Kapittel 2 Metode

Beregning av risikojustert sannsynlighet for overlevelse etter sykehusinnleggelse

Analysene baseres på somatiske sykehusopphold rapportert til NPR. For hver pasient kobles enkeltopphold sammen til sammenhengende pasientforløp, definert som én eller flere sykehusinnleggelser med mindre enn åtte timer mellom utskrivning og ny innleggelse. En pasient kan dermed ha flere pasientforløp i løpet av observasjonsperioden.

Definisjon av utfall

Indikatoren måler overlevelse 30 dager etter sykehusinnleggelse, beregnet fra innleggelsestidspunktet. Dødsfall registreres uavhengig av om de inntreffer i eller utenfor sykehus, og informasjon om eventuell død hentes fra DÅR.

Inklusjon av pasienter og diagnosegrunnlag

Analysene av totaloverlevelse omfatter pasienter innlagt med en hovedtilstand i minst én av 42 diagnosegrupper som samlet står for om lag 80 prosent av alle dødsfall ved norske sykehus. I tillegg beregnes diagnosespesifikke indikatorer for tre klinisk sentrale tilstander: førstegangs hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd.

For de diagnosespesifikke indikatorene er inklusjonskriteriene basert på følgende ICD-10-koder:

For totaloverevelse benyttes Clinical Classification Software (CCS) til å gruppere ICD-10-koder i klinisk meningsfulle kategorier. CCS har tre hierarkiske nivåer (1–3), der nivå 3 er mest detaljert og omfatter over 500 diagnosekategorier. Analysene benytter dette laveste nivået. De utvalgte 42 kategoriene dekker til sammen mer enn 80 prosent av alle dødsfall innen 30 dager etter sykehusinnleggelse i Norge. En fullstendig oversikt over inkluderte CCS-kategorier finnes i vedlegg til rapporten.

Vekting av pasientforløp

Når et pasientforløp omfatter opphold ved flere sykehus eller HF, fordeles utfallet (død eller ikke død innen 30 dager) proporsjonalt etter liggetid ved hver enhet. Dette innebærer at sykehus, HF og RHF tilordnes en vekt som tilsvarer andelen av total liggetid i pasientforløpet.

Ved analyser basert på pasientens bosted (kommune, helsefellesskap og helseregion) tilskrives hele utfallet bostedsenheten, uavhengig av behandlingssted.

Rapporteringsnivå og utvalg

Resultatene beregnes og rapporteres både for behandlende enheter (sykehus, HF, RHF) og, for hjerteinfarkt og hjerneslag, etter pasientens bosted (kommune, helsefellesskap og region). Analysene etter bosted er særlig relevante for tilstandene hjerteinfarkt og hjerneslag der behandlingsforløp ofte strekker seg over flere enheter og enkelte enheter i forløpet har regionale funksjoner for behandling av utvalgte pasienter, for eksempel pasienter med de mest alvorlige tilstandene.

Rapporteringsenheter med få opphold i analyseperioden er utelatt, for å sikre stabile estimater. Spesialsykehus er ekskludert fordi pasientsammensetningen skiller seg vesentlig fra øvrige sykehus.

Statistisk modellering

Risikojustert sannsynlighet for overlevelse beregnes ved logistisk regresjon. Modellene estimerer sannsynligheten for død innen 30 dager etter innleggelse, justert for relevante pasientkjennetegn.

Avhengig av indikator justeres det for alder, kjønn og komorbiditet. For totaloverlevelse inkluderes i tillegg diagnosekategori (CCS) og hastegrad for innleggelsen (akutt/planlagt innleggelse). Indikatoren for hjerneslag justeres også for antall tidligere innleggelser siste år. Komorbiditet er beregnet ved hjelp av Charlson komorbiditetsindeks (metodebok.no) basert på registrerte hoved- og bidiagnoser siste 3 år. Justering av resultatene for ulikheter i pasientsammensetning mellom enheter bidrar til en mer rettferdig sammenligning mellom for eksempel sykehus og kommuner.

En hierarkisk bayesiansk modell (snl.no) benyttes for å redusere innvirkningen av tilfeldige variasjoner, spesielt ved små datagrunnlag, slik at estimatene for mindre sykehus ikke påvirkes uforholdsmessig av få observasjoner.

Referanseverdier og sammenligning

For hver rapporteringsenhet beregnes en regresjonskoeffisient fra den logistiske modellen. Denne sammenlignes med en referanseverdi beregnet separat for hver indikator og rapporteringsnivå. Referanseverdien defineres som et trimmet gjennomsnitt for enhetene på det gitte rapporteringsnivå, der de 25 prosent høyeste og 25 prosent laveste koeffisientene er ekskludert for å redusere påvirkningen av ekstreme verdier.

Statistisk signifikans og multiple sammenligninger

Rapporteringsenheter med signifikant høyere eller lavere risikojustert overlevelse enn referanseverdien identifiseres gjennom statistisk testing. Det korrigeres for multiple sammenligninger, slik at sannsynligheten for feilklassifisering (type I-feil) reduseres når mange enheter vurderes samtidig.