Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Det er konklusjonen i en samfunnsøkonomisk analyse av innføring av gratis skolemåltid, som Helsedirektoratet har gjort på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
-Hvis elevene tar med seg en del av de sunne lunsjvanene fra et gratis skolemåltid videre i livet kan et slikt tiltak gi betydelige helsegevinster på befolkningsnivå, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. I tillegg kommer potensielle gevinster knyttet til trivsel, læring og utjevning av sosial ulikhet i helse.
Rapport: Skolemåltid i Norge - kunnskapsgrunnlag, nytte-kostnadsvirkninger og implementering
Ulike typer måltider
Ifølge en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet kan gratis skolemåltid være positivt for kosthold/helse, læring, trivsel, bærekraft og sosial ulikhet.
Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er det likevel bare virkningene på kosthold og helse som lar seg verdsette i en samfunnsøkonomisk analyse. De andre effektene ble vurdert kvalitativt i Helsedirektoratets analyse.
Helsedirektoratet har vurdert syv ulike skolemåltidsmodeller i den samfunnsøkonomiske analysen. Resultatene viser at nytten potensielt er større enn kostnadene for fem av de vurderte modellene.
Havregrøt/kornblanding tilberedt på skolen kommer best ut. Deretter kommer smørelunsj tilberedt på skolen, etterfulgt av lunsjbuffet/salatbar tilberedt på skolen, matpakke produsert eksternt, og smørelunsj produsert eksternt.
Varmmat produsert på skolen kommer likt ut med dagens matpakke hjemmefra, og disse kommer foran varmmat produsert eksternt, som var den eneste ulønnsomme skolemåltidsmodellen.
I analysen antar Helsedirektoratet at alle skolemåltidsmodellene bidrar til endringer i det elevene spiser i skolelunsjen på en måte som gjør at deres kosthold blir mer i tråd med Helsedirektoratets kostråd.
Dermed kan vi oppnå en helsegevinst tilsvarende den gjennomsnittlige kostholdsforbedringen vi får på befolkningsnivå. Slike helsegevinster er forsøkt anslått som redusert antall helsetapsjusterte leveår (disability-adjusted life years; DALY) for befolkningen i et livsløpsperspektiv.
Gevinstene kan være store
Resultatene av analysen viser at de potensielle gevinstene av et skolemåltid kan være store, men virkningene er usikre fordi de verdsatte gevinstene kun er i form av fremtidige kostholdsendringer.
Eventuelle andre virkninger er trolig mindre enn de potensielle kostholdsvirkningene, men de kan være betydelige selv om de er vanskelige å dokumentere.
Etter som det foreløpig mangler gode data om effektene av skolemåltid, vil Helsedirektoratet være forsiktig med å konkludere om samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Likevel er gevinstpotensialet stort og realistisk nok til at Helsedirektoratet kan anbefale en gradvis innføring av skolemåltid.
Parallelt må det innhentes mer kunnskap om effekter av gratis skolemåltid og om deltakelse i ulike måltidsordninger, på ulike trinn og i ulike sosiale grupper.
Viktige premisser for innføring av skolemåltid er at ordningen må være universell og gratis for elevene, at helsemyndighetens anbefalinger for måltider i skolen følges og at skolemåltid ikke går ut over det pedagogiske arbeidet i skolen.
Det må også følge med midler både til selve skolemåltidsordningen og til veiledning og oppfølging av skoler.
Helsedirektoratets arbeid er del av et større utredningsoppdrag om skolemåltid som Helsedirektoratet har utført i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI), Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet (MHFA).
Helsedirektoratets arbeid bygger på rapportene fra Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestlandet Utredningen følger opp Hurdalsplattformens punkt om skolemåltid og er et bidrag til kommende folkehelsemelding.