Kapittel 4.2Utgifter til fastlegeordningen

Fastlegeordningen finansieres av staten gjennom folketrygdens takster, ved at kommunene yter tilskudd og pasientenes betaling av egenandeler. Hovedmodellen i fastlegeordningen er at kommunene dekker behovet for fastleger gjennom avtaleinngåelse med selvstendig næringsdrivende leger. Næringsdrivende leger mottar et tilskudd fra kommunen basert på pasientlistens sammensetning, takstrefusjoner fra staten og egenandeler og annen egenbetaling fra pasientene. Ettersom grunnlaget for ren privat næringsdrift varierer mellom kommunene, kan en kommune velge å tilby fast ansettelse eller andre økonomiske tiltak for å dekke behovet for fastleger. Alternativene til ren næringsdrift er: 

• Kommunal drift med fastlege på fastlønn
• Næringsdrift med tilleggsfinansiering fra kommunen
• Kommunal drift med fastlege på fastlønn med aktivitetsavhengig bonusavtale

Ved kommunal drift og fastlege på fastlønn, vil kommunen motta takstrefusjoner og betalingen fra pasienter. Det foreligger i dag ingen samlet oversikt over hvilke kommuner som bidrar med tilleggsfinansiering, eller det økonomiske omfanget av tilleggsfinansieringen. Det finnes heller ingen oversikt over kommunenes faktiske kostnader ved kommunal drift, men det er grunn til å anta at kommunenes faktiske kostnader overstiger summen av basisfinansiering, takstrefusjoner og pasientbetalinger.

På oppdrag fra KS har NTNU Samfunnsforskning AS i samarbeid med SINTEF kartlagt kommunenes merkostnader til fastlegeordningen utover hovedmodellen. Kommunenes samlede merkostnader utover hovedmodellen er estimert til 1,2 mrd. kroner i 2023 [22].

Kostnadstall for kommunenes tilleggsfinansiering av næringsdrivende fastleger og faktiske kostnader ved kommunal drift er ikke tilgjengelig. Kostnadene presentert i tabell 4.2 må derfor sees på som et minimum anslag på totale kostnader for fastlegeordningen.

Utgifter til fastlegeordningen utgjorde 15,3 mrd. kroner i 2024. Dette er en økning på 8,1 prosent fra 2023. Målt i faste priser var det en økning i utgiftene på 4,0 prosent. Fra tabell 4.2 ser vi at basisfinansieringen økte med 12,5 prosent, refusjoner fra folketrygden økte med 5,7 prosent og egenandeler og egenbetaling fra pasienter økte med 6,9 prosent sammenlignet med 2023.

Kilde: FLO og KUHR.

Med større vekst i basisfinansieringen enn i refusjoner og pasientbetaling fra 2023 til 2024, så ser vi av figur 4.2 at basisfinansieringens andel av totale utgifter til fastlegeordningen har økt med 1,3 prosentpoeng til 33,1 prosent av totale utgifter for fastlegeordningen.