Pakkeforløp for kreft tar for lang tid

I første tertial 2019 blir målsettingen om at 70 prosent av kreftpasientene skal tilbys et pakkeforløp oppnådd, men behandlingsforløpene tar ofte lengre tid enn det som er anbefalt. Helseforetakene når heller ikke de målene for ventetid eller korridorpasienter som er satt for 2019.

Dette er noen av funnene Nasjonale kvalitetsindikatorer for helsetjenesten som Helsedirektoratet publiserer 12. september, viser.

NKI består per i dag av 173 ulike indikatorer som viser kvalitet på ulike helse- og omsorgstjenester på både statlig og kommunalt nivå. Publiseringen den 12. september inneholder oppdaterte tall på 63 kvalitetsindikatorer.

Pakkeforløp tar tid

I 1. tertial 2019 ble 65,2 prosent av alle pakkeforløp for kreft gjennomført på anbefalt tid. Dette er under målet på 70 prosent og en nedgang fra 65,6 prosent i samme periode i 2018, og i 1. tertial 2017 var måloppnåelsen hele 69,7 prosent.

Bildet er sammensatt. Helseforetakene nådde nesten målet innen kirurgisk kreftbehandling (alle kreftformer), der landsgjennomsnittet var at 69,5 av pasientene kom gjennom pakkeforløpet til anbefalt tid i 1. tertial 2019. Helse Sør-Øst RHF hadde best måloppnåelse med 70,4 prosent.

Innen strålebehandling var måloppnåelsen for landet som helhet og alle kreftformer kun 45,7 prosent i perioden. Helse Midt-Norge hadde den beste måloppnåelsen. Der fikk 58,2 prosent av pasientene behandling til anbefalt tid i 1. tertial 2019.

Både for kirurgi og for strålebehandling er det en nedgang i måloppnåelse i forhold til tidligere år, og det gjelder de fleste kreftformer. Av de store kreftformene (målt i antall pasienter) er det kun medikamentell behandling av lungekreft som har oppnådd 70 prosent-målet i alle år 2017-2019. Enkelte mindre (målt i antall pasienter) kreftformer har god måloppnåelse, men her må man se antall pasienter opp mot prosenttallene. For eksempel hadde strålebehandling av nyrekreft en måloppnåelse på 100 prosent i 1. tertial 2019, men det var kun 2 pasienter som fikk slik behandling.

– Vi ser at det er utfordrende for helseforetakene å få pasientene gjennom pakkeforløpene for kreft innen anbefalte forløpstider. Strålebehandlingen tar ofte lengre tid enn anbefalt, og kirurgisk behandling kan også ta lengre tid enn ønskelig. Dette er noe vi har sett utvikle seg over tid, etter en veldig god oppstart av pakkeforløpene. At pasientene ikke får den behandlingen de skal i tide, er uheldig for både pasienten og tjenesten. Pasienten må vente unødig lenge, og når forløpene forskyver seg kan det gå utover andre tjenester og behandlingsforløp i sykehusene. Vi følger situasjonen sammen med sektoren, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Venter for lenge

Det er et mål at ventetiden i somatikken skal reduseres år for år, og at den skal være under 50 dager i 2021. Bare Helse Nord RHF klarte å redusere ventetiden i 1. tertial 2019, men hadde en gjennomsnittlig ventetid på 57,8 dager. For landet som helhet var gjennomsnittlig ventetid 59,7 dager, en økning på 0,2 dager siden forrige tertial.

Innen psykisk helsevern er helseforetakene nærmere måloppnåelse. Målet er at psykisk helsehjelp for voksne påbegynnes mindre enn 45 dager etter mottatt henvisning. Dette målet nås på landsbasis, men det er en del variasjon. Helse Vest RHF har kortest gjennomsnittlig ventetid med 40,8 dager, mens Helse Nord RHF hadde 53,3 dagers ventetid i snitt i 1. tertial 2019.

Ventetidsmålet i psykisk helsevern for barn og unge er 40 dager eller mindre fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes. Ingen av helseforetakene nådde dette målet, og landsgjennomsnittet var 44,5 dager i 1. tertial. Men utviklingen går i riktig retning. Gjennomsnittlig ventetid gikk ned med 5,9 dager i perioden.

– Vi ser at det jobbes i helseforetakene med å få ned ventetidene, men utviklingen går ikke raskt nok om man skal nå målene man har satt seg for 2021. Etter en periode med god nedgang i ventetid ser vi nå at tallene flater ut og sågar stiger litt i somatikken, som er det fagområdet med størst pasientvolum i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke en ønsket utvikling. Vi følger situasjonen nøye og vil gå i dialog med helseforetakene om hvorfor situasjonen er som den er, og hva som kan gjøres med den. Ingen skal vente unødig lenge på helsehjelp, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

For mange korridorpasienter

I første tertial 2019 var det 1373 færre pasienter i korridoren på norske sykehus enn i samme periode året før.  Likevel måtte 16 258 pasienter ligge på gangen.

Alle helseforetakene unntatt Helse Vest RHF reduserte antall korridorpasienter i perioden. Størst reduksjon i antall korridorpasienter hadde Helse Midt-Norge som reduserte med 801 korridorpasienter. I Helse Vest økte imidlertid antallet med 11 pasienter.

 

Først publisert: 12.09.2019 Sist endret: 12.09.2019