitet, men det er ikke alle typer isolasjonsfasiliteter som kan telles like presist (pga. omstillingsmuligheter er ikke antall isolater nødvendigvis en konstant størrelse). Isolasjonskapasitet bør inngå i RHF-enes beredskapsplaner, og oversikt bør være tilgjengelig for sentrale myndigheter ved behov. Generell mangel på isolater er påpekt i FHIs nylige erfaringsgjennomgang av smittevernet under pandemien.

Renhold

• Tiltak 25 går ut på at helseinstitusjoner skal oppdatere renholdsplaner basert på risikovurdering og ny nasjonal standard. Ny standard er etablert, men det er foreløpig uvisst hvor mange institusjoner som har oppdatert sin renholdsplan iht. den nye standarden.

Dekontaminering

• Tiltak 26 handler om å utarbeide nytt normerende produkt om dekontaminering av medisinsk utstyr. Tiltaket er satt på vent pga. den aktuelle ressurssituasjonen.

Mikrobiologiske laboratorier

• Tiltak 27 handler om at helseforetakene for mikrobiologiske laboratorier skulle gjøre risiko- og sårbarhetsanalyser av åpningstider og bemanning utenfor ordinær arbeidstid, samt vurdere om kommunikasjon med klinisk personell foregår på en hensiktsmessig måte. Det synes som man generelt har kommet et godt stykke på vei med gjennomføring av dette tiltaket, men med lokale variasjoner. Det er viktig for nytteverdien av slike ROS-analyser at forbedringspunkter følges opp med konkrete tiltak.
• Tiltak 28 gikk ut på at det skulle gis et eget oppdrag til FHI om å gjennomgå evidensgrunnlag og kost-nytteverdi av definerte diagnostiske hurtigtester. Oppdraget er så langt ikke gitt.
• Tiltak 29 handler om å lage en standard for diagnostikk og rapportering av C. difficile. Arbeidet ble utsatt, men det er plan om å ha et endelig utkast ferdig i løpet av 2023. (Mot slutten av året ser det ut til at prosessen er noe forsinket).
• Tiltak 30 handlet om å standardisere prøvetaking og rapportering ved blodbaneinfeksjoner.  En rapport fra 2021 gir råd om analyse og rapportering av ulike agens til kliniker. Når det gjelder prosedyre for selve prøvetakingen henviser rapporten til Nasjonal prosedyre for blodkulturtaking. Etterlignede blodkulturer blir jevnlig sendt ut for testing hos laboratoriene, og kvalitetsaspekter evalueres og diskuteres i de såkalte Ringtest-rapportene.

Utdanning og opplæring i smittevern

• Tiltak 31 handler om å styrke smittevern i grunn- og videreutdanning av helsepersonell mm. Tiltaket består i prinsippet av tre ulike deltiltak:
  • Legge til rette for at helsepersonell i Norge får mulighet til utdanning i smittevern på masternivå: Det har så langt ikke blitt tilrettelagt for en egen norsk utdanning i smittevern på masternivå. Det eksisterer en nordisk smittevernutdanning i Gøteborg, men få norske studenter har gjennomført denne utdanningen. Tilbudet er ikke tilstrekkelig til å dekke det norske behovet for formell utdanning innen smittevern.
  • Starte prosess for vurdering av medisinsk spesialisering for leger i smittevern og for å få smittevernfaget tydeligere inn i læringsmål til andre legespesialiteter: Det er ikke startet noen prosess for egen legespesialitet i smittevern. Antakelig er det mer hensiktsmessig å jobbe for at formalisert og/eller anerkjent spisskompetanse i smittevern kan bygges på toppen av annen relevant spesialitet/kompetanse. Helsedirektoratet inkluderer for øvrig smittevernkompetanse i sitt pågående revisjonsprosjekt for felles kompetansemål (FKM) i spesialistutdanningen.
  • Utrede akkrediteringssystem for infeksjonsepidemiologi: Et slikt arbeid synes ikke å være påbegynt.

Forskning

• Tiltak 32 går ut på å vurdere å legge til rette for flere akademiske stillinger innen i smittevern. Styringsgruppen kjenner ikke til at dette har blitt tatt videre.

Bedre oversikt over smittevernet i Norge

• Tiltak 33 og 34 innebar utarbeiding og gjennomføring av indikatorundersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i sykehjem i 2021 og sykehus i 2022, og har frembrakt nyttig informasjon om en rekke smittevernindikatorer. Andelen sykehjem som svarte var imidlertid begrenset.
• Tiltak 35 går ut på at helseinstitusjoner skulle gjennomføre interne revisjoner om smittevern i løpet av handlingsplanperioden. Minst to tredjedeler av sykehusene oppga å ha gjennomført slike interne revisjoner per 2022, mens status er mer uviss når det gjelder kommunale helseinstitusjoner. Det synes som slike revisjoner utføres på varierende måter, og tjenestene har ytret ønske om en standardisert mal.

Endringer i smittevernloven og relevante forskrifter

• Tiltak 36 går ut på at relevante forskrifter innen smittevernområdet skal oppdateres. Dette arbeidet ble satt på vent pga. pandemien og samt pga. prosess med revisjon av aktuelle lover.

Smittevernhensyn i metodevurderinger

• Tiltak 37 innebærer en prøveperiode der smittevernhensyn skal inngå i nye metodevurderinger. Det synes å ha vært få, om noen, aktuelle metodevurderinger i handlingsplanperioden, og det er så langt ikke grunnlag for noen erfaringsoppsummering.