Evalueringspunkter
Målet med regelmessig evaluering er at pasienten skal være trygg på at behandlingen er effektiv og individuelt tilpasset.
Pakkeforløpet innebærer regelmessige evalueringspunkter hvor status for utredning og behandling gjennomgås. Tilsvarende evaluering bør alltid gjøres ved overganger mellom forskjellige enheter og ved avslutning av pakkeforløpet i spesialisthelsetjenesten. Ved manualbaserte behandlingsformer må hyppigheten tilpasses.
Ved evalueringen må behandler sikre involvering av spesialist i psykiatri/psykologi sikres.
Behandler bør tilrettelegge for å drøfte evaluering med pasient og/eller foreldre før evalueringsmøter med andre instanser.
Ved hvert evalueringspunkt bør pasienten og/eller foreldre, behandler og involverte tjenester, i fellesskap vurdere:
- pasientens opplevelse av behandlingen og om den oppleves nyttig/oppnår mål eller delmål i behandlingsplan
- status – endring i tilstand/symptomer, pasientens opplevelse av bedring
- behandlingseffekt ved bruk av strukturerte verktøy
- om mindreårige søsken følges opp
- behovet for å involvere foreldre, flere i familien eller andre tjenester
- pasienten og/eller foreldre og eventuelt pårørendes tilfredshet med behandlingen
- om somatisk helse er ivaretatt
- plan for å forbli i skole/arbeid eller plan for tilbakevending til skole/arbeid
- legemiddelgjennomgang, inkludert indikasjon, effekt, bivirkninger
- evaluere behandlingsplanen og gjøre nødvendige endringer
For legemiddelgjennomgang, se Veileder om legemiddelgjennomganger.
Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten.
Tilbakemelding til fastlege og henviser skal sendes hvis et evalueringspunkt fører til større endringer i behandlingsplanen. Tilbakemeldingen bør inneholde en oppsummering av evalueringspunktene.
Dersom pasienten og/eller foreldre opplever at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning til å bytte behandler.
Forløpstider
| Forløpstider evalueringspunkt | ||
| Poliklinikk | Fra klinisk beslutning etter ferdig utredning til første evaluering | Inntil 42 kalenderdager (6 uker) |
| Deretter mellom hver evaluering | Inntil 84 kalenderdager (12 uker) | |
| Døgnenhet | Fra klinisk beslutning etter ferdig utredning til første evaluering | Inntil 14 kalenderdager (2 uker) |
| Deretter mellom hver evaluering | Inntil 42 kalenderdager (6 uker) |
Bruk av standardisert verktøy for å måle effekt av behandling
Effekt av behandling bør måles med standardiserte verktøy tidlig i forløpet, ved evaluering og før avslutning av pakkeforløpet. Slike målinger bør som et minimum omfatte symptomnivå, funksjonsnivå og livskvalitet, og man bør også måle pasientens og/eller foreldres tilfredshet med behandlingen. Målinger som skal vurderes av pasient, må være tilrettelagt med hensyn til språk og alder. I elektronisk håndbok for oppsummert forskning om effekt av tiltak ved psykiske lidelser hos barn og unge omtales kunnskapsgrunnlaget for ulike behandlingstilnærminger (lenke). Det vises også til Psyktest som beskriver måleegenskaper ved ulike tester og kartleggingsverktøy for barn og unge (psyktestbarn.no). Det bør også utføres systematiske brukererfaringsundersøkelser på systemnivå.
Måleinstrumentet Children's Global Assessment Scale (CGAS) er et mål på generelt funksjonsnivå for barn og unge. CGAS skåres i dag ved oppstart av behandling. CGAS bør også skåres ved avslutning av behandling.
Sist faglig oppdatert: 29. september 2020
Helsedirektoratet (2018). Evalueringspunkter [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 29. september 2020, lest 19. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge/behandling-og-oppfolging-psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/evalueringspunkter