På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomgått internasjonal forskning om dødelighet blant personer som har vært involvert i kriminalitet før fylte 18 år.
Gutter og jenter som begår kriminalitet i ungdomsårene har betydelig høyere risiko for tidlig død enn jevnaldrende i befolkningen, viser rapporten.
Risikoen er særlig høy blant dem som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet, og risikoen er gjennomgående høyere for jenter og kvinner enn for gutter og menn.
Kriteriene for hva som regnes som alvorlig, er blant annet lav alder ved første kriminalitet, gjentatt kriminalitet, vold og at handlingen er så alvorlig at ungdommen fengsles.
Skader og overdoser er vanligste dødsårsaker
En betydelig andel av dødsfallene skjer før fylte 25 år og risikoen er større jo yngre ungdommen er ved første kriminelle handling.
– Ungdomskriminalitet er en av de sterkeste indikatorene vi har for framtidig alvorlig helsesvikt og tidlig død. Mange av disse ungdommene har utfordringer med rusmiddelbruk, psykisk helse, vold eller sosial utenforskap. Da er det ikke kriminaliteten i seg selv som nødvendigvis er hovedproblemet, sier psykologspesialist og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Martin Sjøly.
Skader og ulykker er den vanligste dødsårsaken til unge som har begått kriminelle handlinger. Overdoser og selvmord er også overrepresentert som dødsårsak.
Forskerne mener myndighetene bør styrke innsatsen innen psykisk helse, selvmordsforebygging og rusbehandling slik at flere får den støtten de trenger før utfordringene utvikler seg til alvorlige problemer eller kriminalitet. Det er Sjøly enig i.
– Risikoen er høyest i de yngste aldersgruppene, noe som understreker betydningen av forebygging, at vi fanger opp disse ungdommene tidlig og sørger for tett og god oppfølging. Det krever en samlet innsats fra helse, skole, barnevern, NAV og justissektoren. Ingen sektor kan løse dette alene, sier Martin Sjøly.
– Helse bør på banen tidlig
Flest dødsfall skjer i den store gruppen som er involvert i mindre alvorlig kriminalitet, selv om risikoen er høyest blant de mest belastede ungdommene.
– Rapporten viser en sterk sammenheng mellom ungdomskriminalitet og senere helserisiko og tidlig død. Derfor bør helse på banen sammen med andre sektorer når barn begår en straffbar handling. Vi må sørge for at barna får en bedre livskvalitet, en sterkere tilknytning til samfunnet og dermed redusert risiko for tidlig død, sier Sjøly.
Fra undersøkelsen: Vanligste dødsårsaker blant unge med kriminalitetserfaring
Rapporten baserer seg på forskning fra Sverige, Finland, Australia og Skottland, som har sammenlignbare retts- og velferdssystemer som Norge.
Dette er blant funnene:
-
Skader og ulykker var den vanligste dødsårsaken og sto for mellom 36 og 65 prosent av dødsfallene i studiene. Overdoser utgjorde en stor del av disse dødsfallene.
-
Overdoser sto alene for mellom 15 og 52 prosent av dødsfallene. Risikoen for å dø av overdose var i enkelte studier opptil 26 ganger høyere enn i befolkningen ellers.
-
Selvmord var også en hyppig dødsårsak og sto for mellom 10 og 35 prosent av dødsfallene. Risikoen for selvmord var fire til ni ganger høyere enn blant jevnaldrende i befolkningen.
-
Drap og andre voldelige dødsfall forekom langt oftere enn i befolkningen ellers. Risikoen for å bli drept var om lag sju ganger høyere, særlig blant personer med alvorlig eller gjentatt kriminalitet.
-
Rusrelaterte dødsfall, psykiske helseutfordringer og sosiale belastninger gikk igjen som viktige risikofaktorer på tvers av studiene.
-
Naturlige årsaker, som blant annet inkluderer hjerte/kar-lidelser, stod for 4-17 prosent av dødsfallene. Dette er to til tre ganger høyere enn i tilsvarende aldersgruppe i den øvrige befolkningen.