Hovedbudskapet i retningslinjen er at det finnes virksom behandling av personlighetsforstyrrelser.
- Økt kompetanse om dette blant helsepersonell vil føre til at flere pasienter kan få behandling som er tilpasset lidelsen tidligere i forløpet. Det vil bidra til at pasientene får bedre livskvalitet, mindre subjektive plager, bedre mellommenneskelig fungering og generelt bedre fungering i hverdagen, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Marius Kurås Skram.
Formål
Nasjonal faglig retningslinje for oppdagelse, utredning og behandling av personer med personlighetsforstyrrelser inneholder syv anbefalinger.
- Formålet med denne retningslinjen er at pasienter med personlighetsforstyrrelse får kunnskapsbasert utredning og behandling. I tillegg er formålet å tilføre helsepersonell kunnskap om oppdagelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelse, sier Kurås Skram videre.
Bakgrunn
Bakgrunnen for denne retningslinjen er at personlighetsforstyrrelse er et alvorlig helseproblem forbundet med betydelig lidelse og mange tapte leveår for denne pasientgruppen. Vi har ikke tidligere har hatt noen normering av utredning og behandling av personlighetsforstryrrelser, og vi vet at det er uønsket variasjon i behandlingen av denne gruppen.
Det har stor betydning at mennesker med personlighetsforstyrrelser kan få bedre liv og bedre helse gjennom god behandling og godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Retningslinjen gjelder for alle typer personlighetsforstyrrelser. Dette er i tråd med anbefalinger gitt av en europeisk ekspertgruppe som gjennomgikk nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelse i europeiske land. Anbefalingene er avgrenset til oppdagelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser, og den tar høyde for de overordnede endringene i diagnostikk av personlighetsforstyrrelser som kommer med ICD-11.
Målgruppe
Retningslinjen gjelder pasienter i kommunal helse- og omsorgstjeneste, psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Retningslinjen er også relevant for somatiske sykehusavdelinger. I tillegg kan bruker- og pårørendeorganisasjoner og pasienter, pårørende og andre som har en nær relasjon til pasienter i denne målgruppen, ha nytte av innholdet.