Statusrapporten for 2024 er den første som utarbeides. Rapporten er strukturert i to hoveddeler:
- Status for nasjonal og regional organisering av arbeidet. Ettersom 2024 i hovedsak har vært et oppstartsår, er det naturlig å legge vekt på dette i denne rapporten.
- Status for oppdrag og oppgaver knyttet til hvert av innsatsområdene og oppgaver som går på tvers av disse. Innholdsmessig reflekterer denne delen de 93 tiltakene som, på ulike måter, skal følges opp gjennom reformperioden, og den viser de viktigste innsatsene som skal følges opp videre.
Helsedirektoratet har ansvaret for gjennomføringen av reformen, herunder å koordinere arbeidet på tvers av underliggende etater/direktorat. Statsforvalterne skal koordinere innsatsen på regionalt nivå. Føringer og forventinger til statsforvalterne fremgår av styringsdokumentene fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og er utdypet i eget oppdragsbrev fra Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet mener at organiseringen, slik den er beskrevet, vil understøtte arbeidet i reformens første fase på en god måte. Samtidig skal organiseringen være fleksibel og dynamisk. Det må kontinuerlig vurderes behov for endringer slik at organiseringen i størst mulig grad er i tråd med de oppgavene som skal løses i videre faser i arbeidet.
Reformen er bygd opp rundt fire innsatsområder:
- Levende lokalsamfunn
- Boligtilpasning og -planlegging
- Kompetente og myndiggjorte medarbeidere
- Trygghet for brukere og støtte til pårørende
Tiltak innenfor innsatsområdet Levende lokalsamfunn er i hovedsak knyttet til Programmet for et aldersvennlig Norge 2030, som er forankret i Senteret for et aldersvennlig Norge. Det overordnede målet med Program for et aldersvennlig Norge 2030 er å skape et mer aldersvennlig og inkluderende samfunn. Programmet skal stimulere til at det blir tatt grep nasjonalt, regionalt og lokalt for å skape et mer aldersvennlig og tilgjengelig samfunn.
Programmet har fem hovedtema/overordnede innsatsområder: Meningsfulle møteplasser, aldersvennlig transport, mobilisering av seniorkraften, samskaping og partnerskap og planlegging for en bedre alderdom. Programmet er fleksibelt, og i 2024 er det jobbet med flere konkrete tiltak og tilnærminger. Det er i tillegg innhentet og tilgjengeliggjort innsikt og kunnskap.
Tiltak innenfor innsatsområdet boligtilpasning og -planlegging er samlet i et nasjonalt eldreboligprogram i regi av Husbanken. Eldreboligprogrammet skal fremme tiltak som gjør det mulig å bo lengst mulig hjemme, og som bidrar til egenmestring og deltagelse i lokalsamfunnet. Det skal stimulere til at flere eldre tar ansvar for egen boligsituasjon og ivareta personer som ikke har midler til å tilpasse sin eksisterende bolig eller flytte til en mer egnet bolig.
I 2024 har Husbanken, i samarbeid med andre aktører, utarbeidet en gjennomføringsplan for å sikre effektiv oppfølging og implementering av tiltakene i eldreboligprogrammet. Gjennomføringsplanen tydeliggjør ansvar, tidslinjer og milepæler for de ulike tiltakene, samtidig som den legger til rette for fleksibilitet og tilpasning basert på erfaringer og ny kunnskap.
Innsatsområde 3 og 4 må ses i sammenheng og organiseringen av arbeidet legger også opp til å ivareta dette. Under innsatsområde 3 defineres tiltak særlig rettet mot de som skal yte tjenester, mens innsatsområde 4 er særlig rettet mot de som skal motta tjenester og deres pårørende.
Arbeidet under innsatsområde 3 omfatter noen tiltak som eksplisitt er gitt som en del av Bo trygt hjemme-reformen og ellers mange tiltak som ligger under andre nasjonale satsinger, i regi av Helsedirektoratet, KS og andre, og som skal ses i sammenheng med Bo trygt hjemme-arbeidet.
Innsatsområde 4 favner også bredt, og det er mange relevante tiltak som følges opp gjennom andre satsinger. Det er viktig å se ulike tiltak i sammenheng, men i tråd med hovedmålene med dette innsatsområdet så legges det vekt på forebyggende og aktivitetsfremmende tiltak.
Det er noen viktige tema som det jobbes med, på tvers av alle innsatsområdene. Dette er kommunikasjon, innbyggerdialog, analyse og styringsdata og digitalisering og teknologisk utvikling.
I tråd med oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet anskaffet en følge- og resultatevaluering av reformen. Kontrakt signeres før påske og arbeidet starter opp umiddelbart. Det skal leveres en underveisrapport i 2026 og en sluttrapport i 2029.