Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.1Innspillskonferansen: Oppsummering av innspill

For mer detaljert forståelse anbefales det å lese vedlegg 5, 6, 7 og 8, der alle innspillene er skriftliggjort.

6.1.1 Innspill til mål 1 – God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet

  • Livsløpsperspektiv: Det er viktig å ta hensyn til hele livsløpet, og både primær, sekundær- og tertiærforebygging. Dette innebærer tiltak for både personer uten hjernesykdommer og de som allerede har det.
  • Forebygging: Det trengs mer fokus på forebyggende tiltak, for eksempel ved å redusere rusmiddelbruk, øke hjernehelsekompetanse gjennom kampanjer, og fremme universelle tiltak som søvn og fysisk aktivitet.
  • Sosiale ulikheter: Å adressere sosiale ulikhet, barndom, helsekompetanse og økt kompetanse hos helse- og omsorgstjenestene er viktige områder.
  • Øke hjernehelsekompetanse i befolkningen: Det er behov for å øke hjernehelsekompetansen både i den generelle befolkningen og blant folk med hjernesykdom.
  • Hjernehelse i utdanning: Hjernehelse bør inkluderes i tverrfaglige profesjonsutdanninger innen helse- og omsorgsyrker.
  • Universelle eller spesifikke tiltak: Det var ulike meninger om hvorvidt det er viktigst med universelle tiltak rettet mot alle, eller spesifikke tiltak rettet mot sårbare/utsatte grupper.

6.1.2 Innspill til mål 2 – Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud og bedre ivaretakelse av pårørende

  • Brukermedvirkning: Det er viktig å lytte til brukerne på både mikro- og makronivå. Samarbeid med frivillige bruker- og pårørendeorganisasjoner er viktig for å innhente brukerkompetanse.
  • Ivaretakelse av pårørende: Det er nødvendig å tenke helhetlig og inkludere hele familien. Informasjon som pårørende trenger bør gis, og barn som er pårørende må prioriteres og få alderstilpasset informasjon.
  • Kompetanseheving hos pårørende: Pårørende fungerer ofte som koordinatorer og bør settes i stand til å håndtere denne rollen. Det er også viktig å ivareta pårørendes egen helse.
  • Hjernehelsekoordinator: Det var forslag om å innføre en hjernehelsekoordinator i kommunene for å øke kompetansen og koordinere tjenester for pasienter og pårørende.
  • Samvalgsverktøy: Det var forslag om å utvikle og innføre flere samvalgsverktøy for pasienter med hjernesykdommer, slik at pasientene kan delta aktivt i beslutninger om utredning, behandling og oppfølging.

6.1.3 Innspill til mål 3 – Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering

  • Tverrfaglig samarbeid og koordinerte tjenester: Det er viktig å skape tverrfaglige og koordinerte tjenester som tar hensyn til pasientens behov og ønsker. Dette kan føre til bedre behandling og ivaretakelse av pasienter og pårørende.
  • Overordnede mål og delmål: Det er behov for å rydde opp i delmålene. Det mangler for eksempel en overordnet plan for hvem som skal behandle ulike søvnproblemer.
  • Overgangen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten: Det er utfordringer med overgangen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og derfor viktig å tydeliggjøre hva som skal ligge på de ulike nivåene.
  • Behandling og kompetansenettverk: Det er nødvendig å sikre riktig behandling, spesielt for uavklarte tilstander. Kompetansenettverk kan bidra til lik behandling, men krever dedikerte ressurser.
  • Forløp: Det er behov for strukturerte og sømløse forløp

6.1.4 Innspill til mål 4 – God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon

  • Forskning og innovasjon: Det er behov for mer forskning og innovasjon for å utvikle helse- og omsorgstjenestene, spesielt i kritiske perioder som de første årene i barns liv.
  • Samarbeid: Det er viktig å opprette nasjonale forskningssentre og fremme samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
  • Sjeldne hjernesykdommer: Forskning på sjeldne hjernesykdommer og implementering av forskningsbasert kunnskap er nødvendig.
  • Utdanning: Det er behov for å utdanne flere personer i spesialiserte felt der det er store mangler, som logopedi og audiologi.
  • Teknologi: Det er et ønske om å utvikle verktøy innen kunstig intelligens for å hjelpe med diagnostikk og oppfølging.
  • Kvalitetsregistre:  Det er et behov for å etablere standardiserte og nasjonale kvalitetsregistre for videreutvikling av tjenester.

Siste faglige endring: 04. april 2025