Endometriose og adenomyose er sykdommer som rammer opptil én av ti kvinner.
Sykdommene kan gi store smerter relatert til menstruasjonssyklus, blødningsforstyrrelser, smerter ved samleie og ufrivillig barnløshet.
Pasientorganisasjoner og fagpersoner forteller at mange pasienter må vente lenge på riktig diagnose. Det er også store geografiske forskjeller i hvilket tilbud pasientene får.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet laget et forslag til en ny nasjonal retningslinje, som nå er sendt på høring.
Målet er å gi kvinner raskere og bedre helsehjelp på riktig nivå.
– Mange kvinner får redusert livskvalitet på grunn av smerter og blødninger som går ut over hverdagen, mulighet for deltagelse i skole, arbeid og sosiale aktiviteter. Samtidig vet vi at helsehjelpen varierer fra sted til sted. Retningslinjen skal bidra til et bedre og mer likeverdig tilbud, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
Skal gi trygghet til pasienter og pårørende
Bakgrunnen for arbeidet er Helsedirektoratets rapport Tiltak for å forbedre tilbudet til kvinner med endometriose - Helsedirektoratet som beskriver utfordringene ved organisering av dagens helsetjeneste, og foreslår konkrete forbedringer.
Flere studier viser at det ofte tar mange år fra symptomene starter til diagnosen stilles.
For noen blir plagene så store at de gir fravær fra skole, jobb og aktiviteter. Det rammer den enkelte og pårørende, men får også konsekvenser for samfunnet.
– Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er ofte de første i helsetjenesten som møter jenter og unge kvinner med disse plagene, gjerne på grunn av sterke menstruasjonssmerter. Retningslinjen skal bidra til at helsepersonell har rutiner og verktøy for å gi god informasjon og oppfølging, slik at både pasienten og pårørende får trygghet videre utredning og evt. behandling, sier Lofthus.
Mål om raskere diagnose
Retningslinjen, som nå sendes på høring, er laget med innspill fra en ekstern referansegruppe bestående av fagfolk fra sykehus, kommuner, fagorganisasjoner og pasientorganisasjoner.
Den skal bidra til at helsetjenesten raskere fanger opp hvem som har behov for utredning og oppfølging. Den beskriver også rutiner for når pasienten bør henvises videre i helsetjenesten.
Pasienten bør også få individuell vurdering av behov for ytterligere støtte som psykisk helsehjelp, fysioterapi, smertebehandling og sexologisk veiledning.
– Målet er at flere skal få riktig behandling tidligere. Det vil gi flere kvinner bedre funksjonsevne og livskvalitet, sier helsedirektør Lofthus.
Lenke til høring: