Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017-2018)) skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom. Samfunnet vil om få år ha flere eldre enn barn og unge, og kommunene må jobbe på nye måter for å opprettholde bærekraftige lokalsamfunn og gode helse- og omsorgstjenester.
Arbeidet med reformen har pågått siden 2019, og i underveisrapporten har OsloMet undersøkt hvordan kommunene forstår, vurderer og arbeider med reformen. Datainnsamlingen i underveisrapporten er gjort gjennom en spørreundersøkelse, ved casestudier og gjennomgang av saksdokumenter i et utvalg kommuner.
God oppslutning fra kommunene
I spørreundersøkelsen svarer de aller fleste kommunene at de synes mål og virkemidler i Leve hele livet er mer enn middels godt formulert, og at reformens virkemidler samsvarer med deres behov. Den viser også at nærmere 98 prosent av kommunene planlegger å gjennomføre reformen og halvparten har fattet et vedtak om hvordan den skal gjennomføres lokalt.
– Til tross for to år preget av koronahåndtering er det god fart i reformen. Kommunene og de som skal bidra til å gjennomføre reformen har gjort mye godt arbeid, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Johan Torgersen.
Tjeneste- og samfunnsreform
Rapporten fremhever at det finnes flere oppfatninger av hvordan reformen skal organiseres. Noen kommuner velger å organisere arbeidet innenfor helse- og omsorgssektoren, mens andre velger å organisere det som en bredere samfunnsreform og inkluderer områder som samferdsel, kultur, plan og folkehelse. Det er også flere som jobber ut fra begge perspektiver. Rapporten viser til at arbeidet så langt i større grad er etablert som en bredt anlagt sektorreform enn en samfunnsreform.
Samtidig viser rapporten at kommunene forventer at det gjennom arbeidet med reformen blir enda mer samarbeid internt i kommunen og med eksterne aktører, slik som næringsliv og frivilligheten.
– Det er fint at flere kommuner ser viktigheten av samarbeid på tvers både internt i kommunen og med næringsliv og frivillighet. Demografiutfordringen kommunene står overfor kan ikke løses av helse- og omsorgssektoren alene, men krever nettopp slike samarbeid, sier Johan Torgersen.
Nettopp dette blir en viktig oppgave for Helsedirektoratet og de som støtter Leve hele livet-arbeidet framover.
– Rapporten viser at kommunene er bevisst de demografiske utfordringene vi står overfor. Samtidig er disse ofte beskrevet i mer generelle vendinger i saksfremlegg og plandokumenter. Det vil være en viktig jobb for oss i Helsedirektoratet og for andre som støtter kommunene, at vi hjelper til med å konkretisere dette arbeidet i tiden som kommer, sier Johan Torgersen.
NIBR-rapport 2022:1 "Leve hele livet i kommunene" (oslomet.no)
Om Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre:
Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017-2018)) skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom. Reformen tar utgangspunkt i at løsningene finnes i kommunene, men at de i større grad kan deles på tvers – både kommunene seg imellom og på tvers av sektorer innad i kommunen. Arbeidet handler om hvordan vi kan utvikle helse- og omsorgstjenestene og skape et mer aldersvennlig og bærekraftig samfunn. Reformperioden er fra 2019 til 2024.
Et nasjonalt støtteapparat (Helsedirektoratet, KS og Senter for omsorgsforskning) og et regionalt støtteapparat (Statsforvalter, KS regionalt og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) skal støtte kommunene i arbeidet.
Mer informasjon om arbeidet (helsedirektoratet.no)