– Vi ser med uro på at så mange barn og unge nå får diagnosen ADHD, og at bruken av medisiner fortsetter å øke. De store forskjellene mellom ulike deler av landet viser at praksisen ikke er god nok, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
I rapporten som Helsedirektoratet har utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, fremgår det at direktoratet skal revidere retningslinjen for ADHD. Dette for å stille tydeligere krav til funksjonsvurdering, sikre at kommunene prøver ut tiltak før henvisning og for å harmonisere retningslinjen med nasjonalt pasientforløp og prioriteringsveilederen.
– Målet er å sikre at barn og unge får rett hjelp og at spesialisthelsetjenesten kan prioritere dem med størst behov. Vi tror også at det er en del overdiagnostisering innen dette området, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier Lofthus.
Må prioritere de alvorligst syke
Rapporten viser at barn og unge med ADHD nå utgjør en svært stor del av pasientene i barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner (BUP). Dette kan også ramme andre pasientgrupper som ikke får nødvendig spesialisert helsehjelp.
Helsedirektoratet foreslår derfor at kommunale tiltak styrkes slik at flere kan få tilbud lokalt. Når kommunene følger opp bedre, kan BUP prioritere de barna som har alvorlige og sammensatte utfordringer.
Rapporten peker på at mange barn med uro og konsentrasjonsvansker kan få god hjelp uten at de trenger en ADHD‑diagnose. Et funn er at barn i kommuner som investerer mer i råd‑ og veiledningstjenester, skolefritidsordning og aktivitetstilbud, har lavere forekomst av ADHD.
Direktoratet mener at kommunene må styrke lavterskeltilbudene sine og at foreldre og ansatte må få bedre veiledning og kompetanse. Tiltakene er i tråd med føringer gitt i regjeringens oppvekstmelding, og flere er allerede igangsatt.
I tillegg foreslår direktoratet at skoler må jobbe mer systematisk med tilrettelegging før det sendes en henvisning til spesialisthelsetjenesten.
– En diagnose skal ikke være eneste vei til hjelp. Mange barn kan få et bedre tilbud tidligere gjennom andre tiltak, sier Lofthus.
Trenger bedre tilpassing
En stadig større andel av ADHD‑utredningene skjer privat, spesielt for voksne pasienter. Direktoratet mener det trengs mer kunnskap om kvaliteten og omfanget i dette markedet.
I Sverige pågår det nå en større kartlegging av det private tilbudet, og Helsedirektoratet vil avvente resultatene fra denne kartleggingen før nye reguleringer foreslås. I 2024 besluttet regjeringen at private behandlere skal rapportere inn pasientdata, og det vil gi bedre oversikt.
Rapporten peker også på behovet for å gjøre samfunnet bedre tilpasset barn og unge som strever med konsentrasjon, uro og sensoriske utfordringer.
– Jeg mener vi trenger større aksept for at det er normalt med stor variasjon i barns utvikling. Barn og unge er forskjellige. Samfunnet må i større grad ta høyde for det, sier Lofthus.
Ved større grad av universell utforming i skoler og på fritidsarenaer, samt mer forutsigbarhet og struktur i hverdagen, kan flere barn og unge mestre hverdagen sin.
Bedre kunnskap om ADHD hos både barn og unge og i samfunnet generelt, vil bidra til en bedre forståelse av egne utfordringer og hvordan man kan møte disse på en god måte.
Mangler kunnskap
Helsedirektoratet understreker at det fortsatt er stor usikkerhet innen flere områder knyttet til ADHD. Noen barn har god nytte av medisiner, men blant det man ikke har god nok kunnskap om, er hva som er riktig nivå på forekomst av ADHD-diagnosen, hvor mange som trenger medisiner og hvilke tiltak som fungerer best for at barn skal fungere i det daglige.
– Vi vet heller ikke hvor mye økningen skyldes endringer i hvordan offentlige og private aktører gjør sine vurderinger. For å få svar på disse spørsmålene trengs det både mer forskning og bedre data. Det ønsker vi å få på plass for å gi gode anbefalinger framover, sier Lofthus.
Rapporten vil bli publisert på Helsedirektoratets nettsider i løpet av de nærmeste dagene.