Strategien beskriver hvordan oppgraderingen kan gjennomføres og danner grunnlaget for videre planlegging og beslutninger. Helsedirektoratet anbefaler blant annet en stegvis innføring, der ulike fagområder tar i bruk ICD-11 etter hvert. Dette skal redusere risikoen og gjøre det lettere å lære underveis.
— Oppgraderingen skal gi bedre og mer oppdatert helseinformasjon, til nytte for både pasienter, helsepersonell og samfunnet. Fagfolk får et bedre grunnlag for forskning, og vi styrker grunnlaget for god beredskap og prioriteringer, sier Bente Andersen Sundlo, divisjonsdirektør for informasjonsforvaltning og metode i Helsedirektoratet.
Derfor oppgraderer vi nå
ICD er den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer, utviklet av WHO for standardisert registrering av sykdommer, skader og dødsårsaker. Norge bruker i dag ICD-10, men planlegger overgang til ICD-11. Den ble vedtatt i 2019 og er oppdatert med ny medisinsk kunnskap og bedre digitale løsninger.
Overgangen er nødvendig blant annet på grunn av internasjonale rapporteringskrav. ICD-11 gir bedre beskrivelser av sykdommer og er tilpasset moderne helseteknologi. Dette gir mer presis dokumentasjon for helsepersonell og bedre, mer treffsikre helsetjenester for pasientene.
Bruk av medisinske koder for diagnoser
Når innbyggerne er i kontakt med spesialisthelsetjenestene, registreres diagnosen som en ICD‑kode. Kodene brukes til å beskrive tilstanden, lette kommunikasjon mellom behandlere, følge sykdomsutvikling, støtte forskning og bidra til styring og finansiering av helsetjenesten – nasjonalt og internasjonalt.
Formålet er først og fremst kunnskap om helse i befolkningen, ikke behandling. En ICD‑kode er en forenklet klassifisering, ikke en diagnose. Det er helsepersonellets faglige vurdering som avgjør hvilken behandling pasientene skal få. Samtidig kan kodene påvirke hvordan sykdommer forstås og omtales.
Helsedirektoratets rolle
Arbeidet med ICD-11 ledes av Helsedirektoratet. Direktoratet har ansvar for hele verdikjeden for helsedata, fra pasientinformasjonen registreres av fastleger og i sykehus, til bruk i analyser, forskning, kvalitetsforbedring og styring av helsetjenestene. Målet er at data som registreres én gang, kan brukes flere ganger – til nytte for både pasienter og samfunnet.
— Helsedirektoratet koordinerer arbeidet med oversettelsen av ICD-11 og den kommer til å være komplett før vi starter oppgraderingen. Vi er snart klare med kapittelet om psykisk helse. Helsedirektoratet anbefaler at oppgraderingen bør skje fagområde for fagområde, men hvordan vi definerer fagområdene er ikke avklart. Det pågår også et nordisk samarbeid der vi utveksler erfaringer, sier Sundlo.
Samarbeid med helse- og omsorgssektoren
Flere sentrale aktører – blant annet de regionale helseforetakene og Folkehelseinstituttet – har fått i oppdrag å kartlegge hvilke konsekvenser overgangen vil ha. Helsedirektoratet legger til rette for oppgraderingen, men helseforetak, kommuner og andre aktører vil få ansvar for innføringen selv. Rådene fra Helsedirektoratet er at sektoren:
- Gjør egne konsekvensanalyser
- Forbereder endringer i egne systemer, organisering og kompetanse
- Deltar i utprøving og dialog med Helsedirektoratet
- Følger rådene i den kommende nasjonale planen for oppgradering
Dette gjelder blant annet tekniske løsninger og journalsystemer, arbeidsprosesser for helsepersonell og ikke minst kvaliteten på helseinformasjonen. Anbefalingene i strategien skal fungere som et utgangspunkt for dette arbeidet. Kartleggingene vil igjen gi grunnlag for en nasjonal plan for oppgraderingen til ICD-11.