Kapittel 3.2 Målgrupper

Resultatene viser at 57 prosent av prosjektene rettet seg mot personer med både økt risiko for sykdom og personer med kronisk eller langvarig sykdom (figur 2).

I 16 prosent av prosjektene var målgruppen klassifisert som «annet». Det gjaldt blant annet gravide, unge i alderen 18–30 som står utenfor skole, utdanning og arbeid, hjemmeboende eldre, barn i 1.–6. trinn som ikke finner seg til rette i ordinære aktivitetstilbud, foreldre til barn i barnehage- og barneskolealder som ønsker veiledning omkring mat, måltider og følelser, personer med mild til moderat angst, stress og depresjon og befolkningen generelt/primærforebyggende tiltak.

86 prosent av prosjektene gjaldt etablering eller utvikling av diagnoseuavhengige frisklivs- lærings- og mestringstilbud. 14 prosent gjaldt diagnosespesifikke tilbud.

Kommentar:

Kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud kan være diagnoseuavhengige eller rettet mot spesielle sykdomsgrupper og personer med kroniske plager [1],[2]. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil ofte måtte forholde seg til personer med flere problemer eller diagnoser, og vil i større grad måtte ivareta et bredere sett av behov hos pasienten/brukeren, og ofte over en lenger tidsperiode, enn hva tilfellet er for spesialisthelsetjenesten [3].

Målgruppen for tilbudet i frisklivssentralen er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Tilbudet tilpasses den enkelte og skal være utformet slik at brukeren kan delta uavhengig av helseutfordringer og diagnoser. Ved behov kan frisklivssentralen, i egen regi eller i samarbeid med andre, opprette tilbud spesielt tilpasset enkelte gruppers behov.

Hvert prosjekt kan ha hatt mer enn én målgruppe, og samtidig kan tilbudene ha vært både diagnosespesifikke og diagnoseuavhengige. Det er ikke regnet på alle kombinasjoner.