Publisert rapport om erfaringer av tilgang til pasientrapporterte data
Rapporten Pasientens måledata – vurdering av klinisk nytte ved tilgang til pasientrapporterte data ble publisert i 2025. Rapporten skulle gi en innledende og generell vurdering av klinisk nytte ved å dele data i et pasientforløp. Erfaringer og funn fra dette arbeidet tas med i videre utprøving i tiltaket pasientens måledata.
Den begrensede utprøvingen som ligger til grunn for funn i rapporten hadde følgende rammer:
- Tjenesteforløpet: Pasient mottar digital hjemmeoppfølging fra kommune og det er et etablert samarbeid med sykehus og/eller fastlege.
- Konsept for deling av pasientrapporterte data i tjenesteforløpet: I forløpet deles de pasientrapporterte dataene fra kommune til helsepersonell i spesialist og/eller fastlege som har tjenstlig behov. Konseptet som er prøvd ut i tre av deltagerprosjektene og innebærer at helsepersonell i sykehus og/eller fastlege har fått en unik bruker og tilgang til data via innlogging i kommunens DHO-system.
Rapporten bygger på et delingskonsept som rent teknisk er annerledes enn PMD. Rapporten beskriver opplevd klinisk nytte av å ha tilgang til måledata underveis i pasientforløpet i fire ulike prosjekter basert på intervju med helsepersonell. I forløpet ble de pasientrapporterte dataene delt fra kommune til helsepersonell i spesialist og/eller fastlege som hadde tjenstlig behov. Helsepersonell med tjenstlig behov ble intervjuet om opplevd nytte av tilgang til informasjon. Helsepersonell rapporterer om opplevd nytte ved tilgang til måledata [1]:
- De fleste mener at tilgang til måledata bidrar eller har potensiale for å bidra til færre akuttinnleggelser i sykehus og redusere alvorlig sykdom og død ved at forverringer oppdages tidlig.
- Måledata er et nyttig supplement når det skal gjøres helsefaglige vurderinger, men det er behov for andre opplysninger fra spørreskjema og dialog for å kunne gjøre en helhetlig vurdering.
- Tilgang til måledata kan bidra til at oppfølgingen gjøres mer målrettet; at pasienten får time til oppfølging ved behov, ikke faste intervaller.
- Opplevd nytte av tilgang til måledata øker etter hvor lang erfaring helsepersonell har med digital hjemmeoppfølging.
Det er flere usikkerhetsmomenter ved nyttevurderingen og noen ulemper med de konkrete løsningene som rapporteres av respondentene.
- Det er krevende å skille på hva som er nytte av tjenesten digital hjemmeoppfølging og hva som er nytte av tilgang til pasientens målinger spesielt.
- Overgangen fra å ikke ha tilgang til pasientrapporterte data til å ha tilgang via innlogging i et eget system medfører økt tidsbruk. Slik konseptet for deling var i utprøvingen er det tidkrevende å logge inn og vurdere dataene som finnes i separate system. Det er behov for en enklere måte å få tilgang til relevante data, helst direkte i egen pasientjournal.
- Det er en felles utfordring at helsepersonell ikke vet at pasienten følges med digital hjemmeoppfølging hvis de jobber i en annen del av helsetjenesten enn der pasienten følges daglig.
Situasjoner hvor måledata ble brukt
Måledata ble brukt i ulike situasjoner i pasientforløpet i denne nyttevurderingen:
- I forkant av konsultasjon som forberedelse, spesielt nyttig å da kunne se trender når pasienten var til konsultasjon.
- Ved kontakt fra pasient, nyttig å kunne se målinger før svar ble gitt tilbake til pasienten.
- I de tverrfaglige møtene mellom sykehus og oppfølgingstjenesten i kommunene og i faglige diskusjoner.
- Når helsepersonell får spørsmål på telefon fra annet helsepersonell.
- I forkant og under hjemmebesøk hos pasienter.
- Flere helsepersonell på sykehus oppgav også at de logget seg inn for å få et bedre grunnlag for å kunne svare de som satt med oppfølging i kommunene når de har spørsmål knyttet til oppfølging av pasient som ofte ble stilt via PLO-melding.
- Som støtte til å gjøre endringer i pasientens egenbehandlingsplan.
[1] Nyttevurderingen baserer seg på en annen løsning for deling av måledata enn den som nå prøves ut i prosjektet. Delingen foregikk ved at fastleger og sykehusspesialister fikk direkte tilgang til DHO systemet til kommunen som samlet inn data som en del av sin DHO-oppfølging av pasienten. Det var derfor ingen mulighet til å tilrettelegge brukeropplevelsen for klinikere utenfor kommunen, dette er også vurdert som en løsning som skalerer dårlig med mindre virksomhetene gjør felles anskaffelse av EPJ- eller DHO-system, slik som de har gjort i Helseplattformen. [Tilbake til tekst]