Det publiseres tre nasjonale kvalitetsindikatorer om rekvirering av legemidler til eldre fra allmennleger. På grunn av aldersrelaterte endringer i hvordan legemidler omsettes i kroppen, i tillegg til hyppigere forekomst av komorbiditet og polyfarmasi, er eldre særlig utsatt for uheldige bivirkninger. Indikatorene omfatter tre legemiddelgrupper med særlig risiko for alvorlige uheldige bivirkninger hos eldre. Dette er
- vanedannende legemidler
- ikke steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs)
- legemidler med betydelig antikolinerg effekt
Datagrunnlaget er levert fra Legemiddelregistret, som inneholder informasjon om reseptbelagte legemidler utlevert i apotek.
Vanedannende legemidler defineres som alle legemidler i gruppe A og B, både med og uten markedsføringstillatelse. Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) er ikke-steroidholdige antiinflammatoriske legemidler. Antikolinerge legemidler er legemidler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet. Mange legemidler med antikolinerg effekt har utilsiktet virkning utover den primære tilsiktede virkningen. Økt grad av antikolinerg effekt øker risiko for bivirkninger, for eksempel ekstrem munntørrhet, uskarpt syn, forstoppelse, kvalme, urinveisproblemer, svimmelhet, urinveisproblemer, delirium mm. På grunn av dette er det viktig at bruken øker livskvaliteten og ikke svekker livskvaliteten til eldre skrøpelige personer.
Figur 13.1 viser at andel eldre som får foreskrevet vanedannende legemiddel, NSAIDs eller legemidler med betydelig antikolinerg effekt har gått ned siden 2011. Nedgangen har imidlertid flatet ut de siste årene.
I 2025 fikk 31,9 prosent av alle eldre utlevert vanedannende legemidler etter resept fra allmennlege, som er en minimal nedgang fra 32,5 prosent i 2024. 14,6 prosent av alle eldre fikk utlevert NSAIDs på apotek etter resept fra allmennlege i 2025. Andelen med NSAIDs har vært så å si uendret de siste årene. Andelen eldre som har fått utlevert legemidler med betydelig antikolinerg effekt var på 6,5 prosent i 2025. Også denne andelen er så å si uendret de siste årene.
Selv om indikatorene viser at det er en gradvis nedgang over tid i alle fylker, er det nokså store og vedvarende forskjeller mellom fylkene i rekvireringen av disse tre legemiddelgruppene til eldre. (Se tall på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer i helsedirektoratet).
Andel eldre med mye vanedannende legemidler
Vanedannende legemidler kan være riktig for den enkelte pasient, men høyt bruk vil ofte være problematisk. Forskrivning av mye vanedannende legemidler måles som minst 365 definerte døgndoser (DDD) i løpet av ett år tatt ut ved apotek, etter resept fra allmennlege. I 2025 fikk 4,6 prosent av eldre utlevert mye vanedannende legemidler på apotek etter resept fra allmennlege, som er en liten nedgang fra 4,7 prosent i 2024. Andelen har gått gradvis ned over tid.
I tillegg måles høyt forbruk innen fire undergrupper separat; svake opioider (≥ 100 DDD/år), sovemidler (≥ 100 DDD/år), angstmidler (≥ 100 DDD/år) og sterke opioider (≥ 36 DDD/år).
For legemiddelgruppene sovemidler, angstmidler og svake opioider har andelen har blitt gradvis redusert i løpet av måleperioden. Andelen med mye sovemidler er høyest. I 2025 fikk 9,7 prosent av alle eldre, utlevert minst 100 DDD sovemidler på apotek etter på resept fra allmennlege. For legemiddelgruppen sterke opioider har andelen ikke blitt redusert over tid. De siste 9 årene har andelen holdt seg på rundt 1,3 prosent. I 2011 var andelen 0,8 prosent.
Fylkesvis variasjon i legemiddelrekvirering
Selv om indikatorene viser at det er en gradvis nedgang over tid i alle fylker, er det nokså store og vedvarende forskjeller mellom fylkene i rekvireringen av disse tre legemiddelgruppene til eldre. Resultatene viser også at enkelte fylker ligger henholdsvis høyt og lavt for samtlige tre indikatorer.
I 2025 varierer andel eldre med minst en resept på vanedannende fra allmennlege mellom 36,7 prosent i Østfold og 26,1 prosent i Troms. Andelen eldre med minst én resept på NSAIDs var også høyest i Østfold i 2025 med 17,1 prosent, mens Troms lå lavest med 11,3 prosent. Andelen med minst én resept på legemidler med betydelig antikolinerg effekt varierte i 2025 mellom 8,8 prosent i Telemark og 5,0 prosent i Trøndelag.
Telemark, og delvis Vestfold, peker seg ut med en nedgang i bruk av vanedannende legemidler fra 2024 til 2025. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har hatt fokus på rekvireringen av vanedannende legemidler siden 2024. I samme periode har det vært en liten økning i bruk av legemidler med betydelig antikolinerg effekt i Vestfold og Telemark.