Mange deltakere fortalte om økende gruppepress knyttet til alkoholbruk, bruk av illegale rusmidler som cannabis og kokain, og press for å delta i aktiviteter som overskrider samfunnets sosiale normer og ungdommenes egne grenser. Det ble påpekt at hard festing før eksamen får konsekvenser for skolegang og eksamensresultater, men at det også kan øke risikoen for ulykker, rusavhengighet og uheldige hendelser, og gi langtidsfølger for ungdommenes psykiske helse.
Det kom videre frem at russefeiringen ikke lenger er begrenset til avgangselevene i videregående skole, men at planlegging og gruppedannelser mange steder starter allerede på første trinn, og i noen steder allerede på ungdomsskolen. Ekskluderende bussgrupper og såkalte konseptgrupper kan føre til at de elevene som er utenfor gruppene kan oppleve utenforskap gjennom hele skoletiden på videregående skole, mens de som er innenfor gruppene kan oppleve drikke- dop- og sexpress for å opprettholde sin plass i gruppen.
Kjønnsstereotypier og kjønnsdiskriminerende atferd ble også løftet frem som problematiske elementer i den nåværende russekulturen. Ifølge flere deltakere har det for eksempel blitt vanlig og akseptert at jenter blir rangert etter utseende og at det brukes nedsettende budskap om kvinner/jenter i russelåter og på russegensere som elever går med på skolen.
Mange deltakere var opptatt av de kommersielle aktørenes rolle i utviklingen. Ifølge flere deltakere finnes det noen aktører som bidrar til gruppepress og ekskludering gjennom utilbørlig påvirkning og uetiske salgsmetoder, som å kontakte "populære" elever helt ned i ungdomsskolealder og bruke dem som salgsagenter og markedsførere. Etterspørselen etter russebusser med sidestilte seter, som er de mest populære festbussene, har for eksempel ført til at noen useriøse selskaper har fått uforholdsmessig stor makt og kan sette urimelige kontraktsvilkår. Mange busser oppfyller ikke norske sikkerhetskrav og vurderes som trafikkfarlige, men føres inn i Norge med utenlandske skilter for å omgå norske godkjenningsregler.
Ifølge flere deltakere ser mange trender ut til å starte på Oslo Vest og i Bærum, men utviklingen er likevel gjenkjennelig over hele landet. Det er for eksempel blitt mer vanlig med russebusser, også i områder av landet der dette ikke tidligere har vært en tradisjon. Der det ikke er russebusser er det mange steder blitt vanlig med såkalte konseptgrupper, en russegruppe med et begrenset antall medlemmer som har tatt opp i seg mange av de nyere tradisjonene fra russebusskulturen, som opptakskrav- og prøver ("audition"), bruk og "slipp" av konseptnavn, bruk av gruppeeffekter og russelåter mv.
Tilbakemeldingene fra rådslaget viste også til at det er stor usikkerhet om hvilket ansvar skolene selv, skoleeier, kommuner og andre myndigheter har for å sikre at russefeiringen ikke skader ungdommenes lærings- og oppvekstmiljø. Blant annet kom det frem at det fortsatt er en del som mener at russefeiringen er et privat anliggende, som verken skolen eller andre myndigheter ønsker eller har adgang til å blande seg inn i.
Mange pekte på at utfordringsbildet er komplekst, og understrekte at ansvaret for å løse problemene ikke kan løses ved russens innsats alene. Skoler, foreldre, og myndigheter må også engasjere seg. Flere vektla nødvendigheten av politiske og nasjonale tiltak og mente at handling må skje umiddelbart. Det var stor enighet om at tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å oppnå varige endringer.
Det kom også inn en rekke konkrete forslag til tiltak under rådslaget. Størst enighet var det om at selve russefeiringen bør foregå etter eksamen, men mange fremmet også et ønske om å få til en avgangsmarkering som inkluderer hele klasser/trinn, som foregår på arenaer som er åpne for alle og som ikke alltid er sentrert rundt fest og rus. I tillegg kom det inn mange innspill om hvordan nasjonale og lokale myndigheter og skoler kan arbeide for å få til en endring, blant annet om viktigheten av å involvere foreldre og ungdommen selv.
"Russefeiringen er ikke lenger en kortvarig og heftig fest med preg av overgangsritual. Russefeiringen representerer heller en steinhard sosial kontroll der unge får valget mellom utenforskap eller en konformitet som innebærer rus og grenseoverskridende adferd. Omkostningene ved å være med kan bli skyhøye, økonomisk og helsemessig, fysisk og emosjonelt. Å ikke få være med der man ønsker det knyttet til russefeiring, skaper psykisk uhelse for mange unge.
Holdt opp mot skolens målformuleringer kan det virke som om skolen har sviktet totalt. Russefeiringen lever sitt eget liv og virker helt utenfor kontroll. Formelt sett er russefeiringen en privatsak, men i praksis er og blir den mer og mer åpenbart også en skolesak. Mange elever får ødelagt skoleinnspurten sin pga. flere ukers utagerende festing som de ikke selv ser konsekvensene av. Både de hardeste festerne og deres medelever rammes. Lærerne fortviler over ineffektiv skoleinnspurt og eksamensforberedelser i halvtomme klasserom."
Lektorlaget