Kunnskapen om den helprivate allmennlegetjenesten er i dag begrenset. Herunder mangler kunnskap om antall tilbydere, om hvilke tjenester som tilbys og om befolkningens bruk av helprivate allmennlegetjenester. Uten denne kunnskapen kan vi heller ikke vurdere hva slags betydning helprivate allmennlegetjenester har for det offentlige tilbudet og for befolkningens bruk av allmennlegetjenester.
Helsedirektoratet kartla i 2023 status og utvikling i den helprivate allmennlegetjenesten. Kartleggingen tyder på at omfanget av slike tjenester har vokst, både i antall virksomheter og i antall legeårsverk, men at omfanget er relativt beskjedent sammenlignet med den offentlige allmennlegetjenesten
Helprivate allmennlegetjenester dekker problemstillinger av ulik hastegrad og med høy grad av tilgjengelighet gjennom døgnet. Man kan kjøpe tjenesten direkte eller tegne helseforsikring. Det er fortsatt relativt få som kjøper forsikring som privatpersoner. Tall fra Finans Norge viser at nesten 900 000 nordmenn hadde privat helseforsikring (finansnorge.no) i 2025. 100 000 er kjøpt av privatpersoner, mens resten er gjennom kollektive avtaler.
Det er uklart i hvilket omfang de kollektive forsikringene dekker allmennlegetjenester. Dette kan variere mellom selskap og typen avtaler, men basert på informasjon på nettsidene ser det ut til at god tilgang til digital kontakt med leger for allmennmedisinske problemstillinger er vanlig i grunnpakken hos de store selskapene. En studie publisert i 2024 fant at mange fastleger kjenner et press for å henvise pasienter med forsikring til spesialisthelsetjenesten i større grad enn andre.[1]
Det er besluttet at virksomheter som tilbyr privatfinansierte helse- og omsorgstjenester, fremover skal rapportere aktivitetsdata (fhi.no) til Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Målet er bedre oversikt over bruken av helsetjenester og et bedre grunnlag for planlegging, styring, kvalitetsarbeid og forskning. Rapporteringen skal skje automatisk via elektronisk pasientjournal. Dette krever teknisk tilrettelegging og det vil ta tid før rapporteringen kommer på plass.
[1] Breivold, J., Isaksson Rø, K., Nilsen, S., Andersen, M. K. K., Nexøe, J., & Hjörleifsson, S. (2024). Gatekeeping and referral of patients holding private health insurance: a survey among general practitioners in Norway. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 42(4), 695–703. https://doi.org/10.1080/02813432.2024.2380923