Faktaboks 4-3: Endringene i bioteknologiloven om PGD

Faktaboks 4-3: Endringene i bioteknologiloven om PGD

  1. Ikke lenger krav om at søknader om preimplantasjonsdiagnostikk skal behandles av en nemnd

    Fram til 1. juli 2020 var det en nemnd som avgjorde om vilkår for å få behandling med PGD var oppfylt (PGD-nemnda). PGD-nemndas vedtak var endelige, og det var ingen klagemulighet for pasienter som fikk avslag på søknad om tillatelse til PGD.

    Flertallet på Stortinget foreslo at PGD-nemnda skulle avvikles:

«Flertallet foreslår å avvikle nemndordningen og erstatte dette med klare kriterier. Det vil da være spesialisthelsetjenesten som vurderer om vilkårene i bioteknologiloven er oppfylt og paret eller kvinnen kan tilbys PGD».

  1. Pasienter som får avslag på søknad om behandling, kan klage til statsforvalteren etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2

Det framgikk av tidligere § 2A-4 første ledd at nemndas vedtak ikke kunne påklages. Ved lovendringen ble det fastsatt at

«Beslutningen om å tilby eller ikke tilby PGD må reguleres av bestemmelsene om saksbehandling og klage i pasient- og brukerrettighetsloven og ikke forvaltningsloven. Dersom paret eller kvinnen mener at en beslutning om ikke å tilby PGD er et brudd på retten til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, kan det klages til fylkesmannen etter loven § 7-2. I klagesaken må fylkesmannen også vurdere om avslaget er i samsvar med bioteknologiloven» [110]

  1. Føringene til PGD-nemnda i bioteknologiloven § 2A-4 om behandling av søknader om preimplantasjonsdiagnostikk ble opphevet
     
  2. Tilbudet om PGD skulle etableres i Norge, og § 2A-6 om behandling i utlandet ble opphevet
     
  3. Enslige kvinner skulle også kunne få tilbud om PGD