Hjernesykdommer gir store helseutfordringer og presser kommunale tjenester

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Først publisert: 15.01.2026 Siste faglige endring: 15.01.2026

Én av tre nordmenn får en hjernesykdom i løpet av livet og sykdommene er den største årsaken til at folk blir uføre. To nye rapporter viser at usynlige symptomer som tretthet og smerter gjør hverdagen vanskelig for dem som er rammet, og skaper utfordringer for kommunene når de skal vurdere behov for tjenester.

– Rapportene avdekker at hjernesykdommer reduserer livskvaliteten til svært mange. Det er viktig å øke bevissthet og kunnskap om helseutfordringer ved hjernesykdom, særlig de usynlige symptomene. Like viktig er samarbeid mellom helsemyndigheter, helsetjenestene, bruker- og pårørendeorganisasjoner og forskere for å utvikle effektive og samordnede tiltak for å heve livskvaliteten til personene som er rammet, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Mangler kompetanse om vurderinger

Én av tre nordmenn får en hjernesykdom i løpet av livet. Hjernesykdommer omfatter blant annet hjerneslag, MS, angst, rusavhengighet, hodepine, søvnsykdommer, demens og ADHD.

Sykdommene er den største årsaken til at folk blir uføre og står for nesten en tredel av alt helsetap i Norge. Hjernesykdommer er også den nest største årsaken til dødsfall i Norge.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Oslo Economics kartlagt helseutfordringer og sykdomsbyrde blant personer med hjernesykdom, og Menon Economics har undersøkt hvordan kommunale tildelingstjenester vurderer behov for helse- og omsorgstjenester.

Rapportene viser at usynlige symptomer er mest krevende å håndtere, både for den som er rammet av hjernesykdom og for tildelingstjenestene i kommunen. 

Blant funnene er:

  • 47 prosent av respondentene oppga at tretthet eller fatigue er et av de tre symptomene de kjenner mest på i hverdagen
  • 30 prosent oppga det samme for smerter i hode og nakke
  • Majoritet av respondentene opplever personlige og sosiale konsekvenser av å leve med hjernesykdom. Utfordringer med å delta i sosiale sammenhenger og en følelse av å være en byrde for dem rundt seg er noe de aller fleste rapporterer om.
  • Seks av ti saksbehandlere ved tildelingskontorer har ikke fått opplæring i vurdering av hjernesykdom. De som har fått opplæring opplever vurderingene som mindre krevende og har mindre tidspress.

 

Største kostnadsdriver i helsetjenesten

Nevrologiske og psykiske lidelser står for de største kostnadene i helsetjenesten, og frem mot 2050 er det ventet at utgiftene til nevrologiske lidelser vil øke mest av alle sykdomsområder.

Helse- og omsorgsdepartementet har stor oppmerksomhet på utfordringene. I løpet av første kvartal skal de lansere en ny hjernehelsestrategi som legger føringer for arbeidet med forebygging og behandling i de kommende årene.

– Omfanget av hjernesykdommer gjør det viktig å ta vare på hjernehelsen ved å forstå utfordringene bedre, forebygge og gi god oppfølging til dem som er rammet. Rapportene avdekker at det trengs kompetanseheving i kommunene om vurdering av hjernesykdom. Det er tiltak som kan gi brukerne bedre livskvalitet, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold