Kapittel 2.2Tiltak: Kvalitet og tilgjengelighet

Tiltak for å redusere antall innbyggere uten fast lege

Antall innbyggere på liste uten fast lege var fortsatt høyt i 2024, og Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utrede tiltak for å redusere antallet. Direktoratet oversendte sin oppdragsbesvarelse 30. september, med blant annet kommunikasjonstiltak rettet mot innbyggere (rettigheter og mulighet for hjelp av vikar) og leger for å øke rekruttering, tiltak for å låse opp fastlegelister og vurderinger av muligheten for justeringer i ALIS-tilskuddet. ​​​​​

Konsekvenser av høy aktivitetsbasert finansiering og kunnskap om fastlønn

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fikk september 2024 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede konsekvenser av høy aktivitetsbasert finansiering og få utvidet kunnskap om fastlønn for fastleger. Oppdraget ble løst i samarbeid med Folkehelseinstituttet som stod for en betydelig del av leveransen.

I leveransen til departementet undersøkte Folkehelseinstituttet hvordan høy andel takstfinansiering påvirker fastlegene som portvoktere. Deres funn viser at høy andel aktivitetsbasert finansiering bidrar til å svekke portvokterrollen, eksempelvis når det gjelder sykmeldinger, og forskrivning av antibiotika og vanedannende legemidler. I oppdraget om fastlønn for fastleger, har Folkehelseinstituttet gjort en vurdering av beregningene som ligger i en tidligere leveranse fra Helsedirektoratet, Oslo Economics og UiO til departementet i 2022, om kostnader og årsverksbehov dersom fastleger ansettes i kommunene. Folkehelseinstituttet har publisert innlegg om disse temaene i Dagens medisin og Aftenposten vinteren 2025.

Kunnskapsinnhenting om legetjenester i fengsel og sykehjem og om legekontorer med felleslister

I oppdrag fra Helse -og omsorgsdepartementet har Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) bistått Helsedirektoratet i å kartlegge og utarbeide en situasjonsbeskrivelse om legetjenester i sykehjem og fengsel. NSDM har også innhentet informasjon om legekontorer som i dag drives med felleslister knyttet til variasjon i driftsform, geografi, tverrfaglighet, organisering og ledelse. Rapportene ble levert Helsedirektoratet og er publisert på NSDM sine nettsider [11][12][13].

Kvalitetselementer

Helsedirektoratet har i forbindelse med utredninger knyttet til finansiering av fastlegetjenesten, også utredet eventuelle finansielle virkemidler som kan understøtte tilgjengelighet, tverrfaglighet, ledelse og kvalitet i tjenesten. NSDM har bidratt med kartlegging knyttet til grunntilskudd og utjamningstilskudd i finansieringen av fastlegetjenesten.

Kartlegge kommunenes utgifter knyttet til legevakt

Høsten 2023 ga Helsedirektoratet Statistisk Sentralbyrå (SSB) i oppdrag å kartlegge driftsutgifter til legevakttjenesten i alle landets kommuner. Kartleggingen skal synliggjøre hvor store utgifter kommunene samlet bruker på legevakttjenesten og fordelt etter ulike organiseringsformer av legevakten. Per i dag er det ikke mulig å skille ut utgifter til legevakttjenesten fra kommunenes årlige regnskapsrapportering via Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA), og kommunene rapporterer heller ikke årsverk i legevakttjenesten.

Formål med oppdraget er å innhente mer kunnskap om kommunenes samlede utgifter til legevakttjenesten. Kartleggingen skal også undersøke hvorvidt kommunene er i stand til å rapportere årlige data om utgifter knyttet til legevakttjenesten i regnskapsrapporteringen i KOSTRA dersom legevakt i fremtiden blir skilt ut som en egen utgiftfunksjon. SSB skal kartlegge og analysere kommunenes utgifter knyttet til legevakttjenesten, i tillegg til for landet totalt, langs flere dimensjoner, herunder kjennetegn ved kommuner (bl.a. fylke, kommunestørrelse målt i innbyggertall og sentralitet).

Skriftlig rapport ble levert i oktober 2024 og viste at Legevakt kostet om lag 4,8 mrd. kroner i 2023. Utgiftene til legevakt per innbygger for landet totalt var 858 kroner i 2023. I Finnmark var beløpet høyest med nær 2100 kroner. I de to andre nordligste fylkene, Nordland og Troms, var utgiftene på mer enn 1200 kroner per innbygger. Oslo hadde klart lavest utgifter til legevakt per innbygger, med 438 kroner.

SSB vil følge opp arbeidet ved å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for å skille ut legevakt som en egen regnskapsfunksjon i KOSTRA.

Innspill stortingsmelding om akuttmedisinsk kjede

Helsedirektoratet har gitt innspill til endring av kompetansekravene til lege i legevakt, både til spesialistforskriften, kompetanseforskriften for lege i allmentjenesten og akuttmedisinforskriften. Endringsforslagene vil innebære en tydeliggjøring av kompetansekravene til leger i legevakt

I 2024 leverte Helsedirektoratet flere oppdrag knyttet til utfordringsbildet og status for de akuttmedisinske tjenenesten, inkludert legevakt.  Utredning av reisetid legevakt ble også levert og samlet anbefalinger og tiltak for den akuttmedisinske kjede.

Kvalitetsindikatorer og rapportering akuttmedisinske tjenester

Helsedirektoratet publiserte for andre gang resultatene for kvalitetsindikatorene for legevakt, som omfatter samhandling, trialgering og tilgang til tolk på legevakt. I tillegg er svartid på legevaktsentral vist i et eget dashboard på helsedirektoratet.no.

Revisjon veileder for legevakt og legevaktssentral

Formålet med revisjonen er å oppdatere innholdet etter endringer i regulering og praksis på legevaktfeltet i perioden 2020 og frem til i dag. Det har også vært et mål forenkle og bedre tilgjengeligheten ved å endre strukturen. Veilederen skal ikke overlappe andre normerende produkter, og det innebærer at tema som var viet plass i veilederen fra 2020 ikke er omhandles i det reviderte utkastet. Tema som er bredere omtalt er styring og ledelse, kompetanse og beredskap. Dette har tydeliggjort roller og ansvar for legevakttjenesten i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Arbeidet har vært gjennomført med en ekstern arbeidsgruppe og høringsmøter med relevante aktører. Etter intern høring vil veileder bli sendt på ekstern høring våren 2025.

Tilskudd styrking av legevakt i distriktskommuner

Regjeringen etablerte en ny tilskuddsordning for styrking av legevakt i distriktskommuner på 50 millioner kroner i 2022 og ordningen ble videreført og i 2024 med 70 mill. kr. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til bedre rekruttering og redusert vaktbelastning i kommunens legevaktordning, i kommuner med særlige rekrutteringsutfordringer. Målgruppe for ordningen er definert til å være distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 med befolkning < 5 000 innbyggere. 59 kommuner fikk innvilget inntil 1,5 mill. kr. Tilskuddet ble brukt til Rekruttering av leger, sykepleiere og vikarer, ny organisering av vaktordning og kompetanseheving.

Rapportering, forvalte og videreutvikle

Som del av Helsedirektoratets oppdrag med Handlingsplan for allmennlegetjenesten inngikk et ansvar for en ekstern evaluering, samt etablering et følge-med-system for å kunne følge utviklingen på sentrale områder tett. Samlet gir dette et kunnskapsgrunnlag for å vurdere utvikling i tjenesten og effekt av tiltak som kan gi grunnlag for justeringer og nye tiltak.  Helsedirektoratet har siden handlingsplanen ble igangsatt utarbeidet en årlig rapport som gir status for arbeidet med tiltak og viser statistikk for utvikling for allmennlegetjenesten.

De siste årene har Helsedirektoratet i betydelig grad styrket innsatsen for å få fram mer og bedre styringsinformasjon om allmennlegetjenesten. Arbeidet favner bredt, og inkluderer utvikling av tallgrunnlag og indikatorer for å følge med på ressursinnsats, rekruttering, kapasitet, kompetanse, tilgjengelighet og kvalitet. Helsedirektoratet har en bredt anlagt referansegruppe knyttet til arbeidet med allmennlegetjenesten hvor utvikling av styringsinformasjon og kvalitetsindikatorer presenteres.

En sentral del av utviklingsarbeidet har vært å bedre utnyttelse av informasjon fra det administrative systemet for fastlegeordningen (FLO). I februar 2024 publiserte Helsedirektoratet i samarbeid med Helfo et Dashbord basert på FLO-data. Her kan man finne tall med informasjon om ulike kjennetegn ved fastleger, fastlegelister, fastlegekontorer og innbyggere i FLO, herunder også gjesteinnbyggere og ventelister. Dashbordet er i første rekke ment å være et verktøy for kommunene, men er også nyttig for mange andre aktører. Tallgrunnlag kan framstilles og lastes ned på kommunenivå, fylkesnivå eller nasjonalt. Det arbeides med å inkludere bydeler i de største byene. Dashbordet ble testet i samarbeid med en rekke testkommuner før publisering. 

Gjennom samarbeid med SSB er det framkommet ny informasjon om kommunenes ressursinnsats knyttet til legevakt. Dette innhentes som en del av KOSTRA. 2023 var andre året SSB samlet inn data som grunnlag for en vurdering av framtidig ny regnskapsrapportering i KOSTRA som skiller ut legevakt. Rapport ble publisert høsten 2024. Arbeidet med å videreutvikle datagrunnlaget for bedre kunnskap om utviklingen i allmennlegetjenesten fortsetter i 2025.  Herunder arbeidet for økt kunnskap om allmennleger i spesialisering.

Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) om allmennlegetjenesten

Gjennom handlingsplanen for allmennlegetjenesten ble det i 2020 gitt et deloppdrag om å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer sammen med fagmiljøene. Offentlig publiserte kvalitetsindikatorer skulle gi mer informasjon, kunnskap og innsikt i kvaliteten i tjenestene, ned på kommunenivå, og kunne brukes til å sette inn tiltak og bidra til kvalitetsforbedring. I løpet av perioden er det gjennomført innspillsmøter og møter i faggrupper og referansegruppen, og resultatet er utvikling av ni nye nasjonale kvalitetsindikatorer innen områder som belyser kontinuitet mellom innbygger og fastlege, spesialisering for fastleger, innbyggere uten fast lege, pasienterfaringer og forskrivning av legemidler med særlig uheldige bivirkninger [14].

Sammen med annen statistikk og kvalitetsindikatorer om sykehjem, legevakt og antibiotikaforskrivning har de nye kvalitetsindikatorene bidratt til økt kunnskap og innsikt i allmennlegetjenestene, og data som kan brukes både på nasjonalt og lokalt/kommunalt nivå. Det har ikke vært ønskelig å publisere data ned på fastlegekontor, og resultater på lavere nivå enn kommunenivå må deles bak en påloggingsløsning. Dette har ikke vært en del av dette prosjektet.

Videre arbeid består i å årlig oppdatere kvalitetsindikatorene med resultater. I 2024 ble det lansert en ny kvalitetsindikator som viser andel konsultasjoner som utføres hos pasientens egen fastlege eller hos den mest brukte lege. Det uredes videre om indikatoren kan differensieres ytterligere på pasientgrupper