Legevaktordningen skal vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp (jamfør akuttmedisin-forskriften § 6 a1). Med triage menes å bestemme prioriteringsrekkefølgen av pasienter basert på grad alvorlighet og hastegraden av deres medisinske tilstand, når ressurssituasjonen er utilstrekkelig til å kunne behandle alle på samme tid.
Legevakter som betjener en stor populasjon, som for eksempel storbylegevakter, kan oppleve stor pågang. Det gjelder både pasienter som møter direkte uten forhåndskontakt med legevaktsentralen, og pasienter som kommer etter å ha vært i kontakt med sentralen. Store legevakter kan dermed ha mange pasienter som oppholder seg på et venterom over lengre tid før de får tilsyn av lege. For å sikre at de mest alvorlige tilfellene får hjelp først benyttes triagering. I veilederen for legevakt anbefales det at legevaktene med samtidighetskonflikter har et standardisert triageverktøy for pasienter som møter opp. Blant legevaktene der triagering er aktuelt, har 75,8 prosent et triageringsverktøy i 2026. Av 164 legevakter (to har ikke besvart spørsmålet) oppga 32 (19,5 prosent), at triagering ikke er aktuelt fordi legevakten sjelden eller aldri opplever samtidighetskonflikter.