Rapport om utredning og diagnostisering av utviklingshemming

I etterkant av den såkalte Tolga-saken høsten 2018, ba Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet om en utredning og diagnostisering av utviklingshemming. - Vår kartlegging tyder på at det er variasjon i de lokale rutinene og potensial for ulik praksis, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug.

Kravene til forsvarlig utredning og diagnostisering av utviklingshemming følger av kravene som stilles til helsepersonell og virksomheten til faglig forsvarlig praksis.

- Formålet med å utrede og stille diagnosen er å gi personen selv og personer i omgivelsene en best mulig forståelse for personens utfordringer og økte muligheter for å gi tilpasset hjelp, sier Haug. 

Personer med mistanke om utviklingshemming har rett på utredning og diagnostisering i spesialisthelsetjenesten, men det er ikke krav om at diagnostiseringen må gjøres i spesialisthelsetjenesten.

Denne gjennomgangen oppgis i hovedsak å handle om gjennomgang av rutiner og kontroll av diagnosene.

Ved innrapportering av antall personer med utviklingshemming for 2019 er det innrapportert 420 personer færre enn året før. Spørreundersøkelsen tyder på at grunnen til dette er at kommunene ikke har fremskaffet den nødvendige dokumentasjonen på diagnosen. Dette funnet ble også gjort av Riksrevisjonen i deres undersøkelse av inntektssystemet for kommunene i 2003. Dette kan tyde på at de faglige utfordringene ved ordningen er vedvarende. 

Les rapport om utredning og diagnostisering av utviklingshemming

Først publisert: 19.09.2019 Sist endret: 19.09.2019