Bo trygt hjemme er på mange måter en "paraply" for koordinering av nasjonale innsatser ut mot kommunene, både eksisterende og nye. Tiltakene er satt inn i en helhetlig ramme innenfor fire overordnede innsatsområder. Bo trygt hjemme er en bred samfunnsreform innrettet mot å støtte kommunene i møtet med demografi- og bærekraftsutfordringene.
Reformen legger opp til tverrsektoriell organisering på alle styringsnivåer, på tvers av departementer, underliggende etater, regionale myndigheter og kommunale sektorer. Samtidig er forvaltningen organisert med sektorer som skal løse oppgaver innenfor sine respektive politikkområder. En slik "silo-organisering" representerer et potensielt hinder for tverrsektorielt arbeid på alle de tre forvaltningsnivåene, statlig, regionalt og lokalt. Dette har vi vært bevisste på i planleggingsfasen.
Det er kommunen som er hovedaktøren i reformen, det er her reformen skal gjennomføres. Organiseringen av reformen tar utgangspunkt i at arbeidet skal foregå “bottom-up”- at virkemidler og støtteressurser fra nasjonalt og regionalt nivå i størst mulig grad skal være tilpasset den enkelte kommunes behov, samtidig som de ivaretar statlige mål for viktige nasjonale satsinger. I gjennomføringen er det også viktig at innbyggerstemmen er godt ivaretatt, både gjennom direkte og indirekte representasjon.
Helsedirektoratet har utviklet en organisasjonsmodell for arbeidet med Bo trygt hjemme. Vi mener denne er godt egnet i den fasen arbeidet er i nå, og så er det viktig å være fleksible og åpne for løpende tilpasninger underveis. Det er viktig at organiseringen til enhver tid er best mulig tilpasset det den skal bidra til å løse. I forbindelse med evalueringen av reformen vil det også komme en underveisrapport mot slutten av 2026 som vil være et viktig grunnlag for å se mer systematisk på behovet for endringer i organisering og innretning på arbeidet.
I løpet av 2024 har det vært jobbet med å etablere hele organisasjonsstrukturen og ved inngangen til 2025 er denne i stor grad operativ og i gang. Arbeidet videre må bidra til at man får ut ønsket merverdi og ønskede gevinster av en slik helhetlig organisasjonsmodell. Programkontoret vil sørge for at dette løpende vurderes, og justeres etter behov.
Det store utfordringsbildet er godt kjent og utførlig beskrevet i mange offentlige dokumenter. Bo trygt hjemme-arbeidet må selvfølgelig videreutvikles i tråd med dette. Samtidig ønsker vi å rette oppmerksomhet mot mulighetsrommet og hvordan man kan ta ut potensialet som ligger nettopp i å jobbe på nye måter, jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt, samarbeide med andre aktører i næringsliv og sivilsamfunn og generelt utnytte den samfunnsressursen som en økende andel eldre innebærer. Denne tenkningen legges til grunn innenfor alle innsatsområdene i reformen.
Vi ser at den tverretatlige styringsgruppen, som består at ledere på nivå 1 og 2 i de meste relevante underliggende etatene, vil være særlig viktig for den videre tverrsektorielle utviklingen av strategisk viktige områder. Gruppen har et klart potensiale til å bidra med tyngde og kraft i den nasjonale gjennomføringen, på tvers av sektorer.
Reformen kom med totalt 93 definerte tiltak, både tiltak som ligger under eksisterende satsinger og nye tiltak. Et formål med koordineringen som ligger til Helsedirektoratet vil også være å identifisere utfordringer på tvers som kan løftes og drøftes i organisasjonsstrukturen og danne grunnlag for ev. nye satsinger eller tiltak. Helsedirektoratet har allerede pekt på noen viktige områder som vi nå fremover vil se nærmere på gjennom Bo trygt hjemme-arbeidet:
- Digitalisering/teknologi. Dette er et stort tema som berører satsinger og tiltak under alle de fire innsatsområdene. På alle områdene kan et godt, helhetlig og systematisk arbeid gi betydelige gevinster. Bo trygt hjemme-arbeidet vil dra relevante miljø, både interne og eksterne, tettere inn i arbeidet fremover.
- Frivillighet. Et styrket og mer systematisk samarbeid mellom kommunene og frivilligheten er også en viktig del av løsningen for å møte demografi- og bærekraftsutfordringene. I tillegg vil det være viktig med tiltak for å rekruttere flere seniorer til frivillig innsats. Det er flere pågående tiltak og arenaer for samarbeid på statlig nivå med Frivillighet Norge og Norges frivilligsentraler. Disse er et godt fundament for videre arbeid.
- Innbyggerdialog. I Bo trygt hjemme-arbeidet har vi forsøkt å samle en rekke satsinger og tiltak under begrepet innbyggerdialog. Bo trygt hjemme-reformen legger stor vekt på deltakelse og medvirkning fra eldre, planlegging av egen alderdom, mestring og mobilisering, kunnskap om tilrettelegging av egen bolig og forebyggende og aktivitetsfremmende tjenester. Dette er nærmere beskrevet i gjennomføringsplanen. Det er et uttalt forventningsgap mellom hva innbyggerne forventer, og hva det offentlige kan stille opp med i årene fremover. Stadig flere kommuner løfter opp disse problemstillingene lokalt og det er viktig at Bo trygt hjemme nasjonalt og regionalt bidrar med gode støtteressurser og legger til rette for erfaringsdeling.
- Styringsdata. Bo trygt hjemme har fått et særskilt oppdrag om å "utvikle kriterier og indikatorer som belyser måloppnåelse nasjonalt og som kan benyttes til å støtte og veilede kommunene i utviklingen av lokale måleparametere for å følge med på effekt og resultater av oppfølgingen lokalt". Oppdraget er nærmere utdypet i gjennomføringsplanen, men Helsedirektoratet ser et stort behov for samordning og koordinering av arbeidet med indikatorutvikling på de ulike fagområdene som berører Bo trygt hjemme. Vi skal jobbe videre med å se på om Bo trygt hjemme kan være et naturlig sted for en koordinering av dette arbeidet. Dette må også ses i sammenheng med at det å støtte kommunene i deres analyse- og planarbeid er en prioritert oppgave for statsforvalterne. Da er det viktig at kommunene har tilgang på gode, relevante og helhetlige data om demografi, levekår, helsetilstand, tjenestebehov/tjenesteprofil, kompetansebehov mv.
Oppsummert mener Helsedirektoratet at Bo trygt hjemme-arbeidet er i henhold til plan. Så vil vi, gjennom videre dialog med aktørene regionalt og lokalt, få mer kunnskap om status ute i kommunene. De lokale behovene vil og skal i stor grad prege prioritering av og innretning på innsatser fra nasjonalt og regionalt nivå.