I Norge har kommunene ansvar for å tilby en legevakttjeneste som ivaretar befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp. Stortingsmelding 23 (2024–2025) om akuttmedisinske tjenester løftet frem viktigheten av en tilgjengelig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. I forbindelse med meldingen ble det fremmet en rekke tiltak. Ett av tiltakene var å gjennomføre en brukererfaringsundersøkelse blant pasienter som hadde vært i kontakt med kommunale legevakter i løpet av 2025.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjennomførte Helsedirektoratet (Hdir) en brukererfaringsundersøkelse blant legevaktpasienter i 2025. Formålet med undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan tilbudet oppleves ved ulike legevakter, og danne grunnlag for systematisk kvalitetsarbeid i legevakttjenesten. Undersøkelsen har blitt gjennomført med støtte fra Folkehelseinstituttet (FHI). Legevaktundersøkelsen inngår i tiårsplanen for nasjonale pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser som Hdir utarbeidet på oppdrag fra HOD i 2024, og som HOD ga sin tilslutning til.
Populasjonen består av pasienter som var i kontakt med kommunal legevakt eller Oslo skadelegevakt i perioden 1. september til 31. oktober 2025. Inklusjonskriteriene for å kunne bli trukket ut til å delta i undersøkelsen var at pasientene måtte være 16 år eller eldre på tidspunktet for kontakt med legevakt. Pasientene ble invitert til å delta i undersøkelsen via Helsenorge.no 35-65 dager etter at pasienten hadde vært i kontakt med legevakten.
Hovedfunn
Totalt har 16 863 pasienter svart på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 30. Aldersspennet blant dem som svarte på undersøkelsen varierer fra 16 til 99 år, men en gjennomsnittsalder på 54 år. Svarprosenten varierte fra 13,6 prosent til 52,9 prosent på legevaktnivå. I tillegg ble det gjort en analyse på svarsannsynlighet for ulike pasientgrupper. Resultatene fra undersøkelsen er oppsummert i fem indikatorer. Hver indikator består av tre til fire spørsmål, og resultatene presenteres på en skala fra 0 til 100, der 100 er best (se tabell 15.1 og figur 15.1).
På nasjonalt nivå viser resultatene gjennomgående gode skårer for alle indikatorene. Skårene varierer fra 59 til 82. Indikatoren Organisering og ventetid har lavest skår, mens Videosamtale oppnår høyest skår, etterfulgt av Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet. Figur 15.1 gir en samlet fremstilling av de nasjonale resultatene for alle indikatorene.
For indikatorene Telefonkontakt og Videosamtale var spørsmålene | Opplevde du at personen du snakket med, tok deg på alvor? |
| Opplevde du at personen du snakket med, var interessert i beskrivelsen av tilstanden din? | |
| Opplevde du at personen du snakket med, snakket til deg slik at du forsto ham/henne? | |
| Opplevde du at personen du snakket med, var faglig dyktig? | |
Indikatorene Erfaringer med legene og erfaringer med sykepleierne på legevaktslokalet* | Opplevde du at legen(e)/sykepleierne tok deg på alvor? |
| Opplevde du at legen(e/sykepleierne) var interessert i beskrivelsen av tilstanden din? | |
| Opplevde du at legen(e)/sykepleierne snakket til deg slik at du forsto ham/henne? | |
| Opplevde du at legen(e)/sykepleierne var faglig dyktig? | |
Organisering og ventetid | Fikk du tilfredsstillende informasjon om hvor lenge du måtte regne med å vente til du skulle få komme inn til undersøkelse/behandling? |
| Synes du at tiden du måtte vente fra du ankom til du kom inn til undersøkelse/behandling, var akseptabel? | |
| Fikk du inntrykk av at legevakten var godt organisert? |
*Samme spørsmål om hhv leger og sykepleiere
*For indikatoren Videosamtale, som fikk en indikatorverdi på 82, var det kun rundt 5 % (n=860) av de som oppga at de hadde telefonkontakt med legevakten, som fikk tilbud om hjelp ved bruk av videosamtale. Av de som fikk dette tilbudet, samtykket 771 til å benytte seg av videosamtale.
Små forskjeller mellom legevakter
Det er noe variasjon i resultatene (indikatorskår) mellom legevaktene, men på et overordnet nivå er forskjellene små, men noe ulikt mønster mellom store og små legevakter i hva de scorer godt på.
Legevaktene er delt inn i store, middels og små legevakter etter hvor mange innbyggere legevakten dekker i tråd med gruppering gjort av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin (NKLM). Tabell 15.2 viser at 11 (7 prosent) legevakter ble karakterisert som store, 83 (50 prosent) som middels og 73 (44 prosent) som små legevakter i 2024.
Legevaktstørrelse (befolkning) | Legevakter | Befolkning* | ||
|---|---|---|---|---|
| N | % | Gjennomsnitt | Median | |
Store (> 100 000) | 11 | 7 | 213 000 | 137 000 |
Middels (10 000-100 000) | 83 | 50 | 35 000 | 28 000 |
Små (< 10 000) | 73 | 44 | 4000 | 3000 |
*Folketall er avrundet til nærmeste tusen.
Små legevakter skårer høyere enn de andre gruppene på indikatorene Erfaringer med legene på legevaktlokalet, Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet og Organisering og ventetid. Store legevakter har gjennomgående lavest skår på indikatoren Organisering og ventetid. Når det gjelder Telefonkontakt og Videosamtale, er skårene jevnt over høye i alle tre størrelsesgrupper.
Ser man på variasjonen mellom de enkelte legevaktene, viser resultatene at skårene på indikatorene Telefonkontakt, Videosamtale, Erfaringer med legene og Erfaringer med sykepleierne generelt er høye, og at ingen legevakter skiller seg negativt ut på disse områdene. Indikatoren Organisering og ventetid viser derimot størst variasjon mellom de ulike legevaktene.
Høy alder, høy utdanning og god egenvurdert helse gir bedre score
Selv om resultatene samlet sett er gode, er det variasjon i materialet. Særlig er det viktig å se på hva som kjennetegner pasientene som er mindre fornøyde med legevaktkontakten. Sosiodemografisk ser vi at økende alder henger sammen med høyere skår, mens de yngste (16–19 år) skårer lavere enn pasienter over 30 år. Pasienter med høyere utdanning vurderer også legevakten mer positivt enn de med kun grunnskole. Enslige skårer lavere enn andre sivilstatusgrupper, og pasienter med annet morsmål enn norsk skårer lavere enn norskspråklige.
Tidligere sykdomshistorie og diagnose påvirker også resultatene. Pasienter med hyppigere kontakt med helsetjenesten de siste to årene skårer lavere enn andre. Det samme gjelder pasienter med psykiske eller sosiale diagnoser, samt de som har hatt kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling – disse skårer lavere på alle indikatorer enn øvrige pasienter.
Undersøkelsen inkluderer også egenvurdert helserelatert livskvalitet målt med EQ-5D-5L (mobilitet, personlig stell, daglige aktiviteter, smerte/ubehag og angst/depresjon). Resultatene viser at pasienter med bedre egenvurdert helse skårer høyere på alle indikatorene enn de med dårligere helse.
Resultater på andre spørsmål i undersøkelsen
Undersøkelsen inneholder spørsmål om situasjonen og forholdene på tidspunktet legevakten ble kontaktet. Her refereres svarene på noen av dem.
- De fleste opplevde det som nødvendig å oppsøke legevakten og hadde behov for hjelp straks eller få timer. Samtidig opplevde 25 prosent av pasientene situasjonen som mindre alvorlig, og at de kunne vente til neste dag. De fleste hadde ikke tatt kontakt med fastlegen før kontakten med legevakten, noe som ofte skyldes at fastlegen kun er tilgjengelig på dagtid.
- Totalt 84 prosent av pasientene oppgir at de var i kontakt med legevakten per telefon, og 86 prosent av disse svarer at de i liten grad eller ikke i det hele tatt opplevde ventetiden på å komme i kontakt som lang.
- De aller fleste (82 prosent) møtte opp fysisk ved legevakten og av disse hadde 82 prosent bestilt time på forhånd. Kun to prosent angir at de ventet mer enn tre timer ved legevakten etter oppmøte. Hele 74 prosent av pasientene angir at de ventet inntil 30 minutter før de fikk undersøkelse eller behandling. Etter kontakt med legevakten oppga 58 prosent at de hadde behov for videre oppfølging. Av disse fikk 41 prosent oppfølging hos fastlege, mens 37 prosent ble lagt inn på sykehus eller annen helseinstitusjon.