Bioreferansegruppa

Helsedirektoratets rådgivende fagnettverk på bioteknologiområdet.

Mandat

Bioreferansegruppa gir Helsedirektoratet råd og innspill i saker som berører fagområdene regulert av bioteknologiloven. Bioreferansegruppa skal bidra til at Helsedirektoratets vurderinger, veiledning og informasjon er faglig godt forankret.

Arbeidsmåte

Helsedirektoratet, ved avdeling for legemidler og biomedisin, tar opp saker for å få innspill fra Bioreferansegruppa. I tillegg kan Bioreferansegruppas medlemmer komme med forslag til problemstillinger som Helsedirektoratet bør vurdere å ta opp.

Det forventes at Bioreferansegruppas medlemmer også bidrar med innspill i Helsedirektoratets utredningsarbeid.

Store saker og generelle problemstillinger bør legges frem for Bioreferansegruppa samlet i møte. I enkeltsaker kan behandlingen foregå via e-post. Helsedirektoratet kan også i enkeltsaker be ett eller flere medlemmer om å gjøre en faglig vurdering, gi innspill eller om å innhente synspunkter fra sitt fagmiljø.

Sammensetning

Det er et mål at Bioreferansegruppa har representanter med solid og oppdatert kunnskap innen fagområdene som reguleres av bioteknologiloven, særlig de områdene der Helsedirektoratet har forvaltningsoppgaver, inkludert veiledning og informasjon til helsepersonell og befolkningen. Derfor bør Bioreferansegruppa blant annet ha medlemmer med kompetanse innen assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk (PGD), fosterdiagnostikk, og medisinsk genetikk – herunder klinisk genetikk, laboratoriegenetikk og kompetanse innen genetisk utredning i forbindelse med fosterdiagnostikk og PGD. Kompetansen skal dekke både kliniske og teknologiske aspekter ved fagområdene. Utvikling på fagområdene underlagt bioteknologiloven reiser en del etiske problemstillinger som også kan bli aktuelle i konkrete saker som direktoratet behandler. Derfor har Bioreferansegruppa også kompetanse som dekker etikk.

Forskningserfaring innen de aktuelle fagfeltene bør være representert.

Bioreferansegruppa skal ha medlemmer fra ulike deler av landet. Fagpersonene bør være aktive innenfor sitt fagfelt, og ha tyngde og tillit i sitt fagmiljø. Ved gjenoppnevning skal kontinuitet i gruppas arbeid vektlegges.

Det er et mål at de fem sykehusavdelingene som er godkjent for fosterdiagnostikk etter bioteknologiloven kapittel 4 og de fem sykehusavdelingene som er godkjent for prediktive genetiske undersøkelser etter bioteknologiloven kapittel 5 skal være representert.

Norsk forening for medisinsk genetikk, Norsk selskap for humangenetikk og Norsk gynekologisk forening skal være representert. Private virksomheter som tilbyr assistert befruktning utgjør en stor del av virksomhetene innenfor disse fagområdene, og bør være representert. 

Oppnevning

Bioreferansegruppas medlemmer oppnevnes av Helsedirektoratet for 3 år om gangen. Personer som har deltatt i én periode, kan foreslås på nytt. Forslag om personer som har vært med i to perioder kan vurderes og er særlig aktuelt dersom personen har en sentral rolle nasjonalt eller internasjonalt innenfor sitt fagområde.

Helsedirektoratet ber blant annet om forslag fra RHF-ene, universitetssykehus, Legeforeningen, Norsk forening for medisinsk genetikk, Norsk forening for humangenetikk og Norsk gynekologisk forening, som blant annet har medlemmer fra fagområdet fosterdiagnostikk og fostermedisin og assistert befruktning.

Bioreferansegruppa oppnevnes av Helsedirektoratets avdeling for legemidler og biomedisin på bakgrunn av forslagene.

Medlemmer av Bioreferansegruppa 2026 – 2028

Assistert befruktning og PGD

  • Anette Bergh, embryolog, Sykehuset Telemark
  • Ingrid Einarsveen Stål, overlege (PGD), Oslo universitetssykehus
  • Kjersti Westvik-Johari, overlege, St. Olavs hospital
  • Maria Biba, embryolog , Oslo universitetssykehus 
  • Mona Nystad, forskningsleder, Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Trine Elholm Bjånesøy, embryolog, Haukeland universitetssjukehus

Foreningsrepresentanter

  • Aleksej Stevanovic, embryolog, Norsk forening for assistert befruktning (NOFAB)
  • Arne Schwennicke, gynekolog, Norsk forening for assistert befruktning (NOFAB)

Fostermedisin, ultralyd og NIPT

  • Agnethe Lund, overlege, Norsk gynekologisk forening
  • Anne Birthe Lømo, avdelingsleder, Sykehuset Innlandet
  • Asta Eymundsdottir, overlege, Stavanger universitetssykehus
  • Cecilie Nordklev, overlege, Oslo universitetssykehus
  • Elin Nymo, overlege, Nordlandssykehuset
  • Henriette Odland Karlsen, overlege, Haukeland universitetssjukehus
  • Karin Deibele, overlege, St. Olavs hospital
  • Ragnhild Glad, overlege, Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Tove Anita Fagerli, fagutviklings-/ ultralydjordmor, St. Olavs hospital

Medisinsk genetikk

  • Abby Lynne Grant, genetisk veileder, Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Andreas Benneche, overlege, Haukeland universitetssjukehus
  • Eirik Bratland, seksjonsleder, Haukeland universitetssjukehus
  • Elin Tønne, overlege, Oslo universitetssykehus
  • Julie Paulsen, overlege, St. Olavs Hospital
  • Kristian Tveten, klinisk laboratoriegenetiker, Sykehuset Telemark
  • Lars Retterstøl, enhetsleder, Oslo Universitetssykehus
  • Tony Håndstad, bioinformatiker, Oslo Universitetssykehus

Foreningsrepresentanter

  • Cathrine Bjorvatn, klinisk laboratoriegenetiker/forsker, Norsk selskap for humangenetikk (NSHG)
  • Charlotte von der Lippe, overlege, Norsk forening for medisinsk genetikk (NFMG)

Etikk

  • Søren Holm, professor II/bioetiker, Universitetet i Oslo
  • Åshild Lunde, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
  • Berge Solberg, professor i Medisinsk etikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Først publisert: 03.03.2020 Siste faglige endring: 12.01.2026 Se tidligere versjoner