"Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge" er evaluert

«Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge» tilbys av åtte ulike universiteter og høgskoler. Videreutdanningen er organisert som et oppdragsstudium, som blir utført etter bestilling fra Helsedirektoratet.

Øke måloppnåelsen

Oxford Research har på oppdrag fra Helsedirektoratet foretatt en evaluering av oppdragsstudiet «Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge». Helsedirektoratet ønsket å vite hvorvidt man oppnår målsettingene med videreutdanningen eller om det er behov for å gjøre endringer i innretning og justering av utdanningens kravspesifikasjon, for å øke måloppnåelsen. Et særlig fokus har vært om utdanningen gir ønsket kompetanse i møte med sluttbruker.

Praksisnær videreutdanning

Formålet med videreutdanningen er å tilby en praksisnær videreutdanning for høgskoleutdannet personell. Utdanningen skal kunne gjennomføres som en selvstendig videreutdanning, og inngå som en del av en mastergrad i helsefag eller psykisk helsearbeid. Utdanningen retter seg i hovedsak mot kommunalt ansatte med helse- og sosialfaglig eller pedagogisk utdanning med relevante arbeidsoppgaver inn mot fagområdet barn og unge mellom 0-23 år.

Gjennom studiet skal studentene blant annet tilegne seg kunnskap om hva som hemmer og fremmer samarbeid og koordinering av tjenester til barn og unge, om hva som er risiko- og beskyttelsesfaktorer og å identifisere og intervenere med tanke på psykososiale belastningsfaktorer i nærmiljøet, samt kunnskap om barns rettigheter og brukerperspektivet.

Les evalueringen her.

Evalueringens hovedkonklusjon er at:

• Videreutdanningen i hovedsak når sine målsettinger
• Studentene er fornøyde og studiet oppfattes å være relevant og gi viktig læring
• Utdanningen bidrar til ny kunnskap og kompetanseheving
• Studentene benytter kompetansen og ferdighetene de har ervervet

Samtidig finnes også utfordringer:

• Fåtallet av studenter kommer fra distriktskommuner, ingen fra kommuner i Nord-Norge.
• Det finnes få spor av at kompetansen spres og internaliseres på arbeidsplassen
• Manglende engasjement og involvering fra arbeidsgiver
• Bedre markedsføring av utdanningen