Kapittel 2 Hovedfunn og vurderinger

Sterk vekst i antall fastleger 

I 2024 var det en netto tilvekst på 249 fastleger. Dette er den sterkeste veksten siden innføringen av fastlegeordningen i 2001. Hele 565 leger startet som fastlege i 2024 og av disse var 90 prosent helt nye i fastlegeordningen. Veksten som startet høsten 2023 har fortsatt gjennom hele 2024 og videre inn i 2025. Den sterke veksten i fastleger har bedret kapasiteten i fastlegeordningen. Det er nå 1 fastlege per 1000 listeinnbygger. Stadig færre innbyggere står uten egen fastlege og det er lettere for flere innbyggere å bytte fastlege, men det er fortsatt stor variasjon mellom kommuner.

I parallell med den sterke veksten i antall fastleger så vi i 2024 rekordstor vekst i antall leger under spesialisering i allmennmedisin. Fra og med 2023 har også årlig antall godkjente spesialister økt betraktelig, og i 2024 ble det godkjent totalt 527 nye spesialister i allmennmedisin. Ved inngangen til 2024 var det totalt 1185 LIS1-stillinger. Gjennom statsbudsjettet for 2025 ble antallet LIS1-stillinger økt med ytterligere 33 fra og med 2025. Antallet LIS1-stillinger har da økt med over 25 prosent siden 2019. Den betydelige økningen i antall LIS1-stillinger kan ha bidratt til økt rekrutteringsgrunnlag ved at flere leger enn tidligere oppfyller kompetansekravene for å jobbe som fastlege.

Fram til 2022 var den prosentvise veksten i legeårsverk innen spesialisthelsetjenesten større enn innen kommunale helse- og omsorgstjenester, men etter 2022 har veksten vært størst innen kommunale legeårsverk.

God tilgang på vikarer er svært viktig for å dekke fastlegers fravær ved eksempelvis sykdom, permisjoner og for å betjene ubesatte fastlegelister. Omtrent 77 prosent av vikarårsverkene i 2024 gjaldt vikariater for fastleger, mens 23 prosent var dekning av ubesatte lister. Omkring 90 prosent av listene uten fast lege har vikaravtale. Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten har tidligere vist at innbyggere på liste uten fast lege mottar omtrent like mye allmennlegetjenester som andre.

Arbeidsbelastningen går ned

Resultater fra evalueringsrapporten til Oslo Economics viser at andelen fastleger som er fornøyd med arbeidsbelastningen er økende og selvrapportert arbeidstid per uke blant fastleger har gått ned fra 2022 til 2025. Gjennomsnittlig listelengde fortsetter å synke, og trenden fra tidligere år fortsetter. I 2024 ble listelengden i gjennomsnitt redusert med 27 innbyggere per fastlegeliste til 978. For å ha god bærekraft og tilstrekkelig kapasitet i ordningen fremover er det viktig at listelengden ikke blir for kort. Det vil derfor være viktig fremover å redusere arbeidsbelastningen også ved andre tiltak enn reduksjon i listelengde.

Fastlegeyrket har blitt mer attraktivt for yngre leger

Yngre leger har andre preferanser enn sine eldre kolleger når det gjelder rammebetingelser og økonomisk trygghet. Oslo Economics har på vegne av Helsedirektoratet gjennomført spørreundersøkelser rettet mot LIS1 og medisinstudenter henholdsvis i 2022 og 2025. Undersøkelsen viser at andelen respondenter som ønsker å være fastlege har økt betydelig, fra 29 prosent i 2022 til 43 prosent i 2025. Årets spørreundersøkelse viser også at flertallet blant respondentene i 2025, 66 prosent, er helt eller litt enig i at fastlegearbeid er en trygg og attraktiv karrierevei. Tilsvarende tall i 2022 var 32 prosent.

Ordningen med ALIS-avtaler og tilskudd, som skal bidra til forutsigbarhet og trygghet for legen i tiden spesialistutdanningen pågår, synes å ha hatt stor betydning for rekruttering av nye leger til allmennlegetjenesten. Hele 254 kommuner søkte om tilskudd for ca. 2400 tilknyttede ALIS. Også i 2024 ble tilskuddsordningen styrket, det ble innvilget ca. 147 mill. kroner mer i tilskudd enn året før, totalt 606 mill. kroner.

Andelen fastlegelister med leger på fast ansettelse økte også i 2024, og er per mai 2025 oppe i 21,7 prosent. I 2024 var det for første gang på mange år større netto tilvekst i næringsdrivende fastlegelister (+114 lister) enn fast ansettelse (+ 78). Andelen kvinner som søker seg til fastlegeyrket øker. Ved årsskiftet 2023/2024 var andelen kvinnelige fastleger 50,0 prosent.

Finansieringen er styrket

Utgifter til basisfinansiering, refusjoner og egenbetalinger i fastlegeordningen, utgjorde i 2024 15,3 mrd. kroner. Dette er en økning fra 2023 på 8,1 prosent i løpende priser og 4 prosent i faste priser (realvekst). Endringen er større enn befolkningsveksten, altså målt per innbygger. Basisfinansieringen, inkludert grunn- og utjamningstilskudd, økte med 12,5 prosent eller 7,9 prosent i faste priser. Hovedårsaken til den sterke veksten er helårsvirkning i 2024 av økningen i basistilskuddet fra 1. mai 2023. Basisfinansieringens andel av totale utgifter til fastlegeordningen økte med 1,3 prosentpoeng til 33,1 prosent fra 2023 til 2024. I spørreundersøkelser gjennomført av Oslo Economics oppgir kommunene at økningen i basistilskuddet, sammen med andre nasjonale og lokale tiltak, har bidratt til økt rekruttering.

Kommunene har betydelige utgifter til fastlegeordningen og øvrige allmennlegetjenester utover den statlige finansieringen og betalte egenandeler. Utgiftene er ofte et resultat av problemer med å rekruttere fastleger til kommunen. Dette kan eksempelvis knytte seg til tiltak som å tilby ansettelse til fastleger, inngåelse av 8.2-avtaler der kommunen bidrar med ansvar for annet personell og drift av legekontoret, lokal økning i basistilskuddet, eller gjenkjøpsgaranti ved omsetting av fastlegepraksis.

Det har de siste årene vært gjort betydelige løft for å bedre situasjonen i allmennlegetjenesten, både økonomisk og gjennom andre tiltak. Vi ser nå en positiv utvikling både for leger og befolkning.

Nedgang i bruk av e-konsultasjoner hos fastlege

I 2024 var befolkningens bruk av fastlege og legevakt, målt per innbygger, på nivå med de to foregående årene. Det er lansert en ny nasjonal kvalitetsindikator som viser at andelen konsultasjoner hos egen fastlege og hos mest brukte lege har vært stabil og høy over tid, henholdsvis over 70 og over 80 prosent. 

Hos fastlege fortsetter trenden etter pandemien med økt andel fysiske konsultasjoner og nedgang i e-konsultasjoner. For legevakten har fordelingen mellom konsultasjonstyper vært tilnærmet stabil. Tilnærmet åtte av ti konsultasjoner hos fastlege fysisk i 2024, mens nærmere ni av ti hos legevakt var fysisk.

Mål om en fornyet, forsterket og forbedret allmennlegetjeneste

Regjeringen peker i stortingsmelding 23 (2024-2025) [1] på 13 hovedgrep som skal bidra til en fremtidsrettet allmennlegetjeneste. Dette innebærer blant annet en stegvis innføring av ny finansieringsmodell for fastlegeordningen og endring i finansieringen for legevakt. Det foreslås å legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer og forbedret samarbeid med andre tjenester.

Videre ønsker regjeringen å stille krav til bruk og utprøving av nye digitale løsninger, utarbeide ny strategi for helsekompetanse i befolkningen og gjøre endringer i kompetansekrav for leger. I forlengelsen av dette vil det være viktig at vi får økt kunnskap om kvaliteten i tjenestene som gis, og effektene av endret finansiering, nye organisasjonsformer, økt tverrfaglighet og bruk av digitale løsninger.

Helsedirektoratet er opptatt av at organisasjonsformer, digitalisering og finansieringsordninger bidrar til en god arbeidsdeling mellom personellgrupper, til at det gjøres kloke valg, skaper gode fagmiljø og at det utvikles tjenester som er til pasientens beste. Allmennlegene har en enestående rolle ved at de møter innbyggerne gjennom hele livsløpet. Det gir mulighet for å drive både forebyggende tiltak og behandling. Befolkningen blir stadig eldre og mer mangfoldig, med ulike ferdigheter innen helse, språk og digital kompetanse. Dette fører til økt behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som helsepersonell må håndtere flere pasienter og brukere. Det er viktig at pasienter med størst behov blir prioritert. Utredning og behandling må ses i sammenheng med kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester, og skje på riktig nivå i helsetjenesten.

Digitale løsninger er stadig i utvikling og er i økende grad en integrert del av allmennlegetjenesten og fastlegeordningen. Tilrettelegging for og bruk av digital samhandling mellom pasient og lege og mellom aktørene i helse-, sosial- og omsorgstjenestene vil framover være svært viktig. Dette vil i større grad kunne understøtte god kvalitet, tilgjengelighet og ressursutnyttelse.

Samlet har utviklingen i allmennlegetjenesten senere år vært positiv, men samtidig har kostnadene økt. Videre utvikling og tiltak må vurderes i lys av behovet for en bærekraftig helsetjeneste. For å vurdere om vi når målene om en fornyet, forsterket og forbedret allmennlegetjeneste er det viktig at arbeidet med utvikling av allmennlegetjenesten fortsetter, og at Helsedirektoratet sammen med andre fagmiljø følger med og evaluerer effekten av tiltak.